Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-29)
av Anne Krogstad
SammendragEngelsk sammendrag

Hvilke trekk er det ved kultureliten som gjør at vi elsker å hate den, hvordan vurderes den politisk, og hvilke motsetninger og interne spenninger rommer forestillingene om den? Spørsmålene besvares gjennom bruk av en kombinert kvantitativ og kvalitativ ramme- og kulturanalyse av svenske og norske riksaviser (2008–2015). Den typiske representanten beskrives som en smakselitistisk, politisk korrekt, mektig, arrogant og privilegert figur. Av de fem rammene som fremanalyseres, er det kulturelitens smak og politiske betydning som dominerer i begge land. Til tross for noe ambivalens, er begge lands kultureliter beskrevet overveiende negativt. Kulturelitens angivelige forakt og arroganse provoserer aller mest. De mediekonstruerte mytene om kultureliten konstrueres likevel noe ulikt. Den svenske kultureliten beskrives som mer politisk betent og kontroversiell – både med hensyn til spenninger mellom kulturelite og folk og mellom kulturelitens kvinner og menn. Samtidig viser sammenlikninger med tidligere undersøkelser at en vag politisk skepsis til den norske kultureliten er erstattet av mer aggressive holdninger. Artikkelens teoretiske bidrag er koblingen av rammeanalyse, kulturell resonans og myter, et rammeverk som i større grad enn konvensjonell rammeanalyse gir mulighet til å analysere interne motsetninger og formmessige driv i kollektive oppfatninger.

What is it that makes the cultural elite into an elite we love to hate, how is this elite evaluated politically, and what contrasts, disparities and internal oppositions do the perceptions of it contain? These questions are answered by using a combined quantitative and qualitative frame and culture analysis of Swedish and Norwegian national newspapers (2008–2015). Typically, members are described as politically correct, powerful, privileged, arrogant and as having highbrow tastes. Of the five frames analyzed, the cultural elite’s taste and involvement in politics dominate in both countries. Although there is some ambivalence, the cultural elite in both countries is mainly described in negative terms. This elite’s reported arrogance and disgust for ordinary people provokes the most. The mediated myths about the cultural elite are, however, constructed somewhat differently in these two countries. The Swedish elite is described as more politically infected – both regarding the opposition between the cultural elite and ordinary people, and between the women and men of the cultural elite. Comparisons with former studies show, however, that a vague skepticism towards the Norwegian cultural elite has been replaced by more aggressive attitudes. The theoretical contribution in this article is the combination of frame analysis, theories on cultural resonance and myths, a framework that, to a greater extent than conventional frame analysis, opens for an analysis of internal oppositions and form-driven dynamics in collective perceptions.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 30-49)
av Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum
SammendragEngelsk sammendrag

Fattigdom og marginalisering gir økt sårbarhet for utnytting, og rom er overrepresentert blant ofre for menneskehandel både i Norge og Europa for øvrig. Etter Romanias inntreden i EU har migrasjon til Norge for å tigge blitt en etablert praksis enkelte steder i Romania. Denne artikkelen beskriver denne migrasjonsstrømmen, og diskuterer potensialet for maktmisbruk og utnytting av tiggere. Med utgangspunkt i norsk menneskehandelslovgivning analyseres makt- og sårbarhetsrelasjoner i form av kontroll over og avhengighet av ulike typer ressurser som tiggere trenger. Basert på et omfattende kvalitativt og kvantitativt datamateriale produsert i Norge og Romania, tar vi for oss økonomisk avhengighet knyttet til informasjon, lån og transporttjenester, tiggeplasser og trygge steder å sove, samt emosjonell og sosial avhengighet knyttet til beskyttelse og støtte innenfor uformelle nettverk og familierelasjoner. Vi viser hvordan ressursene som tiggerne trenger vanskelig lar seg monopolisere, samtidig som nettverksdrevet «klyngemigrasjon» og vilje til å sove ute under kummerlige forhold reduserer avhengigheten av eksterne aktører. Avhengigheten av tette uformelle relasjoner kan til gjengjeld øke sårbarhet for utnytting innad i familie og nettverk, fordi kostnadene ved å bryte oppleves som store. Vi finner imidlertid ikke at denne sårbarheten øker gjennom migrasjon.

Poverty and marginalization increase vulnerability for exploitation, and the Roma are overrepresented among victims of trafficking in both Norway and Europe. Following Romania's accession to the EU, migration to Scandinavia for begging has become an established practice in some Romanian Roma communities. This article describes this migration flow and discusses the potential for exploitation. Taking Norway’s human trafficking legislation as a starting point, we analyze power and dependency relations associated with different types of resources that beggars need in order to survive and make money. Based on comprehensive qualitative and quantitative data collected in Norway and Romania, we describe access to information, credit and transportation services, begging spots and places to sleep, as well as emotional and social dependency within informal networks and family relations. We show how the resources that beggars need are not easily monopolized, as well as how network-driven migration clustered on the village level and the migrants’ willingness to sleep outside under harsh conditions reduces dependence on external actors. Strong dependency of dense informal networks can, on the other hand, increase vulnerability for exploitation within family and personal relations. However, we do not find that this vulnerability increases through migration.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 50-73)
av Hedda Haakestad
SammendragEngelsk sammendrag

Spørsmålet om profesjoner er drevet av egeninteresse eller av hensynet til samfunn og klienters beste, er en grunnleggende kontrovers i profesjonsteori og arbeidslivssosiologi. Artikkelen går inn i dette emnet med utgangspunkt i Webers teori om yrkeslukning og det som fra et slikt synspunkt framstår som et paradoks: at lærerne – en yrkesgruppe med uttalte profesjonsambisjoner – motsetter seg økte adgangsbegrensninger til yrket ved å si nei til sertifisering og økte karakterkrav i matematikk. I en analyse av Utdanningsforbundets begrunnelser og motiv i tre saker som angår lukning av læreryrket (obligatorisk masterutdanning, sertifisering og karakterkrav), viser jeg at paradokset ikke primært skyldes en inkonsekvent politikk fra Utdanningsforbundets side. Artikkelen argumenterer for at profesjoner ikke bare bør forstås som faglige karteller allmennheten bør beskyttes mot, men som verdi- og kulturbærende faggrupper som legitimt forsvarer egen autonomi mot økt politisk styring. Avslutningsvis diskuteres forhold i det norske arbeidslivet som kan gjøre analysen relevant ut over dette enkeltcaset, og i tillegg impliserer at teorier om profesjoner bør ta opp i seg to viktige forhold: at profesjonalisering skjer i relasjon til styring ovenfra, og i dag primært foregår blant tjenesteytere i offentlig sektor.

Weber’s theory of occupational closure has lately gained renewed attention through the growing body of research adopting a closure perspective on occupations, inequality and collective action. This paper investigates the relevance of this theory on a welfare profession in a coordinated market economy, namely Norwegian teachers and their biggest union, Utdanningsforbundet. The starting point of the paper is what appears to be a puzzle from the viewpoint of closure theory: The fact that Utdanningsforbundet has rejected increased restrictions on labour supply by fighting teacher certification and higher grade demands for students. Through an analysis of three cases of occupational closure (master, certification and increased grade demands), I demonstrate that the puzzle can be explained by limitations to closure theory in the institutional setting in which Norwegian teachers operate, not by inconsistency on Utdanningsforbundet’s part. The implication of the study is that theories of professions should address two important issues: that professionalization occurs in relation to management from above, and today primarily takes place among service providers in public sector.

Boksymposium: Kampen om vitenskapeligheten
Open access
(side 74-76)
av Arnfinn H. Midtbøen og Axel West Pedersen
Open access
(side 77-80)
av Tordis Borchgrevink
Open access
(side 81-83)
av Grete Brochmann
Open access
(side 88-90)
av Sindre Bangstad
Open access
(side 96-98)
av Sharam Alghasi
Open access
(side 104-110)
av Jon Horgen Friberg
Open access
(side 111-116)
av Mette Andersson
Konsulenter

www.idunn.no/tfs

Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. Tidsskriftet dekker hele spekteret av norsk samfunnsforskning og publiserer arbeider av høy kvalitet fra sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, økonomi, historie, medievitenskap og samfunnsgeografi. TfS publiserer vitenskapelige originalartikler på norsk og andre skandinaviske språk, basert på empiriske undersøkelser og/eller teoretisk analyse. Tidsskriftet utgir også forskningskommentarer og symposier, samt bokanmeldelser.

Redaktører

Arnfinn Haagensen Midtbøen

Axel West Pedersen

Redaksjonssekretær

Gerd Granhaug

Redaksjonsråd

Jørgen Goul Andersen, Aalborg Universitet

Elisabeth Ivarsflaten, Universitetet i Bergen

Knud Knudsen, Universitetet i Stavanger

Anne Krogstad, Universitetet i Oslo

Mia Lövheim, Uppsala Universitet

Bente Rasmussen, NTNU

Bo Rothstein, Göteborgs Universitet

Garbi Schmidt, Roskilde Universitet

Iselin Theien, Norges forskningsråd

Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

ISSN Online: 1504-291X

DOI: 10.18261/issn.1504-291X

Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon