Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-26)
av Ingrid Smette, Christer Hyggen & Anja Bredal
SammendragEngelsk sammendrag

Nordiske studier har vist at minoritetsforeldre oftere enn majoritetsforeldre legger begrensninger på ungdom, og særlig jenter. Slike restriktive foreldrepraksiser utfordrer kjønnslikestilling og økende selvbestemmelse som premisser for foreldrepraksis i den norske velferdsstaten. Samtidig handler foreldrerestriksjoner også om beskyttelse, og grenseoppgangen mellom legitim beskyttelse og illegitim kontroll kan være vanskelig å trekke. I denne artikkelen undersøker vi omfanget av ulike former for foreldrerestriksjoner og hvordan disse varierer med minoritetsstatus, kjønn og alder, samt hvilke faktorer som kan bidra til å forklare forskjellene. Analysene er basert på data fra Ung i Oslo-studien 2018. I tråd med tidligere studier finner vi at det er særlig jenter med bakgrunn fra land i Asia og Afrika som utsettes for restriksjoner. Foreldres landbakgrunn, opplevd risiko i nabolag og religiøs tilhørighet bidrar til å forklare variasjon i restriksjoner knyttet til fritid. For skoleaktiviteter er det kun tilhørighet til islam og grad av religiøsitet som bidrar til å forklare restriksjoner. Et av studiens bidrag er å vise at andelen minoritetsjenter som opplever restriksjoner, reduseres lite ved myndighetsalder. Implikasjonene av dette funnet diskuterer vi avslutningsvis.

Nordic studies have shown that minority parents more often than majority parents are restrictive with regard to young girls’ participation in gender-mixed activities and relationships. Such restrictions challenge norms for child-rearing in the Nordic welfare state: gender equality and increasing self-determination with age. Parental restrictions may also involve protection, and the boundary between legitimate protection and illegitimate control may not always be clear-cut. In this article we explore the prevalence of parental restrictions and variation with regard to minority status, gender and age based on data from the Young in Oslo 2018 survey. We also analyse factors that contribute to explain restrictions statistically. In line with previous Nordic studies, we find that girls with backgrounds from countries in Asia and Africa experience more restrictions compared with other young people. The analyses also show that parents’ country of origin, religious affiliation, degree of religiosity, as well as perceptions of neighbourhood risk contribute to explaining restrictions outside of school. Only affiliation with Islam and degree of religiosity contribute to explaining restrictions on participation in school activities. A contribution of this study is to show that while the level of restrictions decreases with age for young people in general, this is not the case for minority girls. Implications of the findings are discussed.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 27-50)
av Anne Lise Ellingsæter & Ragni Hege Kitterød
SammendragEngelsk sammendrag

Den «uferdige» revolusjonen henspiller på at kvinners tid til lønnsarbeid har endret seg mer enn menns tid til ubetalt husarbeid og omsorg for barn. For å få en bedre forståelse av drivkreftene bak disse endringene trenges mer kunnskap om hvordan utviklingen berører forskjellige grupper. I denne artikkelen undersøker vi norske fedres familiearbeid fra 1980 til 2010 med særlig vekt på betydningen av deres utdanningsnivå. Analysen, som er basert på fire sammenkoplede tidsbruksundersøkelser, vitner om at den «uferdige» kjønnsrevolusjonen har modnet i Norge: Fedre brukte mer tid på familiearbeid i 2010 enn i 1980. Økningen var like sterk for rutinehusarbeid som for omsorg for barn og kan tilskrives både endrede praksiser og endringer i fedregruppens sammensetning. Fedres mer familieinvolverte praksis økte i alle utdanningsgrupper og er trolig resultatet av tilretteleggende familiepolitikk og endrede kjønnsnormer. Fedre med lang universitetsutdanning skiller seg imidlertid ut med mest familiearbeid og høyest endringstempo, særlig for 2000-tallet. Dette kan være tegn på ytterligere konsolidering av fedres nye praksiser.

The ‘unfinished’ revolution refers to women’s paid work having changed more than fathers’ unpaid family work. To get a better understanding of the drivers of these changes, more knowledge about how change affects different groups is called for. This article examines fathers’ family work from 1980 to 2010, emphasising fathers’ educational level. Four linked time-use surveys form the basis for the analysis. The ‘unfinished’ revolution has matured gradually in Norway: Fathers spent more time on family work in 2010 than in 1980. The increase was as strong for housework as for care work, and can be attributed to both changing practices and compositional changes in the father group. The trend toward more family-involved practices among fathers occurred in all educational groups, likely to result from enabling family policies and changing gender norms. However, fathers with long university education did most family work and had the highest rate of change, especially in the 2000s. This might be a sign of a further consolidation of the new practices of fathers.

Åpen tilgang
The bad, the good and the ugly
En komparativ analyse av fordelingseffekter av de norske bankkrisene på 1920-tallet og 1990-tallet og bankkrisene under den globale krisa på 2000-tallet
Vitenskapelig publikasjon
(side 51-77)
av Geir O. Rønning
SammendragEngelsk sammendrag

I løpet 1900-tallet fant det i Norge sted to svært omfattende bankkriser, henholdsvis i åra 1920–28 og 1988–93. Begge krisene var, relativt til nasjonaløkonomiens størrelse, av omtrent samme omfang som de nasjonale bankkrisene som i 2007–10 fant sted i Irland, Storbritannia og USA, under den globale finanskrisa. I denne artikkelen sammenliknes fordelingseffektene som fulgte av henholdsvis de to norske krisene og de nevnte krisene i 2007–10. Analysen bygger på empirisk materiale hentet fra historisk statistikk og foreliggende forskning og utredning. Den tar utgangpunkt i strukturelle likheter og forskjeller ved de tre finansregimene som krisene/kriseperiodene fant sted innenfor, henholdsvis et klassisk liberalt regime, en tidlig fase av et nyliberalt regime og et utviklet nyliberalt regime. For det første sammenliknes de samlede endringene i fordeling av inntekter og formuer i kjølvannet av de tre krisene. Analysen viser her at det i alle de tre periodene fant sted en økning i inntekts- og formuesforskjeller. For det andre sammenliknes de fordelingseffektene som var mer direkte knyttet til tapene i banksektoren. Her viser analysen avgjørende forskjeller mellom de tre krisene: I kjølvannet av 1920-tallskrisa ble alle berørte parter påført omfattende tap: både staten, bankenes innskytere/kreditorer og deres eiere. Tapene etter 1990-tallskrisa ble derimot langt på vei isolert til krisebankenes aksjonærer, mens den globale krisa på sin side peker seg ut ved at det hovedsakelig var de berørte statene som måtte bære tapene. Artikkelen viser hvordan disse forskjellene i fordeling langt på vei kan forklares med strukturelle forskjeller mellom de tre finansregimene, i første rekke statenes kapasitet for krisehåndtering og banksektorens relative størrelse og betydning.

During the 20th century, Norway experienced two very serious banking crises, respectively in 1920–28 and 1988–93. Relative to the size of the economy, both these crises were comparable in size with the banking crises that took place in Ireland, the UK and the USA in 2007–10, during the global financial crisis. This article presents a comparison of several distributional effects that followed in the wake of, respectively, the two Norwegian crises and the above-mentioned national banking crises of 2007–10. The analysis is based on empirical material taken from both historical statistics and earlier research studies. The analysis takes as its starting point some structural similarities and differences between the three financial regimes in which the crises in question took place – that is, a classic liberal regime; an early phase of a neoliberal regime; and a full-blown neoliberal regime. First, the gross changes in distribution of incomes and wealth in the societies concerned are analyzed. The analysis argues that in all three time periods, there was a rise in the levels of income and wealth inequality. Second, the study focuses on some specific distributional effects directly related to the economic losses in the banking sector. As regards the second point, the three crises differ from each other in some important respects: following the crisis of the 1920s, all parties – the state, the banks’ depositors/creditors and owners – involved had to assume major losses. By contrast, the losses during the crisis of the 1990s were primarily isolated to the banks’ shareholders, whereas the banking crises of 2007–10 stand out with respect to how the state authorities ended up bearing most of the losses. The article shows how these distributional effects can be explained to a great extent by structural differences between the three financial regimes, most especially the states’ capacity for crisis management and the relative size and importance of the banking sector in each case.

www.idunn.no/tfs

Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. Tidsskriftet dekker hele spekteret av norsk samfunnsforskning og publiserer arbeider av høy kvalitet fra sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, økonomi, historie, medievitenskap og samfunnsgeografi. TfS publiserer vitenskapelige originalartikler på norsk og andre skandinaviske språk, basert på empiriske undersøkelser og/eller teoretisk analyse. Tidsskriftet utgir også forskningskommentarer og symposier, samt bokanmeldelser.

Redaktører

Atle H. Haugsgjerd

Kjersti Thorbjørnsrud

Redaksjonssekretærer

Nina Kvalheim

Ingrid Høie Vadla

Redaksjonsråd

Jørgen Goul Andersen, Aalborg Universitet

Elisabeth Ivarsflaten, Universitetet i Bergen

Knud Knudsen, Universitetet i Stavanger

Anne Krogstad, Universitetet i Oslo

Mia Lövheim, Uppsala Universitet

Bente Rasmussen, NTNU

Bo Rothstein, Göteborgs Universitet

Garbi Schmidt, Roskilde Universitet

Iselin Theien, Norges forskningsråd

Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø

  

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

ISSN Online: 1504-291X

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X

  

Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon