Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 217-232)
av Marte Mangset
SammendragEngelsk sammendrag

Vår tids samfunn er preget av høy kompleksitet, formaliserte kontrollsystemer og utstrakt bruk av abstrakt og spesialisert kunnskap. Hvilken rolle spiller tillit i denne typen samfunn? Og hva slags tillit er det snakk om? Det finnes mye nyere samfunnsforskning på tillit, men i klassisk sosiologi er tillit sjelden et eksplisitt tema. I denne artikkelen løfter jeg fram noen klassiske sosiologers drøftinger av grunnlagsproblemer og viser hvordan tillit likevel (implisitt) er en del av disse diskusjonene. Ved å gjøre rede for Durkheims, Simmels, og Luhmanns tilnærminger til tillit, og særlig betydningen av tillit i situasjoner med kunnskapsmangel eller kunnskapsoverflod, kan vi utfylle forståelsen av tillitens natur og funksjon i senmoderne samfunn. Ved hjelp av to empiriske eksempler, en analyse av systemer for rekruttering av toppbyråkrater i sentralforvaltningen og en analyse av systemer for evaluering av akademikere, viser jeg hvordan systemer for tillit pragmatisk trer inn for å håndtere vanskelig håndterbar kompleksitet og kunnskapsoverflod. Samtidig skjuler tilliten vi har til disse systemene, uintenderte og utfordrende konsekvenser.

Society in our times is characterised by high complexity, formalized control systems and extensive use of abstract and specialised knowledge. What role does trust play in such societies? And what kind of trust is in play? While there is much recent social science scholarship on trust, trust is rarely an explicit topic in classical sociology. In this article I highlight some classical sociological theoretical discussions of foundational questions and show how trust may be an (implicit) part of these discussions. By pointing to Durkheim’s, Simmel’s and Luhmann’s approaches to trust, particularly in situations of lack of knowledge or abundance of it, we can add to our understanding of the nature and function of trust in late modern societies. By further drawing on empirical examples from research on systems for civil service recruitment and evaluation of academic quality, I demonstrate how systems of trust pragmatically become key to managing complexity and knowledge abundance. However, these systems of trust also come with challenging unintended consequences.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 233-250)
av Marianne Inez Lien
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen tar utgangspunkt i debatten om kjønnsbalanse i sykepleieprofesjonen og trivsel og frafall av mannlige studenter ved norske sykepleierutdanninger. Med tekstanalyser av omsorgsbegreper i sentrale læringsressurser og kvalitative intervjuer med undervisningspersonell som datagrunnlag undersøker og diskuterer jeg hvordan sykepleierutdanningene selv kan bidra til å opprettholde og reprodusere kjønnssegregering i profesjonen. Tekstanalysen synliggjør et spenningsforhold mellom tilsynelatende universelle omsorgsbegreper og en kjønnet omsorgsforståelse. I artikkelen argumenterer jeg for at omsorgsfeministiske idealer og kvinnesentrering i lærebøker må tas i betraktning i diskusjoner om kjønnssegregering og de mannlige sykepleierstudentenes situasjon som kjønnet minoritet. Kvinnelig symbolmakt og et kjønnet kompetansehegemoni kan få ekskluderende effekter og legitimere en mannlig outsiderposisjon. Undervisere er klar over at kvinnesentrering i litteraturen kan virke fremmedgjørende på mannlige studenter, men kjønnede omsorgsbegreper problematiseres i liten grad. Funnene utfordrer tidligere studier om maskulin dominans og vertikal segregering i sykepleien og argumenterer for at symbolteoretiske perspektiver kan bidra med viktige innsikter i den pågående forskningen om kjønnssegregering i kvinnedominerte yrker og utdanninger.

This article is based on the debate about gender imbalance in the nursing profession and the well-being and attrition of male students in Norwegian nursing education. Building on critical text analyses of concept of care in nursing curriculum and qualitative interviews with teaching staff as a data material, I examine and discuss how nursing education risks maintaining and reproducing gender segregation in the profession. The text analysis identifies a tension between apparently universal concept of care and gendered understanding of care. The article demonstrates that feminist caring ideals in nursing and women’s centering in textbooks must be taken into account in discussions about gender segregation and the male nursing students positions as the gender minority. Female symbolic power and a gendered competence hegemony can have exclusionary effects and legitimize a male outsider position. The findings show that educators are aware of that female bias in literature may be alienating towards male students, but that gendered concepts of care are perceived as complicated to problematize. The findings challenge previous research on masculine dominance and vertical segregation in nursing, and the article argues that sociological symbolic theory can provide important insights into the ongoing research on gender segregation in female-dominated professions and educations.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 251-272)
av Hanna Bugge
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen studerer befolkningens holdninger til aktiveringspolitikkens to reformstrategier: støttende og restriktive tiltak. Aktiveringspolitikk har inngått i den norske arbeidslinja de siste 30 årene. Politikken har vært knyttet til bekymringer over velferdsstatens økonomiske bærekraft. I motsetning til tidligere studier måles individenes støtte til reformer i denne artikkelen i lys av disse bekymringene. Det innebærer at studien i større grad reflekterer de velferdspolitiske valgene innbyggerne står overfor. Artikkelen viser at oppslutningen til både støttende og restriktive tiltak er høy i den norske befolkningen. Videre viser artikkelen at egeninteresse og politisk ideologi i ulik grad påvirker synet på de to reformstrategiene. De restriktive tiltakene kan sies å være preget av konflikt ved at personer som identifiserer seg med det politiske venstre, og personer som har problemer med å forsørge seg selv, motsetter seg dem. De samme faktorene preger i liten grad synet på støttende tiltak.

This article examines attitudes towards enabling and demanding activation reforms among the Norwegian citizenry. During the last three decades such reforms have been a central part of the Norwegian work line. In this period there has been a prominent pressure for cost-effective changes that might enhance the sustainability of the welfare state. In contrast to prior work, support towards reforms are measured in consideration these pressures. Hence, the approach better captures the politics of welfare reform and the choices that citizens face. The results show that aggregated support towards enabling and demanding reforms are high. Furthermore, the results show that variation in support toward demanding reforms can be explained by factors like self-interest and political ideology. Individuals sympathizing with the political left and those facing labor market risk are less likely to support demanding reforms. The very same factors do not explain support towards enabling reforms.

Forskningskommentar
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 273-292)
av Stine Hesstvedt, Johannes Bergh & Rune Karlsen

www.idunn.no/tfs

Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. Tidsskriftet dekker hele spekteret av norsk samfunnsforskning og publiserer arbeider av høy kvalitet fra sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, økonomi, historie, medievitenskap og samfunnsgeografi. TfS publiserer vitenskapelige originalartikler på norsk og andre skandinaviske språk, basert på empiriske undersøkelser og/eller teoretisk analyse. Tidsskriftet utgir også forskningskommentarer og symposier, samt bokanmeldelser.

Redaktører

Atle Haugsgjerd

Marjan Nadim

Redaksjonssekretærer

Nina Kvalheim

Redaksjonsråd

Jørgen Goul Andersen, Aalborg Universitet

Elisabeth Ivarsflaten, Universitetet i Bergen

Knud Knudsen, Universitetet i Stavanger

Anne Krogstad, Universitetet i Oslo

Mia Lövheim, Uppsala Universitet

Bente Rasmussen, NTNU

Bo Rothstein, Göteborgs Universitet

Garbi Schmidt, Roskilde Universitet

Iselin Theien, Norges forskningsråd

Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø

  

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

ISSN Online: 1504-291X

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X

  

Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon