Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 123-139)
av Dag Arne Christensen, Sveinung Arnesen og Tor Midtbø
SammendragEngelsk sammendrag

Er nordmenns forventninger om størrelsen på fremtidig innvandring med på å påvirke deres holdninger til innvandrere? Eksperimenter fra USA viser at eksponering for framskrivninger der den hvite delen av befolkningen ender opp i mindretall, bidrar til å redusere toleransen overfor minoriteter og innvandrere. Med bakgrunn i framskrivninger av den norske befolkningssammensetningen gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB), spør vi om en tilsvarende tendens også gjelder blant nordmenn. Vår analyse er basert på et surveyeksperiment der respondentene eksponeres for ulike innvandringsscenarier fram mot 2060. Resultatene tyder på at en økning i predikert innvandring er med på å overbevise respondentene om at innvandrere misbruker de sosiale velferdsordningene. På andre områder enn offentlig velferd, som betydningen for norsk kultur, samfunnstrygghet, og innvandrernes rettigheter på arbeidsmarkedet, finner vi derimot ingen tydelige effekter av innvandringsframskrivningene.

Are Norwegians’ expectations concerning the future size of the immigrant population affecting their attitudes towards immigrants? Experiments from the United States show that exposing respondents to projections in which the white population drops below 50 % increases intolerance toward minorities and immigrants. Based on projections of the population composition in Norway calculated by Statistics Norway, we also ask if Norwegians’ attitudes towards immigrants are affected by information on increased ethnic diversity. Our analysis is based on a survey experiment where the respondents are exposed to different immigration scenarios by 2060. Our results indicate that increased predicted immigration is associated with a stronger conviction among the respondents that immigrants abuse the social welfare systems. However, this effect is not particularly strong. In other policy areas, such as the importance of Norwegian culture, social security, and immigrants’ rights in the labor market, we find no effects of the different immigrant scenarios.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 140-165)
av Sara Cools og Pål Schøne
SammendragEngelsk sammendrag

Til tross for en voksende litteratur om hvordan barn av ikke-vestlige innvandrere i Norge gjør det i arbeidslivet, sammenliknet med barn av norskfødte foreldre, finnes det begrenset med kvantitativ forskning om hvordan slike forskjeller utspiller seg helt i toppen av utdanningsfordelingen: Hvilken betydning har innvandrerbakgrunn for dem som har fullført en mastergrad? Vi studerer ansettelser, timelønn og årsinntekt for denne spesielle gruppen i Norge, med spesielt fokus på å holde formelle kvalifikasjoner konstant. Hvordan gjør de det, sammenlignet med like høyt utdannede som har norskfødte foreldre? Vi finner at masterutdannede norskfødte med innvandrerforeldre har lavere sysselsetting og årsinntekt – men høyere timelønn i snitt – enn masterutdannede med norskfødte foreldre. Forskjellen i timelønn, som i utgangspunktet kun gjelder blant kvinner, snus til å bli negativ så snart vi kontrollerer for studieretning. Blant dem som har fullført mastergraden ved en av de store utdanningsinstitusjonene i Norge er imidlertid forskjellene etter innvandrerbakgrunn langt mindre, og ikke statistisk signifikante når det gjelder ansettelse og årsinntekt. Men også i dette utvalget har menn med innvandrerbakgrunn lavere timelønn enn menn fra majoriteten, og dette gapet består selv etter å ha kontrollert for studieinstitusjon og karakterer i høyere utdanning. Gode karakterer i høyere utdanning er – som ventet – forbundet med høyere sysselsetting, timelønn og årsinntekt, men det er ikke systematiske forskjeller i betydningen av karakterer etter innvandrerbakgrunn.

In spite of a growing literature concerned with the labour-market performance of children of non-western immigrants in Norway, there exists little quantitative evidence about how these differences play out at the very top of the education distribution: Does immigrant background matter for those who have completed a master’s degree? We study the transition from education to work for this particular group in Norway. How do they fare compared to their equally highly educated peers with Norwegian-born parents? Our analyses show that immigrant background does not matter for employment probability after completing the master’s degree. Among those employed, immigrant background is associated with higher hourly wages for women with a master’s degree, but not for men, when we control for field of study programs and grades obtained in higher education. A similar pattern applies to annual income from work. Immigrant background is positively associated with higher business income among those with a master’s degree, especially among women, but the difference is largely due to field of study. Having better grades in higher education is associated with higher employment rates, hourly wages, annual salary and business income. This applies equally to graduates with and without immigrant background, whereas the relationship is generally weaker for women.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 166-188)
av Svein Ingve Nødland og Hilmar Rommetvedt
SammendragEngelsk sammendrag

Gjennom Samhandlingsreformen som ble iverksatt fra 2012, tok staten i bruk flere økonomiske insentiver for å oppmuntre kommunene til å overta en større del av ansvaret for helsetjenestene. Artikkelen analyserer effekter av den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenester, den økte og raskere betalingen for utskrivingsklare pasienter, de øremerkede tilskuddene til døgntilbud for øyeblikkelig hjelp, og det økte rammetilskuddet til kommunene. Iverksettingen og de kortsiktige effektene av reformen belyses gjennom intervjuer i kommuner og helseforetak, mens de langsiktige virkningene kartlegges gjennom en spørreundersøkelse blant kommunale helsesjefer og pleie- og omsorgssjefer. Artikkelen viser bl.a. at hvert enkelt av de statlige økonomiske insentivene kan ha forskjellige egenskaper med ulike virkninger overfor kommunene.

The coordination reform that was initiated by central government and implemented from 2012 included various governance instruments. Economic incentives were applied in order to encourage the municipalities to take responsibility for a larger share of health care services. The article analyses the effects of municipal co-funding of specialised care, increased payments for not receiving patients ready for discharge, earmarked grants for immediate care, and increased block grants. The implementation process and short-term effects are investigated on the basis of interviews in municipalities and hospitals, while long-term effects are mapped through a survey among managers of municipal care. The article shows that different dimensions of each of the economic incentives applied by central government may have different effects in relation to the municipalities.

www.idunn.no/tfs

Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. Tidsskriftet dekker hele spekteret av norsk samfunnsforskning og publiserer arbeider av høy kvalitet fra sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, økonomi, historie, medievitenskap og samfunnsgeografi. TfS publiserer vitenskapelige originalartikler på norsk og andre skandinaviske språk, basert på empiriske undersøkelser og/eller teoretisk analyse. Tidsskriftet utgir også forskningskommentarer og symposier, samt bokanmeldelser.

Redaktører

Arnfinn Haagensen Midtbøen

Axel West Pedersen

Redaksjonssekretær

Gerd Granhaug

Redaksjonsråd

Jørgen Goul Andersen, Aalborg Universitet

Elisabeth Ivarsflaten, Universitetet i Bergen

Knud Knudsen, Universitetet i Stavanger

Anne Krogstad, Universitetet i Oslo

Mia Lövheim, Uppsala Universitet

Bente Rasmussen, NTNU

Bo Rothstein, Göteborgs Universitet

Garbi Schmidt, Roskilde Universitet

Iselin Theien, Norges forskningsråd

Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø

  

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

ISSN Online: 1504-291X

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X

  

Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon