Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
FagArtikler
Åpen tilgang
(side 75-79)
av Erik Lundesgaard
Debattinnlegg
Åpen tilgang
(side 80-83)
av Hans Christian Sandlie
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 84-111)
av Kristine von Simson og Janis Umblijs
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen undersøker vi nærmere dynamikk og tilstandsavhengighet i det å være vanskeligstilt på boligmarkedet. Vi tar utgangspunkt i en operasjonalisering av vanskeligstilthet på boligmarkedet utarbeidet ved SSB: å tilhøre en lavinntektshusholdning i tillegg til å være trangbodd og/eller ha høy gjeldsbelastning. Om lag 3,5 prosent av alle bosatte i alderen 30–59 år ble regnet som vanskeligstilte i 2017 ifølge denne definisjonen. Vi finner betydelig utskifting i gruppen over tid. Av alle som er vanskeligstilte i et gitt år, er kun halvparten å finne som vanskeligstilte året etter. To år etter er 30 prosent fortsatt vanskeligstilte. Vi undersøker videre hva som kjennetegner personer som forblir vanskeligstilte over tid (vedvarende vanskeligstilte). Analysene tyder på at noen grupper ser ut til å være spesielt utsatte for å forbli vanskeligstilte over flere år. Dette gjelder særlig lavt utdannede og innvandrere. For yngre personer ser vanskeligstilthet i større grad ut til å være en midlertidig tilstand. Våre analyser er med på å belyse hvilke kriterier som ser ut til å være viktige for dynamiske aspekter av vanskeligstilthet. Dette kan være med på å bidra til videre diskusjon om empiriske definisjoner av vanskeligstilthet og bruk av relative inklusjonskriterier.1

In this article, we investigate the dynamics and state dependence of being in a precarious housing situation. We base our analysis on a definition of precarious housing (vanskeligstilthet), developed by Statistics Norway (SSB), where individuals belonging to a low-income household in addition to living in a crowded home and/or having a high debt burden are categorised as being in a precarious hosing situation. In 2017, around 3.5% of Norwegian residents between the age of 30 and 59 found themselves in a precarious housing situation. We find significant movement in and out precarious housing over time. Out of all those who are in precarious housing for a given year, only around half are in that state the following year. When measured two years later, 30% continue to live in precarious housing. We also investigate the characteristics of people who are more likely to remain in a precarious housing situation for a longer time. Our results indicate that some groups appear to be particularly vulnerable to staying in a precarious housing situation over several years. Two groups for which this is the case are individuals without higher education and immigrants. For younger people, our results suggest that precarious housing is more likely to be a temporary situation. This article identifies the characteristics that are important regarding dynamic aspects of precarious housing. In addition, we contribute to the ongoing discussion about empirical definitions of precarious housing and the use of relative inclusion criteria2.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 112-130)
av Aadne Aasland og Susanne Søholt
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen diskuterer boforhold og boligtilfredshet blant innvandrere i norske distriktskommuner. Basert på registerdata, en spørreundersøkelse blant ulike kategorier innvandrere og norskfødte, samt feltarbeid i tre case-kommuner viser artikkelen at innvandrere i distriktene jevnt over bor romsligere enn både innvandrere og norskfødte i hovedstaden. Sammenligner vi med nordmenn, ser vi at en langt større andel innvandrere leier boligen sin. De fleste innvandrerne rapporterer høy grad av tilfredshet med boligen, dog i snitt noe lavere enn norske innfødte og norske innflyttere. Hvor fornøyde de er, har først og fremst sammenheng med hvordan de vurderer nabolaget de bor i. Også kvaliteter ved boligen, eieform, egen økonomi og tillit til lokale institusjoner er faktorer som bidrar til å forklare boligtilfredshet. Når det i regresjonsanalyser blir kontrollert for slike forhold, forsvinner betydningen av innvandrerstatus og geografi. Til tross for de ulike innvandrerkategorienes høye grad av tilfredshet er det også utfordringer rundt innvandreres boforhold i distriktene som blir diskutert i relasjon til de lokale kontekster. En del innvandrere opplever negativ forskjellsbehandling i boligmarkedet. Et stramt boligmarked i distriktene og begrenset, og ulik, tilgang til boliglån og andre boligvirkemidler er andre utfordringer. Funnene diskuteres i lys av teorier om migrasjon, integrering og boligtilgjengelighet.

The article discusses housing conditions and satisfaction with dwelling among international migrants in Norwegian rural districts. Based on register data, a survey among various categories of immigrants and Norwegian-born, as well as field work in three case municipalities, the article shows that immigrants in the districts on average have more spatious dwellings than both immigrants and Norwegian-born in the capital. Most of the immigrants report a high level of satisfaction with their dwelling. However, on average they are less satisfied than both locally born Norwegians and Norwegian inmovers to the municipality. Immigrants’ level of satisfaction with the dwelling is first and foremost associated with their assessment of their neighbourhood. The quality of the dwelling, form of ownership, own economy, and trust in local institutions are other factors that affect the level of satisfaction with the dwelling. When controlling for such factors in regression analyses, the importance of immigrant status and geography disappear. Even if immigrants are mostly satisfied with their dwelling, there are also challenges associated with immigrant housing in the districts. The article discusses some of these with reference to the local contexts in the case municipalities. Several immigrants experience negative discrimination in the housing market. Other challenges are tight housing markets and limited, and unequal, access to mortgage and other housing instruments. The project findings are discussed in relation to theories on migration, integration and housing availability.

Åpen tilgang
Hvorfor bør boligforskere interessere seg for fortida?
En diskusjon av fortida og historiefagets plass i boligforskningen i lys av en litteraturstudie
Vitenskapelig publikasjon
(side 131-149)
av Jardar Sørvoll
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen drøftes hvordan og hvorfor boligforskere bør bry seg med fortida og historiefaget, i lys av en litteraturstudie av tre internasjonale boligtidsskrifter. Det argumenteres for at sentrale eksempler hentet fra litteraturstudien viser fortida og historiefagets relevans for forklaringer og fortolkninger av samtidsfenomener i boligsektoren. Historiske perspektiver kan eksempelvis berike norske boligforskeres analyser av foreldrehjelp til førstegangsetablerere og mulighetene for etableringen av en tredje boligsektor i Oslo. Det siste illustrerer historiefagets relevans for selv den mest policyorienterte boligforskningen. Artikkelen bygger videre på tidligere faglige arbeider, men til forskjell fra mye av den relevante internasjonale faglitteraturen diskuteres også utfordringer knyttet til historiske perspektiver. Det argumenteres for at boligforskeres tilnærminger til fortida ofte er problematiske sett fra et historiefaglig ståsted. Mange historisk orienterte boligforskere bryter med sentrale historiefaglige prinsipper som «nærhet til fortida», «idiografisk orientering» og «fortidsspor som byggeklosser». Begrenset bruk av klassisk historiefaglig empiri – som arkivmateriale, muntlige kilder og historisk statistikk – løftes videre fram som en generell svakhet ved den historisk orienterte boligforskningen. Artikkelen avrundes med å peke på fire funksjoner historiske analyser kan ha i boligforskningen: policyorientert kontekstualisering, perspektivberikende tolkning, årsaksforklaring og leverandør av råstoff til hypotese- og teoriutvikling.

In this article, I discuss how and why housing researchers should care about the past and the scholarly discipline of history in light of a literature review of three international housing journals. I argue that key examples from the literature review illustrate the relevance of history for the explanation and interpretation of contemporary phenomena in the housing sector. Historical perspectives may for instance strengthen Norwegian housing researchers’ analysis of parental economic support to first-time buyers and the prospect of the establishment of a non-commercial housing sector in Oslo. The latter illustrates the relevance of history for even the most policy-oriented housing research. My article builds on previous studies, but focuses more on the challenges related to historical perspectives than what is typical in the relevant scholarly literature. I argue that many housing researchers’ approach to the past is problematic seen from the vantage point of the scholarly discipline of history. Many historically oriented housing researchers violate core scholarly virtues, such as «proximity to the past», «ideographic orientation» and «remnants as pieces of the puzzle». The limited use of traditional historical sources – such as, archival material, oral testimonies and historical statistics – is a general weakness of historical housing research, or so I argue. I end the article by suggesting four functions of historical analysis in housing research: policy relevant contextualization, interpretation, causal analysis and empirical basis for the development of hypothesis and theories.

Tidsskrift for boligforskning

2-2019, årgang 2

https://www.idunn.no/tidsskrift_for_boligforskning

Tidsskrift for boligforskning er et tverrfaglig, vitenskapelig tidsskrift som omhandler alle sider ved boligfeltet i Norge sett fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Tidsskriftet henvender seg primært til forskere, forvaltning og næringsliv, men også et allment interessert publikum. Tidsskriftet har som mål å utgi og formidle den fremste forskningen på fagfeltet.

 

ANSVARLIG REDAKTØR

Kim Christian Astrup, forsker II, OsloMet – storbyuniversitetet

 

ØVRIG REDAKSJON

Ingar Brattbakk, forsker III, OsloMet – storbyuniversitetet

Katja Johannessen, spesialkonsulent II i Oslo kommune  

Jardar Sørvoll, forsker ll, NOVA OsloMet (gjesteredaktør nr. 2-2019)

 

REDAKSJONSSEKRETÆR

Aud Aasen

 

REDAKSJONSRÅD

Viggo Nordvik, forsker I, OsloMet – storbyuniversitetet

Lena Magnusson Turner, forsker I, OsloMet – storbyuniversitetet

Erling Røed Larsen, forskningssjef, Eiendomsverdi AS

Susanne Søholt, forsker I, OsloMet – storbyuniversitetet

Anders Vassenden, professor, Universitetet i Stavanger

Per Gunnar Røe, professor, Universitetet i Oslo

Berit Irene Nordahl, forskningssjef NIBR, OsloMet – storbyuniversitetet 

Lisbet Harboe, førsteamanuensis, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Design omslag: KORD

ISSN online: 2535-5988

DOI: 10.18261/issn.2535-5988  

 

Tidsskrift for boligforskning utgis av Universitetsforlaget på vegne av SVA - Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, OsloMet – storbyuniversitetet.

 

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon