Våren 2020 eksploderte protestene mot politivold og rasisme. Politidrapet på Georg Floyd utløste massemønstringer uten sidestykke. Black Lives Matter-bevegelsen startet i USA, men spredde seg raskt til Europa og Norge. Også her strømmet demonstranter ut i gatene, og medier og offentlig debatt flommet over av historier om erfart rasisme i Norge. Samtidig ble begreper som strukturell rasisme, rasialisering og hvite privilegier med ett en del av den allmenne debatten. Blikket ble rettet mot underliggende strukturer, enten de tar form av tatt-for-gitte mentale kategorier hos en hvit majoritet, eller det handler om systematisk økonomisk og sosial ulikhet der etniske minoriteter kommer dårligere ut enn den hvite majoriteten.

Debatten om hvordan rasisme kan og bør defineres og utforskes, har lange røtter i norsk samfunnsforskning. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) har vært en sentral arena for denne debatten. Allerede i 1994 skrev Anders Todal Jenssen en artikkel i TfS med tittelen «Rasisme – Hvilken rasisme? Eller: Hvorfor vi ikke finner det vi ikke leter etter». Her argumenterer han for at den klassiske rasismen, definert ved en ideologi der hudfarge og biologi var sentral, er for snever. Todal Jenssens bidrag var del av en større diskusjon som dominerte migrasjonsforskningen på 1990-tallet om rasismens utbredelse og egenart i det norske samfunnet. På den ene side stod en gruppe forskere som framhevet majoritetens dominans og historiske undertrykkelse av minoriteter, og på den andre siden fagfeller som la vekt på at rasistiske holdninger bare i liten grad var utbredt i det norske samfunnet. Debatten var tidvis steil med skarpe beskyldninger fra begge sider (Midtbøen, 2017).

Også i kjølvannet av protestene mot politivold og rasisme våren 2020 har diskusjonen vært preget av uenighet og polarisering. Men selv om debatten preget massemediene denne våren og sommeren, har temaet i mindre grad blitt utdypet via ulike faglige perspektiver. Vi savner bidrag fra flere forskere i denne debatten: Hva tenker de – forskere fra en yngre generasjon så vel som seniorer – om vårens hendelser, og hvordan står begreper som strukturell rasisme og rasialisering seg for å forstå majoritets- og minoritetsforhold? Hvilke muligheter til erkjennelse og kunnskap gir en slik tilnærming? Hva fanger den opp som andre tilnærminger til rasisme og diskriminering ikke får øye på?

På den andre side: Hva er begrensninger, utfordringer eller problemer med en tilnærming til rasisme som setter søkelys på underliggende og ikke-erkjente strukturer snarere enn individers holdninger og intensjoner? Er det meningsfylt å overføre en forståelse av rasisme som springer ut av en amerikansk offentlighet, til en norsk kontekst? Hvordan avdekker man denne formen for rasisme, hvordan bekreftes eller avkreftes den empirisk, og, ikke minst, hvordan avgrenses den opp mot andre fenomener? Hva er de vitenskapsteoretiske forutsetningene for disse teoriene? Og hvilket forhold er det mellom kritisk raseteori og politisk aktivisme?

Dette er spørsmål vi utfordret et knippe av norske samfunnsforskere til å belyse. Vi ønsket å gi rom for refleksjon og nyanser samtidig som oppgaven var å ta spranget ut i en pågående debatt i en tilgjengelig form. Resultatet er det foreliggende symposiet, der bidragsyterne drøfter strukturell rasisme fra ulike empiriske nedslagsfelt med forskjellig metodisk og teoretisk grunnlag. Vi er stolte av å presentere en samling tekster som favner både kritikk så vel som forsvar for strukturell rasisme som teori. Deltakerne i symposiet, Gunn Elisabeth Birkelund, Torkel Brekke, Olav Elgvin, Marta Bivand Erdal, Arnfinn Midtbøen, Julia Orupabo og Tore Wig, har bakgrunn fra sosiologi, historie, samfunnsgeografi og statsvitenskap og representerer slik et bredt spekter av norsk samfunnsforskning.

Til forskjell fra debatten på 1990-tallet synes uenigheten i dette symposiet ikke så mye å handle om omfanget av og beskaffenheten til rasisme på individnivå, men om hvordan strukturell rasisme skal defineres, avgrenses og ikke minst undersøkes. Med dette utgangspunktet tar forfatterne ulike veier videre. Bidragene er preget av personlige erfaringer og introspeksjon, men også brede faglige litteratursveip og epistemologiske drøftinger. Noen har en spørrende form, andre gir klare advarsler eller anbefalinger. Ikke minst gir bidragene ulike perspektiver på om eksisterende empiri om norske samfunnsforhold faktisk kan brukes til å bekrefte eller avkrefte rasisme på strukturelt nivå. Siste ord er med dette neppe sagt om strukturell rasisme og kritisk raseteori. Tvert imot håper vi dette symposiet bidrar til å opplyse og løfte diskusjonen videre i et klima der det er rom for ulike perspektiver og samtale, også forskere imellom.

Referanser

Jenssen, A.T. (1994). Rasisme? – Hvilken rasisme? Eller: Hvorfor vi ikke finner det vi ikke leter etter. Tidsskrift for samfunnsforskning, 35(3), 344–369.

Midtbøen, A.H. (2017). Innvandringshistorie som faghistorie: Kontroverser i norsk migrasjonsforskning. Nytt Norsk Tidsskrift, 34(2), 130–149. https://doi.org/10.18261/issn.1504-3053-2017-02-03