Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 329-347)
av Tomas Hostad Løding
SammendragEngelsk sammendrag

Gjennom de ti årene som har passert siden den mest alvorlige finansielle krisen på nesten et århundre, har det vokst fram en bred tverrfaglig litteratur som tar for seg finansmarkedenes økte omfang og betydning. Under betegnelsen «finansialisering» er et av denne litteraturens fremste funn at stadig flere lag av mer eller mindre kyndige aktører anser finansmarkedene som en fornuftig arena i forvaltningen av både gjeld og aktiva. Denne artikkelen begynner med å slå fast at blant disse nye klassene av vordende finansinvestorer hører også norske kommuner til. Selv om de katastrofale konstruksjonene formidlet av Terra Securities er mest kjent, dreier det seg hovedsakelig om kraftkommuners salg av andeler i lokale og regionale kraftselskaper hvor frigjorte midler deretter spres i verdipapirmarkedene. Ved å bruke kvalitative intervjuer av kommunale beslutningstakere utforsker artikkelen et påfallende likhetstrekk mellom de såkalte Terra-kommunene og andre norske kommuner som også investerer i finansmarkedene, nemlig de nære, vedvarende og tillitsbaserte relasjonene som finnes mellom politisk ledelse i kommunal sektor og utvalgte aktører i finansnæringen. Artikkelen argumenterer for at disse tillitsrelasjonene er en viktig faktor for å forstå hvorfor kommuner i dag anser finansialiserte strategier som legitime og hensiktsmessige i forvaltningen av offentlige verdier.

During the decade that has passed since the most detrimental financial crisis in 90 years, a broad field of academic inquiry has emerged investigating the expanding scope and power of financialized capitalism. One of the most important findings in this literature is how various types of actors are increasingly getting involved in financial market investments and practices. Norwegian municipalities belong among these new groups of actors. In fact, financial portfolio management is emerging as a common option in the toolkit of Norwegian public sector property management. In this article, I investigate the relations between municipalities and their financial brokers. I argue that the contact surface between local authorities and the financial markets is characterized by intimate and long-lasting relationships of trust, and that this is an important factor when trying to explain how public sector decision makers come to consider financial technologies rational and fitting for the needs of the public sector.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 348-370)
av Mikael L. Andersen og Anne Krogstad
SammendragEngelsk sammendrag

Hvordan kan man forstå den intenst forlokkende følelsen ved frivillig å oppsøke ulovligheter og fare? Med utspring i følelsessosiologi og kulturell kriminologi undersøker vi hvordan risiko og brudd med ordinært hverdagsliv får voksne menns kropper og sinn til å sitre og bruse. Nærmere bestemt undersøker vi den rollen følelser spiller for menn mellom 30 og 40 år, som alle driver med ulovlig graffitimaling i Oslo. Vi finner at ulovlighetens gleder er knyttet til risikofylt grensearbeid, et arbeid der man sørger for riktig sammensetning av kontroll og mangel på kontroll. I omtalen av tilfeldighetenes spill, det ukontrollerbare, er adrenalin en gjennomgangsmetafor. Ferdigheter, anerkjennelse, estetikk, det å vinne over vektere og politi – alt sammen gir gode opplevelser, til tider eufori. Men det er først sammen med risikoen ved nesten å bli tatt, punktet der eufori og angst møtes, at graffiti blir så attraktivt og forførende at voksne menn fortsetter med det, år etter år. Konsekvenser med hensyn til partnere, barn og jobb vurderes, men jakten på følelsesmessige kick er så sentral at utfordringer økes, grenser forskyves og sosiale forhold i stor grad må vike.

How can we understand the intense, seductive and alluring feelings created by voluntarily engaging in illegal and dangerous activities? With emotional sociology and cultural criminology as a point of departure, we ask how risk and breaks from the norm make adult men’s bodies tingle and fizz. More specifically, we explore the role emotions play for men between 30 and 40 years, men who engage in illegal graffiti writing in Oslo. We find that the pleasures of breaking the law is associated with edgework, work that ensures the correct composition of control and lack of control. In the interviewees’ tales of the uncontrollable, adrenaline is often mentioned. Skills, recognition, aesthetics, and outsmarting security guards and police all provide good experiences, at times euphoric. However, it is only when combined with the risk of almost getting caught, when euphoria meets “angst”, that graffiti is seen as so attractive that adult men continue to “write” year after year. Consequences for their work and their relationships with partners and children are considered, but the pursuit of emotional kicks is so central that graffiti challenges are increased, borders expanded, and relationships to a large extent must give way.

Åpen tilgang
En søppelvogn til begjær?
Om sammenhengen mellom bruk av markedsmekanismer og innbyggertilfredshet med kommunale renovasjonstjenester
Vitenskapelig publikasjon
(side 371-397)
av Pål E. Martinussen, Arild Blekesaune og Simen Ø. Aas
SammendragEngelsk sammendrag

Norske kommuner benytter i varierende grad konkurranse og markedsmekanismer til å organisere renovasjonstjenestene. De vanligste begrunnelsene for å innføre slike reformer er ønsket om å øke effektiviteten og redusere kostnadene. Det finnes imidlertid begrenset litteratur om hvordan kommunal organisering av tjenester påvirker brukertilfredshet, og de få unntakene som eksisterer, har hovedsakelig fokusert på sosialtjenestene. I denne artikkelen undersøker vi om innbyggere i kommuner som har innført konkurranseutsetting, benchmarking og offentlig–privat samarbeid, er mer fornøyd med renovasjonstjenestene, og vi bruker muligheten til å sortere søppel for gjenvinning og innhenting av husholdningsavfall som mål på tilfredshet. Analysen er basert på flernivåanalyse, som gir oss muligheten til å avdekke sammenhenger både på individ- og kommunenivå, i tillegg til å gi oss en bedre forståelse av variasjonen i tilfredshet mellom kommunene. Resultatene viser at det er ingen statistisk signifikante forskjeller mellom kommunene som bruker markedselementer i renovasjonstjenestene, og de som ikke bruker det.

Norwegian municipalities use varying degrees of competition and market mechanisms to organize their sanitation services. Among the municipalities that choose to make use of these local reform types, the desire for increased efficiency and reduced costs are the biggest motivational factors. The literature, on the other hand, offers little on how a municipality organizes its sanitation services affects citizen satisfaction, and where it does, the research tends to focus on social services. In this paper, we investigate whether citizens of municipalities using competitive tendering, public-private partnerships and benchmarking are more satisfied with the sanitation services, and we use refuse collection and waste sorting as measurements. The analysis was based on multilevel modeling, allowing us to analyze effects both on an individual and municipal level, as well as providing a better understanding of variations in public satisfaction between municipalities. The results show that there are few statistically significant differences between municipalities that make use of market elements in the production of sanitation services, and those that do not.

Forskningskommentar
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 398-408)
av Jannike Gottschalk Ballo

www.idunn.no/tfs

Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. Tidsskriftet dekker hele spekteret av norsk samfunnsforskning og publiserer arbeider av høy kvalitet fra sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, økonomi, historie, medievitenskap og samfunnsgeografi. TfS publiserer vitenskapelige originalartikler på norsk og andre skandinaviske språk, basert på empiriske undersøkelser og/eller teoretisk analyse. Tidsskriftet utgir også forskningskommentarer og symposier, samt bokanmeldelser.

Redaktører

Arnfinn Haagensen Midtbøen

Axel West Pedersen

Redaksjonssekretær

Gerd Granhaug

Redaksjonsråd

Jørgen Goul Andersen, Aalborg Universitet

Elisabeth Ivarsflaten, Universitetet i Bergen

Knud Knudsen, Universitetet i Stavanger

Anne Krogstad, Universitetet i Oslo

Mia Lövheim, Uppsala Universitet

Bente Rasmussen, NTNU

Bo Rothstein, Göteborgs Universitet

Garbi Schmidt, Roskilde Universitet

Iselin Theien, Norges forskningsråd

Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø

  

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

ISSN Online: 1504-291X

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X

  

Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon