Det er med stor glede vi nå kan dele det første nummeret av Tidsskrift for boligforskning med alle som er interessert i boligrelaterte spørsmål i Norge. Vi vil takke OsloMet og ledelsen ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) for at de støttet ideen om boligtidsskriftet, og påtok seg juridisk eierskap og finansieringsansvar. Vi retter også en takk til Universitetsforlaget for deres entusiasme og vilje til å få fram det nye tidsskriftet.

Hva er Tidsskrift for boligforskning?

Tidsskrift for boligforskning er et tverrfaglig vitenskapelig tidsskrift som publiserer forskningsbaserte artikler om alle sider ved boligfeltet i Norge med vekt på boligmarked, boligpolitikk, boligsosiale forhold, bomiljø og nabolag. Hovedvekten ligger på fagfellevurderte artikler, men tidsskriftet vil også inneholde kommentarer, debatter, bokanmeldelser og formidlingsartikler. Viktige temaer er boligpriser og boligbygging, leiemarkedets virkemåte og utfordringer, boligkvalitet og bomiljø, førstegangsetablering, boligpolitikk rettet mot utsatte grupper og nabolag, boligpolitikkens rolle i velferds- og fordelingspolitikken og by- og stedsutviklingen. Vår ambisjon er å publisere artikler med en framstillingsform som gjør dem tilgjengelige for et bredt publikum, for forskere, forvaltning, politiske myndigheter og næringsliv. Vi har som mål å formidle den fremste forskningen på fagfeltet. Tidsskriftet vil utgi artikler hovedsakelig på norsk, men vurderer også artikler på engelsk, svensk og dansk. Tidsskrift for boligforskning har som mål å være en publiseringsarena for boligforskningen i hele Norge og etter hvert også Norden.

Hvorfor trenger vi et eget akademisk tidsskrift for boligfeltet?

Et svar kan være å finne i forskningsinnsatsen på boligfeltet de siste 20–25 årene. Den økte forskningsinnsatsen kan tolkes som et uttrykk for samfunnsmessige og politiske endringer, også kalt den «boligsosiale vendingen» i den norske boligpolitikken. Norsk boligpolitikk har gått fra å være produksjonsorientert, med hovedfokus på sikre en tilfredsstillende boligdekning og standard for folk flest, til sikring av tilfredsstillende og verdige boforhold til dem som faller utenfor. Bolig utgjør et viktig velferdsgode som det er viktig å rette et kritisk søkelys på gjennom grundig empirisk forskning.

Med den boligsosiale vendingen i boligpolitikken legges det til opp til en ambisiøs velferdspolitisk ferd, men også en mer praksisorientert og kunnskapsintensiv politikk. Det passer derfor godt at et sentralt tyngdepunkt i norsk boligforskning nå er lokalisert på OsloMet – Storbyuniversitetet, hvor fokus er på praksisnære studier og forskningsbasert kunnskap for velferdssamfunnet. Vi vil imidlertid understreke at det eksisterer solide og relevante forskningsmiljøer på boligfeltet også utenfor Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet, og at tidsskriftets mål er å favne og formidle sterke vitenskapelige bidrag på boligfeltet fra alle forskere og forskningsmiljøer.

Med den økte forskningsinnsatsen og publiseringstakten på boligfeltet de siste årene mener vi det er et behov for en egen publiseringsarena på norsk. Dette gjelder både for forskere og brukere av forskning. For brukere av forskning innebærer fragmenterte publiseringskanaler at det blir mer utfordrende å holde seg oppdatert på feltet. Når norsk boligforskning publiseres på engelsk i internasjonale tidsskrifter, kan det utgjøre en barriere for praktikerne å ta denne kunnskapen i bruk. I tillegg mener vi at det i Norge er behov for bedre oversikt og tilgjengelighet til den forskningsbaserte kunnskapen for praksisfeltet, samt en styrking av forskningens relevans for politikkutforming. Dessuten finnes det en del særegne aspekter ved det norske boligfeltet som har stor nasjonal interesse og mindre internasjonal interesse.

Hva kan du lese om i denne utgaven?

I de første to artiklene kan du lese om boligpolitikkens rolle knyttet til to viktige samfunnsutfordringer: integrasjon av flyktninger og eldrebølgen. I artikkelen Avtalt selvbosetting blant flyktninger og det norske bosettingsregimet drøfter Susanne Søholt og Erik Henningsen hvilken betydning såkalt avtalt selvbosetting har hatt for det norske bosettingsregimet sett fra et statsvitenskapelig perspektiv. Artikkelen belyser ordningens bidrag til endring av ansvars- og rollefordelingen i bosettingsarbeidet samt den økte utnyttelsen av det private leiemarkedet. I artikkelen En egen politikk for eldre? – en normativ analyse drøfter Viggo Nordvik det velferdsøkonomiske grunnlaget for en boligpolitikk rettet mot eldre ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. De normative analysene og systematiseringen av argumenter som presenteres i artikkelen, kan også ses som en mer generell måte å diskutere boligpolitikkens argumenter på.

Siste vitenskapelige bidrag er Forskningen på boligsosiale virkemidler rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet 2005–2018 av historiker Jardar Sørvoll. Sørvoll gir oss her en kritisk gjennomgang av boligforskningen siden 2005. Han peker også på eksisterende kunnskapshull og gir et forslag til retning for ny forskning. En viktig konklusjon i artikkelen er at kunnskapsgrunnlaget i den boligsosiale forskningen i perioden 2005–2018 i liten grad består av fagfellevurderte artikler.

Denne utgaven inneholder også en aktuell kommentar fra analytiker Anders Lund fra Eiendomsverdi. Kommentaren hans belyser boligprisene i Norge og norske byer ved hjelp av Sykepleierindeksen, som måler hvor stor andel av boligene en sykepleier har råd til å kjøpe. Dersom sykepleieren kan kjøpe en stor andel av boligene i en by, er boligprisene i byen lave. Målt på denne måten er hans konklusjon at boligprisene med unntak av Oslo er relativt lave i 2018, gitt dagens rente- og inntektsnivå.

Tidsskrift for boligforskning vil forhåpentligvis bidra til å øke omfanget, heve kvaliteten og styrke framtidig forskning både på det boligsosiale feltet og boligfeltet i vid forstand.

God lesing!

Redaksjonen