Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 101-123)
av Per Selle, Anne Julie Semb & Kristin Strømsnes
SammendragEngelsk sammendrag

Stemmeretten ved sametingsvalg i Norge er ikke knyttet til at en bor innenfor et bestemt geografisk område, men er en politisk rettighet som erverves på individuelt etnisk grunnlag, og som følger individet uavhengig av bosted. En raskt økende andel av Sametingets elektorat bor nå utenfor de tradisjonelle samiske bosettingsområdene, og svært mange bor i en by. Sametinget har likevel ikke utviklet en særegen bypolitikk, og Sametingets virkemiddelapparat er fremdeles hovedsakelig rettet inn mot å styrke småskalaproduksjon i rurale utkantstrøk nord for Saltfjellet. I hvilken grad ser vi konturene av tydelige interessemotsetninger mellom samer bosatt i det samepolitiske sentrum og bysamene? Slike eventuelle interessemotsetninger kan på sikt føre til at Sametinget i langt større grad enn nå vil måtte prioritere språk- og kulturtiltak rettet mot samer i byene fremfor tiltak som tar sikte på å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur i de tradisjonelle samiske bosettingsområdene. Artikkelen analyserer holdningsmessige likheter og forskjeller mellom samer bosatt i det samepolitiske sentrum (Karasjok og Kautokeino) og samer bosatt i Tromsø og Oslo med utgangspunkt i data fra Sametingsvalgundersøkelsen i 2017. Resultatene av analysen tyder ikke på at det har utviklet seg dyptgående strukturelle interessemotsetninger mellom samer i byer og samer i det samepolitiske sentrum. Både bysamene og samene i det samepoliske sentrum fremstår som særlig opptatt av egen situasjon, men har samtidig et bredere syn på Sametingets virksomhet enn det som følger av ens egne umiddelbare egeninteresser.

The right to vote in elections to the Norwegian Sámi Parliament is not territorially delimited. A rapidly growing proportion of the electorate now resides outside the traditional core Sámi areas, and very many live in urban areas. However, the Sámi Parliament has not yet developed a policy that targets urban Sámi, and the body still prioritizes measures aimed at securing the “resource base for Sámi culture” in rural areas in Northern Norway. Do we find deep conflicts of interest between urban Sámi and Sámi residing in the core Sámi areas that eventually might push the Sámi Parliament to put much stronger emphasis on allocating resources to cultural measures aimed at urban Sámi? We use data from the electoral study of the elections to the Sámi Parliament in 2017 and analyze attitudinal similarities and differences between Sámi living in the Sámi core areas of Kautokeino and Karasjok and Sámi living in the cities of Tromsø and Oslo, respectively. We do not find profound conflicts between the two groups of Sámi. Both the urban Sámi and the Sámi in the Sámi political centre appear to be primarily focused on their own situation, but at the same time also have a broader view of the Sámi Parliament’s activities than that based on their own immediate personal interests.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 124-139)
av Hege Stein Helland, Siri Hansen Pedersen & Marit Skivenes
SammendragEngelsk sammendrag

Barnevernet kan gjennomføre adopsjoner av fosterbarn uten biologiske foreldres samtykke. Dette representerer en betydelig utøvelse av statlig makt, og norsk rett krever særlig tungtveiende grunner for å tillate adopsjon. Det er også sjelden slike adopsjoner gjøres i Norge. Artikkelen undersøker hvordan befolkningen vurderer adopsjon som barneverntiltak, og om de er på linje med politikerne og retten i dette spørsmålet. Vi har gjennomført en surveyundersøkelse til et representativt utvalg (n = 1000) av den norske befolkningen om synet på barnevernsadopsjon. Resultatene fra studien viser at befolkningen generelt synes å være positive til adopsjon som tiltak i barnevernet, og at politikerne synes å være på linje med befolkningen. Synet på verdien av biologiske bånd i befolkningen varierer med politisk orientering, alder, kjønn og inntekt, men majoriteten er av den oppfatning at fordelene med adopsjon trumfer verdien av biologiske bånd. Når det kommer til bruk av tvang, er befolkningen delt i sitt syn. Vi tror våre funn skyldes at et barneperspektiv har fått større plass i det norske samfunnet.

In Norway, the child welfare service may carry out adoptions of foster children without the consent of the biological parents. This represents a considerable exercise of state power. A requirement of particularly weighty reasons for allowing adoption is found in Norwegian case law, and it is rare for adoptions of this nature to be made in Norway. The article examines how the Norwegian population considers adoption as a child welfare measure and whether their attitudes are in line with politicians and the courts on this issue. We have surveyed a representative sample (n = 1000) of the Norwegian population on their views on child welfare adoption. The results of the study show that the general population seems to have a positive attitude towards adoption as a child welfare measure, and politicians seem to be in accordance with the population on these issues. The population’s perceptions of the value of biological bonds vary with political orientation, age, gender and income, but the majority is of the opinion that the benefits of adoption trump the value of biological bonds. When it comes to the use of coercion, the population is divided in their views. We believe our findings can be explained by the greater emphasis placed on the child's perspective in Norwegian society.

Åpen tilgang
Bitt av reformbasillen
Organisatoriske myter og administrativ ekspansjon i nærpolitireformens etablering av fellestjenester
Vitenskapelig publikasjon
(side 140-159)
av Gunnar Smeby & Emil André Røyrvik
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen analyserer etableringen av Politiets fellestjenester (PFT), som er et av de sentrale reformtiltakene i den pågående politireformen. Basert på dokumentanalyse, en enkel spørreundersøkelse og kvalitative intervjuer med sentrale aktører i politiet viser artikkelen hvordan etableringen av PFT er et eksempel på hvordan offentlige organisasjoner søker legitimitet i omgivelsene ved relativt ukritisk å adoptere populære organisatoriske myter og «oppskrifter» som anbefales av konsulentselskapene. Artikkelen viser videre at sentraliseringen av støttetjenester, som etableringen av PFT handler om, skaper utilsiktede effekter i form av vekst i det vi kaller «profesjonell nyadministrasjon». Nyadministrasjonen er både fordyrende og trekker ressurser ut fra politiets kjernevirksomhet – stikk i strid med reformens hensikter. Vi foreslår at dette kan forklares ved hjelp av en strukturell mekanisme vi har kalt for «administrativ egenvekt-ekspansjon». Støttetjenestene fjernes fra kjernevirksomheten gjennom sentralisering og profesjonalisering og får en større organisatorisk tyngde som skaper administrativ vekst både sentralt og i politidistriktene. Denne dynamikken kan føre til bedre kvalitet i fellestjenestene, mens den operative virksomhet svekkes.

The article analyses one of the core organizational reform measures of the Norwegian Community Police Reform (nærpolitireformen) – that is, the establishment of the Norwegian Police Shared Services (PFT). Based on document analysis, a simple survey, and qualitative interviews with key actors in the police, the article shows how the establishment of PFT exemplifies the ways organizations might uncritically adopt “rationalized myths” to secure legitimacy in their institutional environment. Furthermore, the article shows that the centralization of administrative services creates unanticipated consequences in the form of growth of what we analytically label “professional neoadministration” that both drives up costs and draws resources from core operations. To explain this phenomenon, the article develops a theoretical concept for a structural mechanism we label “administrative density expansion”. By removing administrative services from core operations through centralization and professionalization, it achieves a distinct organizational justification and gravitational force that in turn enables new administrative expansion both centrally and in the local police districts. This dynamic can lead to better quality in the shared services, while simultaneously contributing towards the depletion of resources from core operations.

Forskningskommentar
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 160-172)
av Atle Møen
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 173-185)
av Bjørn-Tore Blindheim

www.idunn.no/tfs

Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. Tidsskriftet dekker hele spekteret av norsk samfunnsforskning og publiserer arbeider av høy kvalitet fra sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, økonomi, historie, medievitenskap og samfunnsgeografi. TfS publiserer vitenskapelige originalartikler på norsk og andre skandinaviske språk, basert på empiriske undersøkelser og/eller teoretisk analyse. Tidsskriftet utgir også forskningskommentarer og symposier, samt bokanmeldelser.

Redaktører

Arnfinn Haagensen Midtbøen

Axel West Pedersen

Atle Haugsgjerd

Redaksjonssekretær

Gerd Granhaug

Redaksjonsråd

Jørgen Goul Andersen, Aalborg Universitet

Elisabeth Ivarsflaten, Universitetet i Bergen

Knud Knudsen, Universitetet i Stavanger

Anne Krogstad, Universitetet i Oslo

Mia Lövheim, Uppsala Universitet

Bente Rasmussen, NTNU

Bo Rothstein, Göteborgs Universitet

Garbi Schmidt, Roskilde Universitet

Iselin Theien, Norges forskningsråd

Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø

  

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

ISSN Online: 1504-291X

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X

  

Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon