Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 115-119)
av Karl Rosén
Sammendrag

Den 29. juni 2005 avsa Høyesterett en dom om forholdet mellom eiendomsmeglerens ansvar og selgerens (oppdragsgiverens) ansvar overfor kjøperen av en eiendom. Høyesterett slår fast at kjøperen står fritt til å velge hvem han skal rette krav mot i en situasjon der både megler og selger er ansvarlige for et økonomisk tap. Megleren er således ikke subsidiært solidarisk ansvarlig, slik det fra visse hold har vært hevdet. I denne artikkelen analyseres dommens innhold og rekkevidde nærmere.

(side 139-170)
av Harald S. Kobbe
Vitenskapelig publikasjon
(side 171-180)
av Tore Lunde
Sammendrag

Artikkelen set søkjelys på endringa i tinglysingspraksis når det gjeld handheving av strøkservituttar – ei endring som har fått tilslutnad frå Høgsterett, jf. Rt. 2004 s. 883. Endringa medfører at søksmålsbyrda for handheving av strøkservituttar – særleg eldre servituttar – er overført til rettshavarane til slike servituttar. Artikkelen kommenterer og kritiserer denne avgjerda.

(side 181-187)
av Per Christian Grant Carlsen
Sammendrag

Feilaktig opplysning omkring boligareal – arealavvik/arealsvikt – er en gjenganger blant krav fra kjøper mot selger etter overdragelse av fast eiendom. Etter Høyesteretts dom av 14.5.2005, har man fått en noenlunde avklaring på hva som skal til for at det foreligger mangel etter avhl § 3-8 i arealavviksaker 1. Denne avklaringen har trolig medført at det i dag fremmes flere rettslig holdbare krav omkring arealavvik enn tidligere. Høyesteretts dom sier imidlertid ingenting om hvordan man skal utmåle prisavslag til kjøper der det konstateres mangelsmessig arealavvik2. Dette er fremdeles en kime til konflikt mellom selger og kjøper. Kjøper vil ofte fremme krav tilsvarende arealavviket i prosent, selger innvender at boligen ville hatt samme pris også med korrekt arealopplysning. Jeg vil her presentere noen tanker vedrørende utmåling av prisavslag i de tilfeller hvor det konstateres mangel grunnet feilaktig oppgitt boligareal. Jeg forholder meg kun til avvik i boligareal – BOA – da feilopplysninger omkring de øvrige målebegrepene BRA og BTA sjelden utgjør relevant mangel.

(side 188-192)
av Vibeke Løvold
Sammendrag

I denne spalten presenteres nyheter innenfor eiendomsretten, herunder nye lovvedtak og lovforslag og ny rettspraksis.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon