Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-31)
av Ingar Brattbakk
SammendragEngelsk sammendrag

Boforhold har betydning for barnefamiliers situasjon og er en viktig faktor i barns oppvekstmiljø. Å bo trangt er en faktor som kan påvirke muligheten for ro og hvile, livsutfoldelse og kan gi familiestress. I Norge vet vi relativt mye om hvor mye plass vi disponerer i hjemmene våre, og hvordan romsligheten varierer mellom ulike grupper. Barnefamilier med lavinntekt er ofte mest trangbodde, men vi vet mindre om hvordan trangboddheten oppleves og påvirker hverdagslivet deres. Nedstengningen av Norge knyttet til koronapandemien i deler av mars og april 2020 førte til store endringer i hverdagslivet da de fleste tilbrakte mye mer tid hjemme enn vanlig fordi barnehager, skoler og mange arbeidsplasser enten stengte eller man ble oppfordret til å ha hjemmekontor. Vi ble en nasjon av hjemmesittere. En naturlig følge av dette var at hjemmet og boforholdene ble viktigere. Hvordan opplevde barnefamiliene denne situasjonen? Hvordan preget restriksjonene hverdagslivet til barna og foreldrene, og hvilken betydning har trangboddhet og andre typer ressurser hatt? Artikkelen undersøker disse spørsmålene basert på en nettbasert survey (N = 602) til alle familier med barn i barnehager i et forstadsområde med en sosioøkonomisk og etnisk mangfoldig befolkning, og med konsentrasjon av en rekke levekårsutfordringer og utbredt trangboddhet ut fra nasjonale standarder. Ved å benytte koronasitasjonen som en linse for å studere barnefamiliers situasjon gir studien ny innsikt i hverdagsliv og boforhold for et bredt spekter av barnefamilier, med særlig fokus på dem som bor trangt. Funnene viser en tydelig opphopning av levekårsutfordringer hos trangbodde familier og at de skiller seg fra øvrige hushold på en uheldig måte gjennom et begrenset mulighetsrom for digitale møter og nettbruk, aktivisering og livsutfoldelse for barna, mobilitet, isolasjon fra naboer og bekjente og økt familiestress knyttet til trengsel og økonomiske bekymringer. Samtidig har de næreste familie- og vennebåndene blitt aktivert og styrket mer hos de trangbodde familiene enn de øvrige i en situasjon med nedstengning av velferdsstatens tilbud.

Housing conditions matter for families with children and are an important aspect of childhood environment. Crowding may affect the possibility for rest, private life and family stress. Knowledge about how much space we dispose of in our homes, and how spaciousness varies between different groups, are well established in Norway. Low-income families with children are often the most overcrowded, but we know less about how crowding is experienced and how it affects families’ daily lives. The Norwegian COVID-19 lockdown in March and April 2020 led to major changes in daily life as most people spent much more time at home due to the closure of kindergartens and schools and as many workplaces and businesses either closed or introduced working from home for their employees. Consequently, the home and the housing conditions became more important as adults and children spent almost all their time at home. How did families with children experience this situation? How did the COVID-19 restrictions shape the daily lives of children and parents, and what was the importance of crowding and other resources? The paper explores these questions based on an online survey (N = 602) targeting all families with children attending kindergartens in an ethnically and socio-economically diverse suburban district of Oslo facing challenging living conditions and overcrowding according to national standards. By using the COVID-19 lockdown as a lens to study the situation of families with children, the study offers new insights into the daily lives and housing conditions of a broad spectrum of families, especially focused on the crowded ones. We find a clear concentration of challenging living conditions in crowded families, and they differ significantly from other households by restricted opportunity structures for digital meetings and internet access, children’s activation, mobility, isolation from neighbours, and increased family stress due to crowding and worries over economic concerns. At the same time, in a period of withdrawal of welfare state services, the closest family and friend relationships have been activated and strengthened more among crowded families than among others.

Åpen tilgang
Lykken ved å eie sin bolig
Tilfredshet og sosial integrasjon blant eiere og leietakere
Vitenskapelig publikasjon
(side 32-50)
av Evelyn Dyb
SammendragEngelsk sammendrag

I boligeierlandet Norge er boligetablering synonymt med å eie sin egen bolig. Diskursen om «å komme inn på boligmarkedet» dreier seg utelukkende om å kjøpe sin første bolig og starte en forventet oppadgående boligkarriere. Nærmere 80 prosent av norske husholdninger er boligeiere. En ikke uvesentlig andel på over 20 prosent befinner seg i leiemarkedet i kortere eller lengre perioder, og noen er leietakere gjennom hele livsløpet. Artikkelen presenterer og drøfter funn fra en survey til et utvalg respondenter som var leietakere og tilhørte lavinntektshusholdninger i 2008. Surveyen ble gjennomført i 2017. Da var to av tre blitt boligeiere. Data fra surveyen er supplert med registerdata som beskriver respondentene gjennom inntektsutvikling samt utdanning, innvandringsstatus, husholdningstype og flytting i perioden etter 2008. Analyse av data fra surveyen er inndelt etter eiere og leietakere i den private og kommunale leiesektoren, og gir innsikt i hvordan disse gruppene selv vurderer sin bolig og boligsituasjon, og hvorvidt det å eie sin bolig gir det beste grunnlaget for sosial integrasjon og tilhørighet. En antakelse om at lykken er å eie sin egen bolig, blir delvis bekreftet, men påstanden blir nyansert.

In the homeowner country of Norway, entry into the housing market is synonymous with becoming a homeowner. The discourse around «entering the housing market» is solely about buying a first home and starting an expected upward homeowning career. Almost 80 percent of Norwegian households are homeowners. A significant share of more than 20 per cent is in the rental market for shorter or longer periods, and some are tenants throughout their lifetime. The article presents and discusses findings from a survey of a sample of respondents who were tenants and belonged to low-income households in 2008. The survey was conducted in 2017. By then, two out of three had become homeowners. Data from the survey are supplemented by register data describing respondents through income development as well as education, immigration status, household type and relocation in the period after 2008. Analysis of data from the survey is grouped into owners and tenants in the private and municipal rental sector, and provides insight into how these groups themselves assess their housing and housing conditions, and whether owning their property provides the best basis for social integration and belonging. An assumption that homeownership increases happiness is partially confirmed, but the claim is nuanced.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 51-69)
av Jonas Dahl & Theis Theisen
SammendragEngelsk sammendrag

Siden 1974 har norske kommuner hatt adgang til å innføre boplikt for eiendommer som er eller har vært i bruk som helårsbolig. Ordningen har helt siden den ble innført, vært svært omstridt. Vi undersøker hvordan boplikt påvirker boligprisene. Geografisk avgrenser vi oss til kystkommuner på Sørlandet, der mange som har sin faste bopel andre steder i landet, etterspør fritidsbolig. Uten boplikt kan helårsboliger bli kjøpt opp for å bli brukt som fritidsboliger. Den empiriske analysen, basert på data fra fire sørlandskommuner, hvorav den største kommunen, Arendal, opphevet boplikten i 2014, viser at prisene i kystsonen økte da boplikten ble opphevet.

Since 1974, Norwegian municipalities have had the option to adopt a law imposing residence requirements for properties that are or have been used as permanent dwellings. This has been under debate ever since it became possible to introduce residence requirements. We examine how residence requirements impact housing prices. Geographically, we delimit attention to municipalities on the southern coast of Norway, where many who have their main dwelling in other parts of the country have or are looking for vacation dwellings. In the absence of residence requirements, dwellings that according to the zoning laws are regulated to be used as permanent dwellings may be purchased to be used as vacation homes. The empirical analysis is based on data from four municipalities on the southern coast, of which the largest, Arendal, abolished residence requirements in 2014. The results show that prices in the coastal zone increased after residence requirements were abandoned.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 70-86)
av Håvard Aaslund
SammendragEngelsk sammendrag

Teori om sosiale bevegelser viser at for at kollektiv handling skal vokse fram, er det viktig med tilknytning til eksisterende organisasjoner. Verdien av brukermedvirkning understrekes i offentlige dokumenter om boligsosialt arbeid for de mest vanskeligstilte. Samtidig eksisterer det få mikrostudier av medvirkning i boligfeltet og frivillig sektors rolle i arbeidet. Artikkelen tar utgangspunkt i et aksjonsforskningsprosjekt som forsøkte å etablere et egenorganisert botilbud for bostedsløse, og spør: Hvordan kan frivillige organisasjoner bidra til å fremme og hemme egenorganisering blant bostedsløse?

Prosjektet ble initiert av mennesker uten egen bolig på en akuttovernatting. Det ble organisert i samarbeid mellom framtidige beboere, en frivillig organisasjon og forskeren. Forskeren deltok i å utvikle prosjektet, og hadde hovedansvaret for forskningen. Artikkelen baserer seg på feltnotater, intervjuer og dokumenter innhentet over fire år. Data er analysert i samarbeid med beboerne i prosjektet. Teorier om egenorganisering og ressursmobilisering danner teoretisk ramme for diskusjonen.

Samarbeidet avdekket at relasjonen mellom deltakerne, forskeren og organisasjonen endret seg gjennom prosessen. Graden av medvirkning var særlig høy i prosjektets førfase. Mobilisering av ressurser og tilknytning til organisasjonens nettverk spilte en viktig rolle i tilblivelsesfasen. Dette ledet til mer formaliserte strukturer for å sikre medvirkning, mens koordinering og ledelse av ressurser ble sentralisert. I modningsfasen viste prosjektet gode resultater og mer bruk av deltakernes ressurser. Samtidig bidro uklarhet om maktforhold og medvirkning til barrierer, og til at prosjektet ble avsluttet.

Studien viser at det ligger muligheter for innovasjon i økt medvirkning, men at slike prosesser er avhengige av ressurser og samarbeid med hjelpeapparat, organisasjoner og allierte. Samtidig synliggjør studien utfordringer knyttet til forståelsen av medvirkning i boligpolitikken. Ved å overse betydningen av makt og ressurser, midlertidigheten i prosjektorganisering og frivillige organisasjoners dobbeltrolle som både tjenesteyter og talerør for vanskeligstilte, står medvirkning i fare for å tømmes for egentlig innhold og bidra til kooptering av egenorganisert motstand snarere enn styrket medborgerskap.

Social movement theory emphasizes the importance of connecting with existing organizations in mobilizing for collective action. User participation is emphasized in policy documents on housing for the most disadvantaged. Still, there are few micro-studies of participation and the role of the voluntary sector in housing. The article is based on an action research project that sought to establish a self-organized housing solution for the homeless, and asks: How can voluntary organizations help promote and inhibit self-organization among homeless people?

The project was initiated by homeless people in an emergency shelter. It was organized in collaboration between future residents, a voluntary organization and the researcher. The researcher participated in the development of the project and held the main responsibility for the research. The article is based on field notes, interviews and documents obtained over four years. Data has been analyzed in collaboration with the residents of the project. Theories of self-organization and resource mobilization provide a theoretical framework for the discussion.

The collaboration revealed that the relationship between the participants, the researcher and the organization changed throughout the process. The degree of participation was particularly high in the project’s early phase. Resource mobilization and connection to the organization’s networks played an important role in the creating phase. This led to more formalized structures of participation, while centralizing coordination and resource management. During the maturity phase, the project showed good results and further use of the participants’ resources. At the same time, ambiguous power relations contributed to barriers, and to ending the project.

The study shows opportunities for innovation in participation, but also that such processes depend on resources and cooperation with service providers, organizations and allies. At the same time, challenges related to the understanding of participation in housing policy are highlighted. By neglecting the importance of power and resources, the temporality of project organization and the dual role of voluntary organizations as both service provider and voice for the disadvantaged, participation is at risk of being drained of actual content and contributing to co-opting self-organized resistance rather than strengthened citizenship.

Åpen tilgang
(side 87-98)
av Svein Johansen
SammendragEngelsk sammendrag

Forskningsplattformen microdata.no fra NSD – Norsk senter for forskningsdata (heretter NSD) og Statistisk sentralbyrå (SSB) gir forskere og studenter umiddelbar online tilgang til registerdata. Plattformen ble lansert i mai 2018 med data om befolkning, utdanning, inntekt, sysselsetting og trygd for nær 11 millioner personer – alle som har eller har hatt permanent eller midlertidig norsk fødselsnummer. Den er nå utvidet med data om husholdninger og boforhold. Denne artikkelen gir en komplett oversikt over variablene som inngår, og beskriver husholdningsdefinisjonen som gjelder. Dataene har person som enhetstype. De kan aggregeres til husholdninger.

microdata.no er en unik distribusjonsplattform, også internasjonalt. Ingen andre systemer gir direkte, online tilgang til mikrodata for et helt lands befolkning over tid og lar brukerne bruke dem til hva de vil. Det kreves ingen søknader eller godkjente prosjekt, brukerne lager arbeidsfiler der data kan kobles uten begrensninger og deles fritt ved å dele skriptet som etablerer dem.

Dette er mulig fordi microdata.no er metadatadrevet. Data forlater aldri SSB, og brukerne ser ikke individopplysningene, bare metadata. Ved hjelp av disse metadataene lager brukerne populasjoner som de legger data på og analyserer. Resultatet av analysene går gjennom innebygde konfidensialitetsfilter.

Denne måten å arbeide med data på vil virke uvant, og det er viktig å forstå hvilken virkning konfidensialiseringsmekanismene har for tolkningen av resultatene. I tilfeller der forskningen er avhengig av tilgang til synlige individdata, vil det selvfølgelig fortsatt være mulig å søke om tradisjonelt utlån.

NSD og SSB utvikler fortløpende analysefunksjonaliteten og datatilfanget i microdata.no, og i annet kvartal 2020 starter et fireårig videreutviklingsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet vil gjøre microdata.no til en nasjonal tilgangsplattform for registerdata fra flere kilder enn SSB, og det vil bli mulig for forskere å laste opp sine egne data på plattformen.

The research service microdata.no from NSD – Norwegian Centre for Research Data (NSD) and Statistics Norway (SN) offers researchers and students instant online access to register data. At its launch in 2018, the service contained data on population, education, income, the labour market and welfare benefits for close to 11 million people – everyone who has ever been assigned a national ID. Now microdata.no is being expanded with data on households and housing conditions. The article provides a complete list of the variables available on these two topics and describes the household definition applied. Unit type is person.

microdata.no is internationally unique, offering instant online access to microdata for an entire national population over time, and allowing users unlimited research use. Neither applications nor approved projects are needed. The users compose their own work files, and data may be merged and shared without restrictions by sharing the script that created them.

This access regime is possible because microdata.no is metadata driven. Data never leave SN and are invisible to the users. All they see are the metadata. Through this means they create populations, add data and perform their analyses. All output is filtered through a built-in Statistical Disclosure System (SDC).

Users may be unaccustomed to metadata-driven work procedures, and it may seem demanding to grasp how the SDC influences conclusions. Where these obstacles make it necessary, there will still be an option to apply for access to indirectly identifiable data files.

NSD and SN are developing functionality and data scope in microdata.no on an ongoing basis, and in Q2 2020 they begin a four-year development project financed by the Norwegian Research Council. The project will extend microdata.no to a national access platform for register data from third-party sources, and it will enable researchers to upload their own data to the platform.

Kommentar
Åpen tilgang
My favourite boligkvalitets-things
(fritt etter Julie Andrews i Sound of Music)
(side 99-102)
av Tina Therese Larsen
Minneord
Åpen tilgang
(side 103-104)
av Lars Gulbrandsen

Tidsskrift for boligforskning

1-2020, årgang 3

https://www.idunn.no/tidsskrift_for_boligforskning

Tidsskrift for boligforskning er et tverrfaglig, vitenskapelig tidsskrift som omhandler alle sider ved boligfeltet i Norge sett fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Tidsskriftet henvender seg primært til forskere, forvaltning og næringsliv, men også et allment interessert publikum. Tidsskriftet har som mål å utgi og formidle den fremste forskningen på fagfeltet.

 

ANSVARLIG REDAKTØR

Kim Christian Astrup, forsker II, OsloMet – storbyuniversitetet

 

ØVRIG REDAKSJON

Ingar Brattbakk, forsker III, OsloMet – storbyuniversitetet

Katja Johannessen, spesialkonsulent II i Oslo kommune  

Jardar Sørvoll, forsker ll, NOVA OsloMet

 

REDAKSJONSSEKRETÆR

Aud Aasen

 

REDAKSJONSRÅD

Viggo Nordvik, forsker I, OsloMet – storbyuniversitetet

Lena Magnusson Turner, forsker I, OsloMet – storbyuniversitetet

Erling Røed Larsen, forskningssjef, Housing Lab – OsloMet

Susanne Søholt, forsker I, OsloMet – storbyuniversitetet

Anders Vassenden, professor, Universitetet i Stavanger

Per Gunnar Røe, professor, Universitetet i Oslo

Berit Irene Nordahl, forskningssjef NIBR, OsloMet – storbyuniversitetet 

Lisbet Harboe, førsteamanuensis, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Design omslag: KORD

ISSN online: 2535-5988

DOI: 10.18261/issn.2535-5988  

 

Tidsskrift for boligforskning utgis av Universitetsforlaget på vegne av SVA - Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, OsloMet – storbyuniversitetet.

 

© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon