Husholdningenes kjøpekraft i boligmarkedet har betydning for etterspørselen etter bolig. Vi analyserer kjøpekraft i boligmarkedet ved å sammenstille fordelingen av prisen på omsatte boliger med fordelingen av hvor dyre boliger husholdningene kan lånefinansiere. Det siste beregnes med utgangspunkt i husholdningenes gjeldsdisponible inntekt, bankenes boliglånsrente, avdrag samt krav til betjeningsevne. Ved beregning av gjeldsdisponibel inntekt kontrollerer vi for utgifter til alminnelig forbruk. Formue og egenkapital inngår ikke i beregningen av kjøpekraft. For store grupper er kjøpekraften opprettholdt over tid til tross for betydelig høyere boligpriser. I Oslo har kjøpekraften utviklet seg relativt svakt de senere år sammenlignet med andre større byer og landet totalt sett.

Artikkelen introduserer en typologi for kvaliteter i byutviklingsprosjekter knyttet til kvalitetenes tilgjengelighet og knapphet i tråd med økonomisk godeteori. Typologien er egnet til å tematisere hvem som vil nyte godt av planlagte kvaliteter, hvilke eksisterende kvaliteter som trues av ny arealbruk, og hvilke aktører som taler på vegne av de ulike kvalitetene. I artikkelen brukes typologien i en empirisk analyse av et transformasjonsprosjekt i Kristiansand. Analysen eksemplifiserer hva som ligger i «klubbkvaliteter» og «trengselskvaliteter», men det legges særlig vekt på hvem som foreslår og forsvarer «kollektive kvaliteter», dvs. kvaliteter som er tilgjengelige for alle. Caset illustrerer at sivilsamfunnet har en viktig rolle i dette blant annet gjennom å være oppmerksom på forhold som kommunale myndigheter kan overse. Fylkesnivået er også opptatt av kollektive kvaliteter, men deres innspill når ikke gjennom hos politikerne når det er uenighet.