Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 211-227)
av Johanne Yttri Dahl
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen utforsker jeg politispaneres profesjonsblikk. Ved å gjøre dette, utvikler og lanserer jeg begrepet spaningsblikket. I artikkelen drøftes hva spaningsblikket er, hvordan det formes og utvikles. Spaningsblikket handler om hvordan politiet bruker blikket til å se, lese, følge og gi mening til de person(er) de observerer. Spaningsblikket er et fokusert, skjult blikk det kan være krevende å se med. Det kan være både et proaktivt og et reaktivt blikk, ettersom det benyttes både for å oppklare og for å forebygge kriminalitet. Spaningsblikket aktiveres når man har et objekt eller en sak man skal innhente relevant informasjon om. Artikkelen søker å gjøre eksplisitt og artikulere, samt begrepsfeste, noe av den tause kunnskapen som er på spaningsfeltet. Dermed vil artikkelen bidra til økt fenomenforståelse om spaning og å belyse en viktig arbeidsmetode i politipraksisen det er generelt lite innsyn i og som det har vært lite forskning på, men som i økende grad benyttes. Det empiriske grunnlaget for artikkelen er kvalitative dybdeintervjuer med polititjenestepersoner som spaner på mobile vinningskriminelle, og er komplementert av noe deltakende feltobservasjon.

In this article I explore the professional gaze of police officers conducting covert directed surveillance. In so doing I propose and develop the concept of the directed surveillance gaze. Moreover, this article discusses what directed surveillance is and how it is formed and developed. The directed surveillance gaze is about how the police use their gaze to watch, follow, read, and give meaning to the people they are observing. The directed surveillance gaze is a focused and concealed gaze that it may be demanding to make use of. It may be a proactive and a reactive gaze since it is used both to detect and to prevent crime. It becomes operational when information about a specific object or case is to be obtained. The article seeks to make explicit and articulate some of the tacit knowledge that characterises the field. Accordingly, the article will contribute to an increased understanding of the phenomenon by shedding light on a part of the police’s work methods about which there is little empirical knowledge, but that is increasingly employed. The empirical basis for this article are in-depth interviews with police officers conducting directed surveillance on itinerant crime groups, complemented by some participant observations.

Åpen tilgang
Tillitsvalgtes oppfatninger om egen rolle i faglig utviklingsarbeid
En studie av rolleforståelse blant arbeidsplasstillitsvalgte i offentlig sektor
Vitenskapelig publikasjon
(side 228-249)
av Arnhild Bie-Drivdal
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen utforsker hvordan arbeidsplasstillitsvalgte fra Legeforeningen, Utdanningsforbundet og Fagforbundet oppfatter egen rolle i faglig utviklingsarbeid, på bakgrunn av tolv intervjuer med tillitsvalgte på sykehus, skoler og i kommunal omsorg. I norsk arbeidsliv er det forventet at ansatte bidrar i virksomhetsutvikling – direkte og gjennom tillitsvalgte. De tillitsvalgte i denne studien beskriver imidlertid egen rolle primært som forsvarer av medlemmenes rettigheter. Faglig utviklingsarbeid på de aktuelle arbeidsplassene er hovedsakelig organisert i strukturer som tilrettelegger for direkte fremfor representativ deltagelse fra de ansatte, og informantene oppfatter tillitsvalgtrollen som reaktiv, irrelevant eller uklar i relasjon til slikt arbeid. Videre indikerer analysen at det er egne utfordringer og muligheter forbundet med tillitsvalgtrollen i profesjonenes fagforeninger. Ved hjelp av analytiske perspektiver fra profesjonsstudier og arbeidslivsstudier, belyser artikkelen hvordan tillitsvalgtrollen konstrueres i deler av offentlig sektor, og studien bidrar også til økt kunnskap om profesjonenes rolle i den norske arbeidslivsmodellen. I artikkelen argumenteres det for at kunnskap om partsrelasjoner og arbeidstakerrepresentasjon bør inngå i studier av profesjoner og profesjonsfellesskap på nordiske arbeidsplasser.

This article explores how workplace-elected representatives from the Norwegian Medical Association (Legeforeningen), the Union of Education Norway (Utdanningsforbundet) and the Norwegian Union of Municipal and General Employees (Fagforbundet) perceive their own role in professional development work, and is based on twelve interviews with workplace-elected representatives in hospitals, schools and municipal care. In Norwegian working life, employees are expected to contribute to professional development – both directly and through union representatives. The union representatives in this study, however, describe their own role primarily as defenders of members’ rights. Professional development work in the relevant workplaces is mainly organised in structures that facilitate direct – rather than representative – participation from the employees, and the interviewees generally perceive the representative role as reactive, irrelevant or unclear in relation to such work. Further, the analysis indicates that special challenges and opportunities are associated with the role of elected representative in the unions for professionals. By combining analytical perspectives from studies of professions and work life studies, the article investigates how the role of elected representatives is constructed in parts of the public sector, and contributes to increased knowledge of the role of professions within the Nordic working life model. The article argues that knowledge about workplace cooperation and employee representation should complement studies of professions and professional communities in Nordic workplaces.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 250-273)
av Eirik Vatnøy og Marit Kristine Bjøntegård
SammendragEngelsk sammendrag

TV-sendte valgdebatter blir stadig kritisert av journalister, politikere og akademikere. I denne artikkelen undersøker vi velgernes holdninger til TV-debatter og spør hvorvidt de er enige i kritikken. Artikkelen baserer seg på data fra en representativ nettbasert spørreundersøkelse gjennomført av Norsk medborgerpanel våren 2017 (N=2039). Hoveddelen av analysen baserer seg på 1700 svar på et åpent spørsmål om hvilke assosiasjoner respondentene har til TV-sendte valgdebatter. Gjennom en topoi-analyse av de åpne svarene, finner vi at respondentene er svært negative til TV-debattene. De er særlig frustrerte over dynamikken mellom aktørene i debatten. Denne beskrives i stor grad som «krangling» og «kjekling» og oppleves å bryte med etablerte normer for samtale- og argumentasjonsskikk. Respondentene er også kritiske til tonen i debatten, som de beskriver som negativ og for mye kritikkorientert. I artikkelen drøfter vi funnene i lys av kritikken rettet mot de norske debattformatene og den bredere kritikken rettet mot tidens «in-your-face politics» (Mutz, 2015).

Televised election debates are frequently criticised by journalists, politicians and academics. In this article, we investigate Norwegian voters’ attitudes towards television debates and whether or not they agree with the criticism. The analysis is based on data from a representative online survey conducted by the Norwegian Citizen Panel in the spring of 2017 (N=2039). The main part of the analysis is based on 1700 answers to an open question about which associations the respondents have with televised election debates. Through a topoi analysis of the open answers, we find that the respondents are very negative towards the debates. They are particularly frustrated by the dynamics between the participants in the debate, which they experience as “quarreling” and “bickering” and clear violations of established conversation and argumentation norms. The respondents are also critical towards the tone in the debates, which they find too negative and adversarial. We discuss the findings in light of the criticism that has been directed at the Norwegian debate formats and the broader criticism that has been directed at the “in-your-face politics” of our time (Mutz, 2015).

Aktuell debatt
symposium: Innvandring og sosial mobilitet
Åpen tilgang
(side 285-287)
av Axel West Pedersen og Arnfinn H. Midtbøen
Åpen tilgang
(side 292-299)
av Kristian Heggebø, Justyna Bell, Ida Tolgensbakk og Jon Ivar Elstad
Åpen tilgang
(side 309-320)
av Maria Forthun Hoen, Simen Markussen og Knut Røed
Bokanmeldelser
Åpen tilgang
(side 321-323)
av Mats Lillehagen

www.idunn.no/tfs

Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. Tidsskriftet dekker hele spekteret av norsk samfunnsforskning og publiserer arbeider av høy kvalitet fra sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, økonomi, historie, medievitenskap og samfunnsgeografi. TfS publiserer vitenskapelige originalartikler på norsk og andre skandinaviske språk, basert på empiriske undersøkelser og/eller teoretisk analyse. Tidsskriftet utgir også forskningskommentarer og symposier, samt bokanmeldelser.

Redaktører

Arnfinn Haagensen Midtbøen

Axel West Pedersen

Redaksjonssekretær

Gerd Granhaug

Redaksjonsråd

Jørgen Goul Andersen, Aalborg Universitet

Elisabeth Ivarsflaten, Universitetet i Bergen

Knud Knudsen, Universitetet i Stavanger

Anne Krogstad, Universitetet i Oslo

Mia Lövheim, Uppsala Universitet

Bente Rasmussen, NTNU

Bo Rothstein, Göteborgs Universitet

Garbi Schmidt, Roskilde Universitet

Iselin Theien, Norges forskningsråd

Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø

  

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

ISSN Online: 1504-291X

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X

  

Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon