Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 199-221)
av Ragni Hege Kitterød & Axel West Pedersen
SammendragEngelsk sammendrag

I Norge, som i mange andre land, får kvinner gjennomgående vesentlig lavere pensjon enn menn. Det norske pensjonssystemet har flere elementer som bidrar til å redusere dette kjønnsgapet, som omsorgsopptjening blant småbarnsforeldre og arv av pensjonsrettigheter etter avdød ektefelle, men disse ordningene innebærer økonomisk subsidiering av par med en tradisjonell, kjønnet fordeling av yrkesarbeidet. Et alternativt virkemiddel, som har vært diskutert i Norge, og som finnes i ulike varianter i andre land, er å innføre en form for deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller. Pensjonsreformen kan ha gjort slike ordninger mer relevante, men vi vet lite om befolkningens holdninger til dette. Basert på en survey fra 2017 (N=3 080) finner vi at både argumenter for og imot slike ordninger har støtte i befolkningen, og at reaksjonene varierer med spørsmålsformulering og kontekst. Oppslutningen om deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller er klart større blant kvinner enn menn og større blant gifte enn blant samboende og enslige. Kvinner i par med en tradisjonell arbeidsdeling er mer positive enn kvinner i likestilte par, mens mønsteret er motsatt for menn. Oppslutningen øker med utdanningsnivå, mens vi ikke finner klare forskjeller etter alder. Variasjonen i oppslutning følger bare delvis den politiske høyre-venstreaksen og dermed tradisjonelle familiepolitiske skillelinjer.

In Norway, as in many other countries, women consistently receive lower pensions than men. The Norwegian pension system contains several redistributive elements that mitigate this gender gap, such as pension credits for childcare and a provision for inheriting pension rights from a deceased spouse, but these elements involve financial subsidization of couples with a traditional division of labour. An alternative approach to reduce the gender gap in pensions that has been discussed in Norway and is applied in different variations in other countries, is to introduce a form of sharing pension rights between spouses. The pension reform may have made such a measure more relevant, but there is little knowledge about the potential popular legitimacy of such measures. Based on a survey from 2017 (N=3,080), we find that arguments in favour of as well as against such schemes receive support in the population, but people’s responses are sensitive to question wording and context. Support is substantially stronger among women than men and stronger among married than among cohabiting and single people. Women in couples with a traditional division of labour are more positive than women in gender-equal couples, while the opposite pattern applies to men. Support is stronger among the highly educated, while we find no systematic differences across age groups. The pattern of support cuts across both the left-right divide and traditional gender political cleavages.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 222-240)
av Kristin Buvik, Astrid Skatvedt & Bergljot Baklien
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen belyser feltsamtaler som forskningsverktøy. Feltsamtaler er ofte usynlige og underkommunisert i den vitenskapelige litteraturen. Samtalene lar seg vanskelig tallfeste og beskrive; de mangler tilsynelatende systematikk og framstår gjerne bare som hverdagslig prat. Med søkelys på konteksten for samtalen og samtalens rammer og regi setter artikkelen feltsamtalen inn et kvalitativt metodeunivers. Feltsamtalen plasserer vi i et kontinuum mellom det kvalitative intervjuet på den ene siden og alminnelig prat mellom forsker og informant på den andre. Ved hjelp av eksempler fra vår egen empiriske forskning diskuterer vi feltsamtalenes bidrag som datainnsamlingsverktøy. Vi drøfter hvilken kunnskap feltsamtaler kan gi oss, hvordan den skiller seg fra intervjuet, og hva som kan være feltsamtalens styrker og svakheter. Til slutt diskuterer vi etiske problemstillinger ved bruk av feltsamtaler som forskningsverktøy. Hensikten er å belyse hvordan vi kan utnytte de rommene der forsker og deltaker møtes. Artikkelen konkluderer med at feltsamtaler er et nødvendig og viktig redskap i samfunnsforskerens redskapsskuff, og at samtalens status bør oppgraderes.

This article highlights field conversations as a research tool. Our intention is to place field conversations in the literature of methodology. In spite of being commonly used by qualitative social scientists, field conversations are often invisible and under-communicated in scientific literature. The unsystematic and informal characteristics of the conversations make them hard to quantify and describe. The similarities with ordinary, everyday talk can be confusing. The field conversation is placed in a continuum between the qualitative interview on the one hand and common talk between researcher and participant/informant on the other. Using examples from our own empirical research, we show how field conversations differ from the interview when it comes to context, format, conditions and control. We also discuss the contributions of field conversations as a data collection tool, and what might be the strengths and weaknesses of the tool. The purpose is to illustrate how we can utilize the arena in which researchers and participants meet to increase our knowledge and insight. We argue that field conversations are a necessary and useful tool in the social scientist's toolkit and that the status of the conversation should be upgraded.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 241-254)
av Bente Abrahamsen
SammendragEngelsk sammendrag

Mannlige studenter på kvinnedominerte profesjonsutdanninger fullfører i mindre grad utdanningen enn sine kvinnelige medstudenter. I artikkelen belyser jeg om kjønnsforskjellene har sammenheng med at menn har dårligere forutsetninger enn kvinner for å gjennomføre utdanningen. Studien viser at mannlige studenter både har svakere karaktersnitt fra videregående skole og er mindre faglig interessert enn kvinnelige studenter, men resultatene tyder likevel på at høyere karakterer ikke ville ha økt gjennomføringsraten for menn. Et overraskende funn er nemlig at det ikke er sammenheng mellom karakterer fra videregående skole og gjennomføring blant mannlige studenter. Dette tyder på at det er andre grunner enn mangel på mestring som gjør at mange mannlige studenter ikke fullfører en kvinnedominert profesjonsutdanning. Derimot synes høy alder å øke sjansen for at mannlige studenter gjennomfører studiet. For kvinner er det motsatt; alder har liten betydning, mens gode karakterer har en klart positiv sammenheng med fullføring. Resultatene kan gi innspill til debatten om opptakskravene til korte praksisinnrettede profesjonsutdanninger.

Male students are more likely than female students not to complete a female-dominated professional education. The study investigates whether the gender gap in completion rates reflects poorer background characteristics among men. The results show that men have less interest in the study compared to women, as well as weaker grades from high school. A surprising finding is that high-school grades do not affect men’s completion. Consequently, men’s non-completion in a female dominated professional education can have other causes than failure to master the study. However, high age is positive for men’s study completion. For women, it is the opposite. While age does not relate to women’s study completion, good grades increase their completion rate. The results may provide input into the debate on the admission requirements for practice-oriented professional education.

Forskningskommentar
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 255-270)
av Ottar Hellevik
Faghistorisk symposium: Lange linjer i norsk samfunnsforskning
Åpen tilgang
(side 271-272)
av Atle H. Haugsgjerd & Arnfinn H. Midtbøen
Åpen tilgang
Institutt for samfunnsforskning 70 år
Refleksjoner over noen lange linjer
(side 273-297)
av Fredrik Engelstad

www.idunn.no/tfs

Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. Tidsskriftet dekker hele spekteret av norsk samfunnsforskning og publiserer arbeider av høy kvalitet fra sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, økonomi, historie, medievitenskap og samfunnsgeografi. TfS publiserer vitenskapelige originalartikler på norsk og andre skandinaviske språk, basert på empiriske undersøkelser og/eller teoretisk analyse. Tidsskriftet utgir også forskningskommentarer og symposier, samt bokanmeldelser.

Redaktører

Atle H. Haugsgjerd

Arnfinn Haagensen Midtbøen

Redaksjonssekretær

Gerd Granhaug

Redaksjonsråd

Jørgen Goul Andersen, Aalborg Universitet

Elisabeth Ivarsflaten, Universitetet i Bergen

Knud Knudsen, Universitetet i Stavanger

Anne Krogstad, Universitetet i Oslo

Mia Lövheim, Uppsala Universitet

Bente Rasmussen, NTNU

Bo Rothstein, Göteborgs Universitet

Garbi Schmidt, Roskilde Universitet

Iselin Theien, Norges forskningsråd

Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø

  

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

ISSN Online: 1504-291X

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X

  

Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon