Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Rapportering og formidling av risiko
Surveyeksperiment om hvordan absolutte og relative mål oppfattes
Vitenskapelig publikasjon
(side 133-153)
av Ottar Hellevik
SammendragEngelsk sammendrag

I rapportering av forskningsresultater om hva som påvirker faren for negative hendelser, som å bli rammet av alvorlig sykdom, er det vanlig å bruke mål for relativ økning i risiko. De gir langt større tallverdier enn de tilsvarende tallene for absolutte forskjeller i risiko når det dreier seg om fenomener med lave forekomster. Bruken av relative mål er trolig enda mer dominerende i medienes formidling av slike forskningsresultater. Spørsmålet er om bruken av relative mål påvirker publikums oppfatning av risikoen forbundet med atferd som ifølge forskning øker faren for negative utfall. I artikkelen undersøker jeg dette ved hjelp av surveyeksperimenter om to ulike former for kreft, supplert med analyser av tidsseriedata. Resultatene viser at det har en betydning, men mer beskjeden enn forventet, for respondentenes bekymring om risiko angis som en relativ eller absolutt forskjell. Et annet funn er at bekymringen knyttet til solariebruk og hudkreft er langt større enn bekymringen for spising av rødt kjøtt og tarmkreft, i strid med opplysningene respondentene fikk om absolutt risiko. Mulige forklaringer er at risikoinformasjonen er vanskelig å forstå og derfor overstyres av forhåndsoppfatninger dannet på bakgrunn av medieomtalen av kreftformene og av respondentenes holdninger og atferd.

When reporting research findings regarding what influences the risk of negative events, e.g. being affected by severe illness, measures of relative increase in risk are commonly used. In situations where we study rare phenomena, these have larger numerical values than the corresponding figures for absolute differences in risk. Relative measures are probably even more dominant when the media present such research findings. The question is how the use of relative measures affect how the public perceive the danger associated with behaviour that, according to science, increases the risk of a negative outcome. In the article this is tested by means of survey experiments regarding two different kinds of cancer, supplied by analyses of times series data. The results show that if the risk is conveyed in relative as opposed to absolute terms, it does make a difference – although more modest than expected – to the level of worry felt by the respondents. Another finding is that the concern related to use of solariums and skin cancer is stronger than the concern for consumption of red meat and bowel cancer, which runs contrary to the information the respondents receive on absolute risk. A possible explanation is that the risk information is difficult to grasp and therefore overridden by preconceptions influenced by media reports and by one’s own attitudes and behaviour.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 154-175)
av Elisabeth Angell, Sveinung Eikeland & Per Selle
SammendragEngelsk sammendrag

I løpet av de siste 30 årene har framveksten av Sametinget og andre samiske institusjoner løftet samepolitikken inn i en internasjonal urfolksdiskurs, hvor samiske rettigheter er styrket gjennom norsk støtte til internasjonale konvensjoner. De tydeligste avtrykkene av samepolitikken finnes i Finnmark, der samer utgjør en betydelig andel av befolkningen og Sametinget er lokalisert. Temaet for denne artikkelen er hvorvidt, og hvordan, samepolitikken påvirker næringsutvikling og modernisering i nord. Artikkelen trekker opp tre hovedtyper for samepolitisk påvirkning; i den ene ser vi på samepolitikkens tilknytning til mer interne samiske institusjoner og samfunnsliv; den andre gjelder samepolitikkens påkobling til lokal og regional samfunnsutvikling; og den tredje handler om samepolitikkens rolle i større og mer globaliserte utviklingsprosesser. Et hovedfunn er at grensene mellom disse hovedtypene er blitt mer porøse. Samepolitikken spiller en stadig viktigere rolle i de økonomiske utviklingsprosessene i nord, både de mer lokale og regionale og nå også de stadig viktigere globaliserte økonomiske moderniseringsprosessene. Den økonomiske globaliseringen setter likevel et stadig sterkere press på samepolitikkens sterke tradisjonsorientering.

Over the last thirty years, the growth of Sami politics and Sami institutions – and these institutions’ participation in an international indigenous discourse in which the UN system is very important – have strengthened Sami rights and the more general role of Sami politics in the north of Norway. In this article we discuss to what extent and through which mechanisms the Sami are able to have an impact on new industrial development and modernization processes in Finnmark, Norway’s northernmost county. How and in what way are Sami institutions – and particularly the Sami parliament – linked to local and regional agents and institutions of change, and to the increasingly important large companies moving in as part of the economic globalization of the north? To what extent does Sami politics make a difference? A central conclusion is that Sami politics has gradually become an integrated and important part of the transformation going on, influencing broadly and even deeply the new industrial development in the area. Even so, economic globalization in particular has put Sami culture under heavy pressure, making it difficult for Sami politics to find solutions that strengthen the traditional Sami way of life.

Åpen tilgang
Bruddet med samfunnskontrakten
Om forskjellen mellom gullalderen og den kritiske tradisjonen innenfor kriminologi og rettssosiologi
Vitenskapelig publikasjon
(side 176-191)
av Nicolay B. Johansen
SammendragEngelsk sammendrag

Revolusjonen kom til norsk rettssosiologi og kriminologi i 1970. Inspirert av studentopprøret i Paris to år tidligere og politiske stemningsskift krevde den fremvoksende generasjonen samfunnsvitere at sosiologien tok stilling for de underpriviligerte og bandt seg til et analytisk rammeverk i opposisjon til rådende maktforhold. Dette var et brudd med den da etablerte sosiologien og ikke videreføring av «gullaldersosiologien». Dette bruddet, som er knyttet til «den kritiske» generasjonen i samfunnsvitenskapen, bygget videre på den eldre generasjonens måte å definere deres forskerrolle på, men ga deres analytiske distanse en ekstra omdreining, som resulterte i noe kvalitativt nytt og annet. Selv om noen av gullaldersosiologene tok skrittet over i den kritiske tradisjonen, hevder jeg i denne artikkelen at Aakvaags etter hvert velkjente påstand om at gullaldersosiologien gled over i den kritiske tradisjonen, er feil. Ved å ta for meg spesialgrenene rettssosiologi og kriminologi demonstrerer jeg hvordan overgangen fant sted, og på den måten krystalliserer jeg de forskjellige måtene man definerte sin forskerrolle på i de respektive generasjonene. Jeg hevder at gullaldersosiologene opererte innenfor en slags kontrakt med modersamfunnet, mens den kritiske generasjonen brøt denne kontrakten. De omtalte generasjonene må følgelig holdes atskilt.

In 1970, Norwegian sociology experienced a revolution. Inspired by the uprising in Paris in 1968 and shifts in political currents, the young generation demanded that sociological endeavors sided with the underprivileged and committed to analytical frameworks which antagonized formal and economic power. This is the critical generation of sociology. This rupture built on the ethos of the previous generation, known as the “golden era” of Norwegian sociology. Some of the golden era sociologists joined the jump to the critical tradition. However, in this article, I argue against Aakvaag’s prominent assertion that there is continuity between the golden era and the critical generation. Using sociology of law and criminology as focal points, I demonstrate how the transitions took place and show how the different traditions formed distinct research roles. I argue that the golden era operated within a contract with the wider social institutions based on a common ground values, whereas the critical tradition operated with the premise that the state was an enemy. It is the contention of this article that the eras mentioned need to be kept separate.

Forskningskommentar
Åpen tilgang
Bekymret eller ikke bekymret – er det spørsmålet?
En analyse av bekymringsmeldingens betydning for samarbeidet mellom barnevernet og andre tjenesteytende instanser
Vitenskapelig publikasjon
(side 192-202)
av Janne Paulsen Breimo, Johans Tveit Sandvin, Christian Lo & Cecilie Høj Anvik
Bokmelding
Åpen tilgang
(side 203-207)
av Øivind Bratberg

www.idunn.no/tfs

Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. Tidsskriftet dekker hele spekteret av norsk samfunnsforskning og publiserer arbeider av høy kvalitet fra sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, økonomi, historie, medievitenskap og samfunnsgeografi. TfS publiserer vitenskapelige originalartikler på norsk og andre skandinaviske språk, basert på empiriske undersøkelser og/eller teoretisk analyse. Tidsskriftet utgir også forskningskommentarer og symposier, samt bokanmeldelser.

Redaktører

Rune Karlsen

Marjan Nadim

Atle Haugsgjerd

Redaksjonssekretærer

Nina Kvalheim

Redaksjonsråd

Jørgen Goul Andersen, Aalborg Universitet

Elisabeth Ivarsflaten, Universitetet i Bergen

Knud Knudsen, Universitetet i Stavanger

Anne Krogstad, Universitetet i Oslo

Mia Lövheim, Uppsala Universitet

Bente Rasmussen, NTNU

Bo Rothstein, Göteborgs Universitet

Garbi Schmidt, Roskilde Universitet

Iselin Theien, Norges forskningsråd

Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø

  

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

ISSN Online: 1504-291X

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X

  

Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon