Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Den tredje boligsektor: Hva det kan bli, og hvorfor vi trenger det

A third housing sector in Norway: what it could be and why it is needed
Tidligere spesialrådgiver Byrådsavdeling for byutvikling, Oslo kommune

Den tredje boligsektor er et begrep som brukes i økende grad i debatter og om løsninger for en mer inkluderende boligpolitikk lokalt og nasjonalt. Denne tredje sektoren kan sies å være et alternativ til de to øvrige boligsektorene: 1) den store, kommersielle, markedsbaserte boligsektoren av eie- og leieboliger og 2) den mye mindre, offentlige boligsektoren rettet mot de mest vanskeligstilte gruppene. Samtidig er meningene delte om hva den tredje boligsektoren er, om den trengs, om den er et realistisk alternativ, og om hva den kan bidra med. Dette skyldes delvis at forståelsen av hva den tredje boligsektoren faktisk er, eller kan være, framstår som uklar i en norsk kontekst. I artikkelen ser jeg på definisjonen av en tredje boligsektor, drøfter hva slags rolle den kan spille, og gir eksempler på noen mindre kjente tiltak og tilnærminger i andre europeiske byer. Jeg viser til ulike temaer som med fordel kan utvikles innenfor rammen av en tredje boligsektor: ikke-kommersielle modeller, modig lederskap, bank- og låneordninger, eksperimentering og pilotering og kunnskap og kobling. I konklusjonen argumenterer jeg for en vid, men tydelig definert sektor som bør styrkes, og som vil ha positive følger for de øvrige boligsektorene, for beboere og for lokalsamfunn.

Nøkkelord: tredje boligsektor, inkluderende boligpolitikk, ikke-kommersielle boligløsninger, rimelige boliger

The third housing sector is a term that has increased in use when debating solutions for a more inclusive housing policy in Norwegian cities and nationwide. The third sector can be considered as an alternative to 1) homes, owned and rented, in the fully commercial market and 2) the much smaller number of homes administered by the public sector for those most in need. There is little consensus on what the third sector is and if it is needed at all, partly due to a lack of understanding of what it is, or rather what it could be, in a Norwegian context. In this article I look at how we might define a third housing sector, discuss what role it might play and provide examples of some lesser known approaches in European cities. I refer to a range of topics that can benefit from being collected under one third housing sector umbrella: asset-locked financial models, bold leadership, preferential banking and loan provisions, experimenting and piloting, and knowledge hubs. In conclusion, I argue for a wide but defined sector that can be supported as such, while simultaneously having positive impact for residents, communities and other all areas of housing policy.

Keywords: third housing sector, inclusive housing, affordable housing, non-profit housing

Noe mangler i bolig-Norge

Norges blanding av boligeiere i en markedsdrevet boligsektor, leietagere i et uforutsigbart privat marked og de få som får tildelt en kommunal bolig med tilhørende økonomisk støtte, kan ikke lenger beskrives som tilfredsstillende for alle. Dagens boligløsninger er ikke for alle – noe mangler, særlig i hovedstaden. Oslo er ikke alene med boligutfordringene sine: «Housing in many capital cities has become one of the most worrying and alarming issues of socio-economic inequality» (Pittini, 2017) men det som kanskje er unikt i Oslo, er a) mangelen på tydelig løsninger og framoverlent politikk samt b) en arena eller en samlingsplass hvor borgerne kan dele meninger og erfaringer knyttet til at noe må endres, og hvordan slik endring bør skje.

Det vokser gradvis fram alternativer til dagens kommunale og markedsstyrte boliger. «Den tredje boligsektor» har i økende grad oppstått som et samlebegrep for slike alternativer. I flere land er dette en tydelig definert del av en helhetlig boligpolitikk, ofte cirka 20 % av alle boliger, som verken er rettet mot de mest vanskeligstilte eller de rikeste. Disse boligene framskaffes gjennom nye former for partnerskap, ofte med involvering av lokalsamfunn, og med økonomiske modeller som er begrenset til reelle kostnader uten profitt, og som sørger for at eventuelt overskudd returneres til boligprosjektet (noe som også beskrives som ikke-kommersielle eller non-profit). Boligløsninger i denne «sektoren» går under ulike navn og har stor variasjon med hensyn til hva de innebærer, og de er gjenstand for økende interesse fra alle som vil bygge gode byer med nabolag hvor alle kan trives.

I 2018 arbeidet jeg i byrådsavdeling for byutvikling med utformingen av Oslo kommunes «Kunnskapsgrunnlag for en kommunal boligpolitikk» (referert som Kunnskapsgrunnlaget framover) (Oslo kommune, 2019a), som er en samling og analyse av alternativer for en utvidet politikk i retningen av en tredje sektor. Før det var jeg medforfatter av «Pilotbydel for gode boligsosiale løsninger» (Prosser, 2017). Jeg var da ansatt hos Områdeløft i bydel Gamle Oslo. Denne artikkelen har som mål å bygge videre på disse rapportene, bidra til å utforme rollen en tredje boligsektor kan ha framover, samt vise hvorfor den bør støttes.

Den tredje boligsektor: Hva er det? Hva kan det bli?

Oslo kommunes Kunnskapsgrunnlag definerte den tredje boligsektoren slik (Oslo kommune, 2019a):

Tredje boligsektor tilbyr boliger som ligger mellom det kommersielle markedet og de kommunale tilbudene og kan omfatte både eie- og leieboliger. Sektoren er preget av løsninger som gir trygghet og forutsigbarhet, rimeligere tilgang til bolig og en god miks av beboere både i de enkelte nabolag og i byen som helhet. Dette er en sektor som eksisterer i mange andre land, og som bør stimuleres til i Oslo.

Det at den tredje boligsektor defineres som å ligge mellom de kommunale og kommersielle sektorene, kan virke forvirrende. Ved hjelp av ulike tiltak og virkemidler kan man for eksempel bli støttet til å flytte direkte fra kommunale boliger til markedsstyrte boliger (både eie og leie) uten at man beveger seg inn i den tredje sektor. Det som er spennende med den tredje sektor, er at det åpner for et trygt og godt sted å bo og bli boende, hvis det er det man kan eller vil, som både ligger utenfor det kommersielle markedet og det offentlige tilbudet for de mest vanskeligstilte.

Dagens og framtidens tredje boligsektor er ikke, og kommer aldri til å være, én modell. Den eksisterer heller ikke isolert fra dagens kommunale og markedsstyrte sektorer. Hver sektor har betydelig påvirkning på de andre, og grensene mellom dem flyttes med tid og eksterne faktorer.

Potensielle beboere i tredje boligsektor inkluderer 1) de som ikke har råd til å kjøpe i dagens marked, 2) de som kanskje kunne kjøpe, men som over tid ikke har økonomisk mulighet til betjene et stort boliglån, 3) de som ønsker å bidra til, og delta i, alternative økonomiske- eller verdisystemer enn dem man finner innenfor dagens boligtilbud, og 4) de som av ulike årsaker ønsker å leie, eller deleie, framfor å eie utenfor den tradisjonelle private sektoren.

Figur 1

Den tredje boligsektor som et sted for alternative løsninger til markedsbaserte og kommunalt drevne boligløsninger. Det er mulig å bli boende i én sektor eller flytte fra den ene til den andre etter behov og ønske.

Med dette som utgangspunkt kan tredje boligsektor tenkes som et sted som ikke er:

  • boliger i kommunal regi for de mest vanskeligstilte (en sektor som bør opprettholdes og som det alltid vil være behov for)

  • boliger som følger den løpende prisveksten, og som svært mange osloboere ikke har sjans til å delta i

  • en samling av modeller og virkemidler for å bevege folk fra kommunale botilbud eller private utleieboliger til eierlinja i markedsdrevet regi (Figur 1, pil fra 2 til 1)

  • litt (0–15 %) billigere boliger i en markedsdrevet boligsektor, for eksempel OBOS BoStart

  • begrenset til nye modeller for boliger i offentlig regi (Hermstad, 2020)

  • boliger med nye former for deling og kommunale rom uten at disse frikobles fra markedsstyrt prisvekst, eksempler er Vindmøllebakken Gaining by Sharing, OBOS Living Lab.

Figur 2

Grafisk begrepsforklaring i en helhetlig boligpolitikk (Oslo kommune, 2019a). Den tredje boligsektoren er her framstilt mellom sektorene, men bør heller tolkes slik den er illustrert i Figur 1. Definisjon av alle begrepene står på side 150 i Kunnskapsgrunnlaget (Oslo kommune, 2019a)

Tredje boligsektor slik den presenteres i denne artikkelen, kan innebære:

  • ikke-kommersielle løsninger – hvor drift er kostnadsbestemt og eventuell profitt pløyes tilbake til boligene med mål om å tilby rimelige boliger folk har råd til – både leie og eie

  • innovative løsninger med rom for stort mangfold og nye former for partnerskap for å tilby boliger som kan kjøpes og beholdes permanent langt under markedspris (15 % lavere eller mer)

  • deleierskap i non profit-organisasjoner eller non profit-drevne boliger

Følgende ordninger kan kanskje innlemmes, avhengig av hvordan de blir brukt. De diskuteres med fordel som en del av den tredje boligsektoren, selv om noen deler av løsningene ligger utenfor:

  • Leie til eie når det er brukt for å gå fra kommunale boliger til markedsdrevne boligløsninger kan sies å være utenfor den tredje sektor, mens å gå fra leie til eie i ikke-kommersielle løsninger har mer tilhørighet.

  • Start-lån er ikke en tredje sektor-løsning hvis den kun brukes til å bevege folk fra kommunale til markedsdrevne boligløsninger, men kan være det hvis den bidrar til etableringer i ikke-kommersielle løsninger hvor subsidier ikke mistes til markedet.

  • Leie innenfor det private profittdrevne markedet er ikke en del av definisjonen, men modeller og lærdom fra utleie i tredje sektor kan brukes til å påvirke og vise vei.

  • En tilnærming til byutvikling og boliger med mål om å inkludere alle gjennom et mangfoldig boligtilbud som unngår segregering, tjener sannsynligvis på å ha en viss prosent av tredje boligsektor-løsninger, men trenger ikke å ha det.

Kunnskapsbehov om en tredje boligsektor

Kunnskapsgrunnlaget (Oslo kommune, 2019a) påpekte behovet for kompetanseheving blant offentlig ansatte og politikere (s. 14). Men etter de første aktive faser og oppfølging kan en rapport legges i en skuff eller bli gjemt bak en tittel som gjør at den ikke dukker opp under et internettsøk på «tredje boligsektor». Dette gjelder for mange lignende rapporter og debattinnlegg og forsterkes av at sentrale personer beveger seg inn og ut av feltet.

Kunnskapsgrunnlaget samlet mye kunnskap av relevans for en tredje boligsektor: korte oppsummeringer av litteratur og rapporter, eksempler og oversikter fra andre kommuner i Norge og flere europeiske land, innspill fra rundebordmøter med nøkkelaktører på boligfeltet, interessenter, intervjuer med beboere som erfarer utfordringer med boligsituasjonen i Oslo, og vedlegg fra eksterne aktører om spesifikke saker.

Byrådssaken «Nye veier til egne boliger» (Oslo kommune, 2019b) ble fremmet på basis av Kunnskapsgrunnlaget. Men under lanseringen sa byrådslederen at «vi skal lage nye veier inn i boligmarkedet», noe som reflekterer tankesettet om at alle må inn i den nåværende kommersielle markedsdrevne boligsektoren. Eierlinja er god politikk, men det er plass til mer. En tredje boligsektor gir rom for permanente ikke-kommersielle løsninger og alternative økonomiske og sosiale levemåter som en del av befolkningen etterspør og vil trives med.

Denne artikkelen viser til noen av eksemplene som står i Kunnskapsgrunnlaget, men som ikke ble reflektert i byrådssaken. Artikkelen er også en tydeliggjøring av rollen tredje boligsektor kan ta utover temaer som boligpolitikk i Wien og Zürich, leie-til-eie, behov for å se på skatteinsentiver og effekten av økt boligbygging, som er godt beskrevet i flere artikler, debattinnlegg, bøker (Gitmark, 2020; Gyberg, 2019) og masteroppgaver (Dudani, 2020; Lundbakk, 2020; Christiansen, 2020), og som også former rammeverket for sektoren.

Det bør også nevnes at Norges boligpolitikk og rom for endringer ikke er uavhengig av et bredere rammeverk på EU-nivå, men også at pilotering og forskninger er i gang på europeisk nivå for å skape «motvekt til kommersiell boligspekulasjon og måten den befester sosial ulikhet i samfunnet på» (Oslo kommune, 2019a, s. 60).

Trenger Norge en tredje boligsektor?

Å påstå at det i dag er behov for et utvidet rom for rettferdige og inkluderende boligløsninger, er ikke det samme som å si at dette aldri fantes eller ikke kan oppstå igjen. Som Lars Aasen sier (Aasen, 2019):

Det blir ofte sagt at Norge er ett av få moderne land som mangler en tredje boligsektor. Det er sant, men det er også bare halve historien. For vi hadde en ekstremt velutviklet 3. boligsektor. Vi hadde et stort, nasjonalt, subsidiert, pris- og omsetningsregulert boligmarked som utgjorde nesten hver femte bolig i landet. Den kooperative boligsektoren var en kombinasjon av eie og leie, og fungerte i det store og hele som en rimelig og ryddig inngangsbillett til en trygg og god bolig. Ikke alt var perfekt, men i stedet for å rydde opp i det som ikke fungerte, tok vi en u-sving. Boligkooperasjonen ble ofret til fordel for markedskreftene med velvillig støtte fra kooperasjonen selv. Partiet Høyre har tatt æren for prosessen, men det er senere godt dokumentert at de aldri ville klart dette uten Arbeiderpartiets mer eller mindre stilltiende aksept. I dag framstår markedsliberaliseringen av boligkooperasjonen mer og mer som den største boligpolitiske tabben i moderne tid.

Med referanse til u-svingen i feil retning beskrevet over må vi nå stille spørsmålet: Bør og kan vi ta en ny u-sving, denne gangen med lærdom fra det som Norge én gang hadde, blandet med ny kunnskap og nye behov? For å klare det må veien videre bygges underveis via eksperimentering, forskning, kompetansebygging og endringer i regler og rammeverk samt modig ledelse, nye narrativer og skifter i folks tankesett.

Tredje boligsektor: samlingsplass for alternative løsninger og eksempler på hva det kan bli

Den tredje boligsektor trengs som en slags konseptuell beholder eller samlingsplass hvor kunnskap kan samles, kriteria kan defineres, debatt kan holdes og løsninger kan oppstå. Lekkasjer fra denne beholderen kan føre til inspirasjon, modeller og «vippe»-virkemidler (for å hjelpe inn i en eierlinje, for eksempel). Politikerne kan kun satse på enkeltprosjekter innenfor tredje boligsektor, og på sektoren selv, hvis de vet cirka hvor grensene går. Forskere kan på samme måte sette i gang evaluering og tilbakemelding om hva som fungerer. Samlingsplassen gir et sted å sette i gang med nytenkning og nyskapning med mulighet for å prøve og feile.

Det kan tenkes at den tredje boligsektoren er en stor samlingsplass, og den består av flere små møteplasser – på personlig og tematisk skala. Artikkelen fokuserer på fem av disse (ikke-kommersielle modeller, lederskap, låneordninger, pilotering og kunnskap) samt tredje boligsektors utvidede rolle ved å se bolig som en tydeligere del av folkehelse, sosial bærekraft og lokalsamfunnsutvikling og som rom for utvikling av billigere og mer stabile leiemodeller.

Andre temaer som skatt, leiemodeller, tomtepolitikk og delingskultur er ikke tatt med her.

Samlingsplass for ikke-kommersielle boligorganisasjoner

Er den tredje boligsektoren synonymt med «ikke-kommersielle» løsninger? Det er i hvert fall en sentral del av debatten og samlingsplassens grenser. Ikke-kommersiell betyr at selv om modellen er profitt-genererende med overskudd, kan det ikke betales aksjeutbytte eller være slik at noen få eiere tjener grovt ved salg av organisasjonen eller selskapet bak. Det er heller ikke markedet som styrer prisene til salg og utleie, men heller de reelle kostnadene. I denne delen av beholderen kan mye diskuteres, og eksempelsamlinger kan gi god oversikt over disse (Prosser, 2017; Oslo kommune, 2019a).

Samlingsplass for radikalt, visjonært og modig lederskap

Tredje boligsektor er et sted hvor politikerne kan satse – og vinne. Men det kreves mot, visjon og kompetanse både om sektoren og om lederstil – som å inkludere flere aktører i en felles satsing, ta risikoen ved å inkludere grasrotsorganisasjoner og noen ganger ved å ta store økonomiske inngrep.

Barcelona, London, Berlin og Paris har de siste fem årene hatt ordførere, byrådsledere og lokalpolitikere som har tatt grep med utgangspunkt i et økende behov for en mer inkluderende boligpolitikk. Ofte er det folket som har satt krav og demonstrert helt til lederne reagerte. Betydningsfulle beslutninger har blitt tatt i alle byene i perioder med stort politisk press og lite midler.

Samlingsplass for nytenkning rundt bank og låneordninger

Å tenke kreativ og nytt rundt hvem som får rimelige lån, subsidier eller investeringer, kan være avgjørende for en tredje boligsektor. Den potensielle effekten skapt av fond og investeringer dedikert til en tredje boligsektor er stort. Flere land har tatt radikale grep de siste årene og etablert nye mekanismer, eller styrket gamle, for å sørge for at den nasjonale boligpolitikken legger til rette for boliger folk flest har råd til.

I Norge er det de vanlige bankene som styrer huslån etter Finanstilsynets retningslinjer og dagens politiske lov, uten mulighet til å gi tredje boligløsninger fordelaktige vilkår. Husbanken er en unik og betydningsfull aktør med virkemidler som startlån og grunnlån til disposisjon. Begge ordninger kunne utvides i omfang, men også i hvordan de kobles til bolig heller enn person for å sørge for permanente rimelige løsninger. Flere har foreslått en forsterket og videreutviklet rolle som boligsosial støttespiller for kommuner og dermed beboere (Oslo kommune, 2019a; Gitmark, 2020; Aasen, 2019). Kompetansemidlene fra Husbanken har også en viktig rolle i å støtte spirende ideer og initiativer som med fordel kunne økes betraktelig for å støtte en samlingsplass eller senter for kunnskap og kompetanse.

Samlingsplass for eksperimentering og pilotering

Pilotering er en viktig metodikk for å utvikle en tredje boligsektor som passer og fungerer i Norge. Gjennom konkurranse, eksperimentering, iterativ prøving og masse evaluering og læring kan gode boliger til alle utvikles. Men det trengs en samlingsplass for å samle alle de gode lærdommene som fins, ikke nødvendigvis hos en institusjon, men under en paraply med en felles kode for å koble dem – den tredje bolig sektor kan ta den rollen.

Tre modeller skal nå prøves i Oslo (Oslo kommune, 2019b), med varierende tilhørighet til en tredje boligsektor, men de er tilsynelatende ikke koblet til et større økosystem av kunnskap, evaluering og beboerinvolvering. For å få til en vellykket pilotering bør kommunen satse på dette.

Samlingsplass for kompetanse og kobling

Kunnskap om hvordan man kan drive en mer inkluderende boligpolitikk og muligheter for kursing og kobling bør samles og være lett tilgjengelig for folk flest, akademikere, politikere og media. Mulige aktiviteter i et norsk «kompetansesenter for tredje boligsektor» kunne være: kurs og kompetanseheving for politikere, innbyggere og private utbyggere; kommunikasjon og formidling av eksempler og læring; innhenting av kunnskap fra bydelene; innhenting av kunnskap fra utlandet; kartlegging av utleiemarkedet; måling og dokumentasjon av sosial merverdi (social impact) knyttet til iverksetting av en politikk for tredje boligsektor; samarbeid med andre sentre.

Utvidet rolle: Bolig som en del av folkehelse, sosial bærekraft og lokalsamfunnsutvikling

Behovet for en tredje boligsektor har direkte kobling til by- og samfunnsutvikling for lokalmiljøene vi vil ha. Politikk som fører til segregering, er uheldig: Nabolagseffekter er betydelige, mange utsatte boligområder har ikke levende førsteetasjer som bidrar til trygghet og trivsel, og rike nabolag har ikke blandet boligtypologi. Alt dette er et hindre for daglig kontakt mellom beboere som kunne ført til mer empati, toleranse og glede i et mangfold som framtiden vår er avhengig av.

Avhengig av behov og ressurser kan den foreslåtte samlingsplassen bruke stedsanalyser og andre kartleggingsverktøy for å se etter hvilke boliger som mangler og hvilke som bør bygges for å få et mangfoldig nærmiljø.

Å bo til leie: billigere og med mulighet for stabilitet

Det private utleiemarkedet kommer til å bli en betydelig del av boligtilbudet i Norge framover. I dag har det et omfang som varierer fra 50 % i noen av Oslos bydeler til 15 % i andre deler av landet. Den tredje boligsektoren åpner for diskusjoner om hvordan man kan jobbe for langsiktig trygghet, boligkvalitet ut fra egnedefinerte kriteria (innenfor en minimumsstandard) og priser som er ikke styrt av profittdrevne modeller. Noen påstår at de store profesjonelle utleierne er løsningen, og at alle andre må disinsentiveres. Eksempler på alternative tilnærminger fins, og selv om de omfatter positive tiltak utenfor den tredje boligsektor, kan den tredje boligsektor som samlingsplass vise veien og påvirke i rettferdige retninger.

Konklusjoner

Den tredje boligsektor kan defineres som boliger som ligger ved siden av det kommersielle markedet og de kommunale tilbudene og som kan omfatte både eie- og leieboliger. Den tredje boligsektor er preget av løsninger som gir trygghet og forutsigbarhet, rimeligere boliger, ikke-kommersielle løsninger og boliger som bidrar til en god miks av beboere både i de enkelte nabolag og i byer eller områder som helhet.

En tredje boligsektor kan ta rollen som en samlingsplass for å samle ideer, nytenkning, pilotering, forskningsresultater og retorikk rundt ikke-kommersielle, inkluderende, rimelige, beboerdrevne og alternative boligløsninger. Med en slik samlingsplass og med tydeligere grenser for hva som er innenfor den tredje boligsektor, kan modige avgjørelser tas og demokratiske prosesser forankres.

En tredje sektor kan satses videre på ved å:

  1. etablere en fysisk og retorisk samlingsplass for kunnskap og kobling av ressurser.

  2. utvide pilotering som er tilpasset lokale ressurser og behov, og ved å inkludere læring og evaluering i pilotering

  3. gi langsiktig støtte til spirene som gror, men som foreløpig ikke blomstrer

  4. ta radikale grep som sørger for løsninger utenfor markedsstyrte boliger

  5. stemme for og heie fram modige tankesett som samler og satser på flere løsninger samtidig, heller enn ha én politikk for alle

Om artikkelen

Takk til Oslo kommune, Husbanken, tidligere kolleger (Mariken Vinje og Jon Carlsen spesielt) og alle andre som var med på å skrive Kunnskapsgrunnlaget. Takk også til Ingar Brattbakk, som har hjulpet med å få artikkelen trygt i havn, og Ole Pedersen for kloke innspill.

Litteratur

Aasen, L. (2019). Den tredje boligsektor – en mulig løsning? Vårt Oslo. Hentet fra: https://vartoslo.no/boligpolitikk-hele-oslo-husbanken/den-tredje-boligsektor-en-mulig-losning/200356

Christiansen, I. M. (2020). Boligeierne og marginalene: en studie av de ikke-kommersielle boliginitiativene til Tøyen Boligbyggelag og Oslobyrådet. Masteroppgave, Universitetet i Bergen. Hentet fra: http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/23756/masterthesis_Ina%20Marie%20Christiansen.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Dudani, P. (2020). Wealth to Well-being. A systems exploration in imagining alternatives within housing in Norway. Masteroppgave, Arkitektur- og designhøyskole i Oslo. Hentet fra: https://aho.brage.unit.no/aho-xmlui/handle/11250/2682171

Gitmark, H. (2020). Det norske hjem, fra velferdsgode til spekulasjonsobjekt. Oslo: Res publica.

Gyberg, K. (2019). Boligdrømmen. Hvordan sikre alle et godt sted å bo. Oslo: Forlaget Manifest.

Hermstad, A. (2020). Aftenposten podcast. Forklart: Hva er en tredje bolig sektor? Hentet fra: https://podtail.com/podcast/forklart/hva-er-en-tredje-boligsektor/

Lundbakk, H. (2020). Alternative boligløsninger – medvirkning og delvis selvbygging. Masteroppgave, NTNU.

Pittini, A. mfl. (2017). The State of Housing in the EU 2017. Housing Europe. Hentet fra: https://www.housingeurope.eu/resource-1000/the-state-of-housing-in-the-eu-2017

Prosser, S., Pedersen, O., Eriksen, A. mfl. (2017). Pilotbydel for gode boligsosiale løsninger. Oslo kommune, Bydel Gamle Oslo. Hentet fra: https://issuu.com/omradeloft/docs/pilotbydel_for_gode_boligsosiale_lo/16

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon