Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-22)
av Kjersti-Gro Lindquist og Bjørn Helge Vatne
SammendragEngelsk sammendrag

Husholdningenes kjøpekraft i boligmarkedet har betydning for etterspørselen etter bolig. Vi analyserer kjøpekraft i boligmarkedet ved å sammenstille fordelingen av prisen på omsatte boliger med fordelingen av hvor dyre boliger husholdningene kan lånefinansiere. Det siste beregnes med utgangspunkt i husholdningenes gjeldsdisponible inntekt, bankenes boliglånsrente, avdrag samt krav til betjeningsevne. Ved beregning av gjeldsdisponibel inntekt kontrollerer vi for utgifter til alminnelig forbruk. Formue og egenkapital inngår ikke i beregningen av kjøpekraft. For store grupper er kjøpekraften opprettholdt over tid til tross for betydelig høyere boligpriser. I Oslo har kjøpekraften utviklet seg relativt svakt de senere år sammenlignet med andre større byer og landet totalt sett.

Housing affordability is an important factor for housing demand. We analyse housing affordability by measuring the distribution of selling prices in the housing market against the distribution of household capacity to debt-finance a home. The latter is calculated based on household debt-servicing income, banks’ residential mortgage rates, principal payments and debt-servicing capacity requirements. When calculating debt-servicing income, ordinary consumption expenditure is withdrawn. Household wealth and equity are not included. For large groups of households, affordability has remained stable over time, in spite of higher house prices. In Oslo, developments in affordability have been relatively weak in recent years compared with other cities and Norway as a whole.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 23-45)
av Lillin Cathrine Knudtzon
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen introduserer en typologi for kvaliteter i byutviklingsprosjekter knyttet til kvalitetenes tilgjengelighet og knapphet i tråd med økonomisk godeteori. Typologien er egnet til å tematisere hvem som vil nyte godt av planlagte kvaliteter, hvilke eksisterende kvaliteter som trues av ny arealbruk, og hvilke aktører som taler på vegne av de ulike kvalitetene. I artikkelen brukes typologien i en empirisk analyse av et transformasjonsprosjekt i Kristiansand. Analysen eksemplifiserer hva som ligger i «klubbkvaliteter» og «trengselskvaliteter», men det legges særlig vekt på hvem som foreslår og forsvarer «kollektive kvaliteter», dvs. kvaliteter som er tilgjengelige for alle. Caset illustrerer at sivilsamfunnet har en viktig rolle i dette blant annet gjennom å være oppmerksom på forhold som kommunale myndigheter kan overse. Fylkesnivået er også opptatt av kollektive kvaliteter, men deres innspill når ikke gjennom hos politikerne når det er uenighet.

The article introduces a typology of spatial qualities in urban redevelopments, drawing on economic theory of public goods. The typology is useful for addressing who will benefit from planned qualities, which existing qualities are threatened by new land use, and which actors speak on behalf of the different qualities. In the article, the typology is applied on an empirical analysis of a transformation project in Kristiansand. The analysis exemplifies ‘club qualities’ and ‘congested qualities’ in urban redevelopments, and hold a particular focus on who speaks for ‘public qualities’, i.e. qualities that are available to everyone. The case illustrates the important role civil society can play, as they may be aware of concerns that municipal authorities overlook. The county level is also concerned about public qualities, but local politicians chose to disregard these concerns during disagreements.

Debattinnlegg
Aktualitetsartikkel

Tidsskrift for boligforskning

1-2019, årgang 2

https://www.idunn.no/tidsskrift_for_boligforskning

Tidsskrift for boligforskning er et tverrfaglig, vitenskapelig tidsskrift som omhandler alle sider ved boligfeltet i Norge sett fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Tidsskriftet henvender seg primært til forskere, forvaltning og næringsliv, men også et allment interessert publikum. Tidsskriftet har som mål å utgi og formidle den fremste forskningen på fagfeltet.

ANSVARLIG REDAKTØR

Kim Christian Astrup, forsker II, OsloMet – storbyuniversitetet

ØVRIG REDAKSJON

Ingar Brattbakk, forsker III, OsloMet – storbyuniversitetet

Katja Johannessen, spesialkonsulent II i Oslo kommune  

Jardar Sørvoll, forsker ll, NOVA OsloMet (gjesteredaktør nr. 1-2019)

REDAKSJONSSEKRETÆR

Aud Aasen

REDAKSJONSRÅD

Viggo Nordvik, forsker I, OsloMet – storbyuniversitetet

Lena Magnusson Turner, forsker I, OsloMet – storbyuniversitetet

Erling Røed Larsen, forskningssjef, Eiendomsverdi AS

Susanne Søholt, forsker I, OsloMet – storbyuniversitetet

Anders Vassenden, professor, Universitetet i Stavanger

Per Gunnar Røe, professor, Universitetet i Oslo

Berit Irene Nordahl, forskningssjef NIBR, OsloMet – storbyuniversitetet 

Lisbet Harboe, førsteamanuensis, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Design omslag: KORD

ISSN online: 2535-5988

DOI: 10.18261/issn.2535-5988  

 

Tidsskrift for boligforskning utgis av Universitetsforlaget på vegne av SVA - Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, OsloMet – storbyuniversitetet.

 

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon