Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 323-342)
av Anne Lise Ellingsæter
SammendragEngelsk sammendrag

Fedrekvoten, øremerking av en del av foreldrepermisjonen til fedre, har helt siden innføringen i 1993 vært en omstridt og viktig markør i familiepolitiske motsetninger mellom venstre- og høyresiden. Men den politiske konflikten var på et historisk lavpunkt i 2018. Da ble et tidligere kutt i fedrekvoten reversert og vedtatt med støtte på tvers av de partipolitiske skillelinjene. Likevel utløste reformen en omfattende, polarisert offentlig debatt. Med reformen i 2018 som omdreiningspunkt er formålet med denne artikkelen å bidra til innsikt i dynamikken bak den norske fedrekvotepolitikken. Analysen bygger på perspektiver fra forskningslitteraturen om policy feedback og avdekker de motsetningsfylte feedback-prosessene som har preget fedrekvotepolitikkens historie. For den offentlige debatten av 2018-reformen hadde motmobiliseringen i sosiale medier avgjørende betydning med feedback tilbake på de politiske posisjonene. Debatten sirklet rundt de velkjente motsetningene i fedrekvotepolitikken: valgfrihet mot regulering, biologi mot likestilling.

The father quota – the earmarking of a part of the parental leave for fathers – has been contested since its enactment in 1993, acting as a key marker in family policy struggles between the left and right. However, the political conflict reached its lowest point in 2018. A former cut in the father quota was reversed, receiving support from across the political spectrum. Still, an extensive, polarised public debate broke out. With the 2018 reform as a focal point, this article advances insights into the dynamics of Norwegian father quota politics. Based on perspectives from the policy feedback literature, the analysis discloses the conflicting feedback processes characterising the history of father quota policy. For the public debate on the 2018 reform, counter mobilisation on social media was decisive, with subsequent feedback on post-reform political positions. The debate revolved around familiar oppositions in the father quota debate: parental choice versus regulation, biology versus gender equality.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 343-371)
av Ida Drange
SammendragEngelsk sammendrag

Legestudiet preges av høy sosial reproduksjon og sosialt skjev rekruttering. Legers arbeidsmarked og karrierer, derimot, viser at legene er en egalitær yrkesgruppe med små, interne forskjeller. Det tyder på at høy sosial bakgrunn først og fremst gir et konkurransefortrinn ved inntak og ikke i arbeid. Legearbeidsmarkedet er i endring, og det går mot et overskudd av leger i Norge. Helsemyndighetene har, som en konsekvens av økt etterspørsel etter turnusstillinger, lagt om turnuslegeordningen. Fra og med 2013 fordeles turnusstillinger etter søknadsbasert opptak i stedet for loddtrekning. Det åpner for at sosial bakgrunn også blir et fortrinn i overgangen fra studie til arbeidsmarked, og baner vei for økende ulikhet i yrket. Regelendringen representerer et naturlig eksperiment i legearbeidsmarkedet, og i denne artikkelen benytter jeg endringen for å undersøke om det oppstår sosial ulikhet i tilgangen til turnusstillinger etter omleggingen. Jeg bruker teori om sosial ulikhet gjennom utdanning, og diskrimineringsteorier, til å utlede forventninger om forskjeller etter sosial bakgrunn, kjønn og utenlandsk bakgrunn. Datagrunnlaget og analysene har jeg gjennomført med registerdata fra Microdata.no. Resultatene viser økt tilgang til stillinger ved universitetssykehus for leger med høy sosial bakgrunn og avdekker større fordeler for norske leger med majoritetsbakgrunn.

Medical students have high social origins and a high rate of social reproduction. Yet, in the labour market, physicians are an egalitarian occupational group, with minor internal differences. Hence, high social origins provide a competitive advantage in admission to medical school, but not in the medical labour market. After years with a shortfall of physicians, the prospect is an oversupply of physicians, putting pressure on the internship arrangement. In response, the health authorities changed the rules for internship training. From 2013 onwards, the distribution of internships is through job listings, applications and hires. This replaces the previous arrangement, which used a lottery system. An application-based system can provide physicians from high social origins with an advantage in the transition from education to work. The rule change introduces a natural experiment into the medical labour market. I use theories about social inequality and discrimination theories to deduce three hypotheses concerning unequal access to internship positions according to candidates’ social background, gender and foreign background. I use administrative register data in my inquiries. The results show a significantly higher likelihood for university hospital employment among doctors with higher social background, and a clear tendency towards increased inequalities according to demographic characteristics.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 372-388)
av Willy Pedersen
SammendragEngelsk sammendrag

De siste årene har det blitt økende interesse for bruk av psykedeliske stoffer. Men det er få samfunnsvitenskapelige og kvalitative studier av bruk av slike stoffer i en illegal kontekst. Vi har intervjuet 50 norske brukere av psykedelika. Jeg beskriver bruksmåter og motivene for bruken og hva de opplever under de såkalte «reisene» i denne artikkelen. Teoretisk trekker jeg på blant annet psykoanalytikeren Ola Raknes, teologen Kristian Schjelderup og sosiologen Émile Durkheim samt andre studier av såkalt hellige eller mystiske erfaringer. Tidligere forskning viser at mange synes det er vanskelig å finne dekkende ord for å beskrive slike erfaringer, men at de ofte er forbundet med en opplevelse av å frikobles fra tid og rom. Noen opplever å bli en del av «eksistensens innerste» eller «verdensaltet». Noen forskere hevder at erfaringene har et universelt preg, mens andre mener at de er formet av en konkret historisk kontekst. Funnene våre tyder på at bruken av psykedelika har hatt svært stor betydning i deltakernes liv, og de kan fruktbart belyses ved hjelp av litteratur om mystisisme. Imidlertid var fortellingene også rike på dagsaktuelle temaer som økologi, klima og «grønne» verdier. Kanskje har vi avdekket universelle aspekter i de psykedeliske erfaringene, men de formes også av konkret historisk kontekst. Uro over en truet natur ligger i kjernen av disse erfaringene hos mange brukere av psykedelika.

Over the past years there has been an increasing interest in the use of psychedelics. However, there are few studies based in the social sciences and drawing on qualitative data of the use of such substances in an illegal context. We interviewed 50 Norwegian users of psychedelics. I describe their motives for use and their experiences during their trips. Theoretically, I draw on Norwegian psychoanalyst Ola Raknes, theologian Kristian Schjelderup, sociologist Émile Durkheim and other studies of the sacred and the mystical. Previous research suggests that these experiences are often ineffable, and often linked to the transcendence of time and space. Some encounter “the depths of existence” or a religious or secular unity. Scholars have debated whether such experiences have a universal character, or whether they are formed by a concrete social and historical context. Our findings suggest that these experiences have had a great impact on the users’ lives, and that they may be interpreted as drawing on the literature of mysticism. However, we also identified current themes such as ecology, climate and “green” values. There may be seemingly universal dimensions in experiences as those gained through the use of psychedelics. However, these experiences also seem to be shaped by the concrete historical context. Worries about a threatened nature were central elements of these experiences among current users of psychedelics.

Fagsymposium: Thomas Pikettys Capital and Ideology
Åpen tilgang
(side 389-391)
av Atle H. Haugsgjerd, Arnfinn H. Midtbøen og Kjersti Thorbjørnsrud
Åpen tilgang
(side 392-396)
av Øyvind Østerud
Åpen tilgang
(side 397-402)
av Marianne Nordli Hansen
Åpen tilgang
Ulikhetenes likevekt
– merknader til Thomas Pikettys Capital and Ideology
(side 403-407)
av Kalle Moene

www.idunn.no/tfs

Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. Tidsskriftet dekker hele spekteret av norsk samfunnsforskning og publiserer arbeider av høy kvalitet fra sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, økonomi, historie, medievitenskap og samfunnsgeografi. TfS publiserer vitenskapelige originalartikler på norsk og andre skandinaviske språk, basert på empiriske undersøkelser og/eller teoretisk analyse. Tidsskriftet utgir også forskningskommentarer og symposier, samt bokanmeldelser.

Redaktører

Atle H. Haugsgjerd

Arnfinn Haagensen Midtbøen

Kjersti Thorbjørnsrud

Redaksjonssekretær

Gerd Granhaug

Redaksjonsråd

Jørgen Goul Andersen, Aalborg Universitet

Elisabeth Ivarsflaten, Universitetet i Bergen

Knud Knudsen, Universitetet i Stavanger

Anne Krogstad, Universitetet i Oslo

Mia Lövheim, Uppsala Universitet

Bente Rasmussen, NTNU

Bo Rothstein, Göteborgs Universitet

Garbi Schmidt, Roskilde Universitet

Iselin Theien, Norges forskningsråd

Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø

  

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

ISSN Online: 1504-291X

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X

  

Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon