Skilbrei og Stefansen har skrevet en informativ, forskningstung, men likevel lettlest og velskrevet innføringsbok om seksuell vold, beregnet på studenter i profesjonsutdanningene og samfunnsvitenskapelige fag som sosiologi og kriminologi og for fagfolk som kommer i kontakt med seksuell vold i sitt yrke. Selv om forfatterne avgrenser seg fra helseperspektiver på seksuell vold, med henvisning til at dette dekkes godt av andre (her ville noen henvisninger vært til hjelp), mener jeg boken gir en samlet oversikt over seksuell vold som også bør være relevant i helsefaglige utdanninger som utdanner fagfolk som bør ha kunnskap om dette.

Gjennom boken vever forfatterne inn både internasjonal litteratur og teori om seksuell vold, i tillegg til norsk forskning. Stefansens langvarige engasjement i feltet og hennes arbeid både med omfangsstudier og med utvikling av begreper og teori, merkes gjennom boken, både i valg av begreper og eksempler. Ettersom seksuell vold også i denne boken fremstår som et kjønnet fenomen, er kjønnsperspektivet viktig. Forfatterne løfter blant annet frem Tove Stang Dahls begrep «kjønnsfrihet» som en inngang både til lovgivningen og fenomenet. Dette, sammen med Liz Kellys kontinuum-begrep som ser seksuell vold som del av et større hele av kjønnede omgangsformer, makt og dominans, er de sentrale teoretiske begrepene i boken. Dette fungerer fint, men det er noe uforløst i det kjønnsperspektivet forfatterne legger til grunn og forholdet til feministisk teori om seksuell vold. Redegjørelsen i egen faktaboks for hva som menes med «kjønnsperspektiv» er også svært knapp. I en innføringsbok er det selvsagt ikke rom for en omfattende behandling av teori, men det hadde vært fint om man hadde trukket frem noen teoretiske utviklingslinjer, siden en stor del av nyere teoribidrag trekker på og diskuterer med – og mot – den tidlige litteraturen og klassikere. Disse bidragene er ikke endelig parkert, som man her kan få inntrykk av.

Boken er oppdelt i syv kapitler, og dekker definisjoner og begrepsavklaringer, omfang, både ofre og overgripere, lovgiving og straff, hjelpetiltak, politikkutforming og forebygging, samt refleksjon om kunnskapsproduksjon og metodiske og etiske utfordringer. Hvert kapittel gir både oversikt over utvikling over tid og løfter frem ulike dilemmaer og avveininger underveis, og avsluttes pedagogisk med en oppsummering, spørsmål til refleksjon og noen utvalgte referanser til videre lesning. Her kunne forfatterne kanskje vært litt mer ubeskjedne og i større grad også synliggjort flere av sine egne sentrale bidrag som teksten bygger på. Jeg går i det følgende igjennom boken kronologisk.

Det første kapitlet diskuterer sentrale begreper og teorier om seksuell vold, som offer og utøver og seksuell vold i motsetning til begrepet seksualisert vold. Forfatterne innfører begrensninger som fokus på fysisk seksuell vold, og avgrenser seg mot andre former for seksuell vold som verbal vold, samt mot helseperspektiver og helsekonsekvenser av seksuell vold. Kapitlet trekker på Liz Kellys kontinuum-begrep og går igjennom rettslige perspektiver og definisjoner av seksuell vold, gråsonesex og diskuterer og problematiserer kategoriseringer ved å trekke inn eksempler fra den kvalitative delen av Ungvold-undersøkelsen i regi av NOVA.

Det andre kapitlet gjennomgår internasjonale og norske omfangsstudier og ulike tilnærminger til kartlegging av voldtekt. Kapitlet gir interessante metodologiske refleksjoner om hvordan vi/man kan måle voldtekt i omfangsstudier, om sosiodemografiske mønstre i utsatthet, og diskuterer også løpende problematiseringer og «motstemmer», herunder mulig underestimering av menns erfaringer med seksuell vold på bakgrunn av internasjonal forskning samt gutters utsatthet med utgangspunkt i Ungvold-studien. Noe som ikke er dekket er minoriteter og interseksjonelle perspektiver, inkludert LBHT, noe som nok reflekterer at omfangsstudiene i liten grad fanger opp minoriteter. Selv om det finnes lite forskning på seksuell vold mot minoriteter, finnes det noe, og det er økende oppmerksomhet blant annet om seksuell vold i samiske samfunn. Og det å peke på kunnskapshull er også viktig. Et annet tema som bare nevnes i forbifarten, er seksuell vold i krig og konflikt. Her finnes det interessante studier av norske forskere som Inger Skjelsbæk, som i en årrekke har forsket på seksualisert vold i krig. Denne utelatelsen kan skyldes at boken retter seg primært til profesjonsutøvere i Norge. Imidlertid kommer ofre for voldtekt i krig og konflikt til Norge som flyktninger, og norsk personell i utenlandsoperasjoner vil også møte dette.

Mens størsteparten av voldtektsforskningen har handlet om ofre, har denne boken et eget kapittel om overgripere. Kapittel tre gir en interessant oversikt over forskning på og teori om hvorfor noen blir utøvere, samtidig som det viser at vi har svært lite forskning på utøvere i Norge. Mye av den forskningen som finnes er preget av behandlerperspektivet, og dermed kanskje naturlig å utelate ut fra den avgrensningen mot helse som forfatterne har gjort. Selv om forfatterne avgrenser seg mot helseperspektiver, kunne man likevel ha nevnt samfunnsvitenskapelige studier, blant annet innen kritisk mannsforskning, som problematiserer behandling av voldsutøvere og samfunnsmessige effekter av dette.

Kapittel fire om lovgivning og straff gir en fin innføring og oversikt både i lovgivningen og endringer i forståelser, lovgivning og straffenivå over tid, politiets arbeid og utviklingen mot en sterkere stilling for ofre. Det løfter frem aktuelle dilemmaer som diskusjonen om samtykkelov, mulige utilsiktede konsekvenser av økt straffenivå og om meldeplikt for ansatte i førstelinjen, og viser ikke minst også hvordan lovregulering springer ut av bredere samfunnsmessige prosesser. Selv om kapitlet gir en detaljert beskrivelse av hvordan seksuell vold, utøvere og utsatte behandles i norsk rett, er kapitlet lettlest og oversiktlig og gir interessante innblikk både i lovgivningen, lovprosesser, type forbrytelse og straff med mer, i form av tabeller og skjematiske oversikter som er veldig nyttig for oss som ikke er jurister. Kapitlet er også myket opp med «innlegg» fra forsvarer og bistandsadvokat som beskriver sin rolle i slike saker i en personlig og fortellende form. Dette fungerer bra og minner om at seksuelle overgrep handler om personlige dramaer, også for de profesjonelle på begge sider i rettssystemet.

Kapittel fem om hjelpetiltak er også innholdsrikt og detaljert. Kapitlet gir både et godt overblikk over feltet og det brede spekteret av hjelpetilbud, og en detaljert og oppdatert beskrivelse av de ulike aktørene. Også her viser man utviklingslinjer, og det er flettet inn små tilbakeblikk som når barnehusmodellen knyttes til lovforslag om avhør av barn fra Norske kvinners nasjonalråd i 1913, med henvisning til Trond Myklebusts kapittel i boken om barnehusmodellen som utkom i 2017. Også her trekker forfatterne frem dilemmaer og utfordringer i feltet, som behovet for ulike hjelpetilbud for ulike brukergrupper, og hvordan profesjonaliseringen og et økende behandlingsfokus med tilhørende forventning om å «komme videre» kan komme i konflikt med langtidsbrukeres behov, slik Ingrid Smette og kolleger har vist. Også her gir personlige fortellinger fra ansatte ved henholdsvis støttesenter for incest og overgrepsmottak kjøtt og blod til beskrivelsene av hjelpetilbudene i dette feltet. Et spørsmål som melder seg, er hvorfor ikke også ofrene har fått en egen stemme i boken. Det kunne vært gjort enten i form av en tilsvarende førstepersonfortelling fra et offer, eller en konstruert vignett basert på forskning. Ved å slippe til «apparatets» stemmer, både i rettsvesenet og hjelpeapparatet, men ikke ofrenes, blir helhetsinntrykket et distansert blikk der ofrene kommer litt i bakgrunnen.

Utviklingen av hjelpetjenestene, herunder utviklingen av krisesentrene fra kvinnekamp til å bli en del av hjelpeapparatet, er godt beskrevet. Forfatterne reflekterer også over sivilsamfunnets rolle i dag og i fremtiden, forholdet mellom sivilsamfunn og staten, og implikasjoner av at mange frivillige organisasjoner er avhengig av prosjektfinansiering og den statlige styringen som ligger i kanalisering av midler. Beskrivelsen av sivilsamfunnet fokuserer på de delene av sivilsamfunnet som yter tjenester, mens de bredere kvinnerettighetsorganisasjonenes rolle i å politisere og synliggjøre vold og seksuell vold er mindre synlig. De politiske dimensjonene og kontroversene i feltet får i det hele liten plass i den fortellingen som skrives frem.

Et interessant spørsmål som nevnes, men ikke diskuteres i boken, er hvorfor vold i nære relasjoner raskere vant frem politisk mens politikken mot seksuell vold kom senere. Her kan noe av svaret nettopp ligge i når og hvordan dette temaet ble tatt opp av den norske kvinnebevegelsen, hvilke aktører, både i sivilsamfunnet, politikken og staten som frontet vold vs. seksuell vold og hvilke allianser som var mulige. Plassering av seksuell vold i en større (kvinne-)politisk sammenheng, sammen med kampen mot pornografi, ville kunne kastet lys over dette. Et aktuelt eksempel på et arbeid som gjør nettopp dette, er Trine Rogg Korsviks doktorgradsavhandling om kampen mot pornografi og voldtekt i Norge og Frankrike, som også nylig kom som bok under tittelen Sex, vold og feminisme (Cappelen Damm Akademisk, 2018).

I kapittel seks om forebygging presenterer forfatterne den etablerte forståelsen av forebygging, og presenterer også en ny, helhetlig, institusjonell tilnærming til forebygging, utviklet av Sylvia Walby og medforfattere i boken Stopping Rape (Policy Press, 2015). Her bidrar de til å formidle en ny teoretisk tilnærming som utfordrer etablert tenkning, og viser samtidig at hvordan man teoretiserer seksuell vold er viktig for forebygging.

Det siste kapitlet om kunnskapsproduksjon redegjør for ulike metoder og data i studiet av seksuell vold, og gir en fin oversikt over ulike norske studier og de institusjonelle og etiske rammene om slik forskning i Norge. Som overskriften «Kunnskapsproduksjon: Metodiske tilnærminger og etiske utfordringer» antyder, er kapitlet empiri- og jordnært. Jeg savner også her refleksjoner om mer overordnede politiske og diskursive betingelser for produksjon av kunnskap og politikk i dette feltet. Et spørsmål som kunne vært diskutert, er forholdet mellom seksuell vold i parforhold og (annen) partnervold, og en problematisering av det å avgrense og studere seksuell vold som et eget, separat fenomen, slik denne boken og politikken på området gjør. Dette berører det større spørsmålet om hvordan definere og avgrense feltet. En innføringsbok som dette i et ungt felt vil uvegerlig bidra til å tegne opp, forme og avgrense feltet. Slik boken nå foreligger, skapes et inntrykk av feltet som ferdig formet og forskbart. Forskningen og forskerne fremstår som distansert – og utenfor feltet. #metoo-kampanjen viste at tiden for sosial mobilisering og endring på dette området ikke er over, noe som også utfordrer forskerrollen.

Hovedkonklusjonen er at boken gir en meget oppdatert, lettlest og samtidig detaljert presentasjon av ulike sider ved seksuell vold, med solid forankring i norsk og internasjonal forskning. Den anbefales på det varmeste og bør leses og brukes, både i undervisning og av aktører i ulike deler av feltet. Etter min mening vil denne samlede fremstillingen av oppdatert kunnskap om seksuell vold i Norge være nyttig også for dem som kjenner dette feltet, fordi den byr på nye perspektiver og innsikter. Endelig: gode fagbøker på norsk og forankret i det norske samfunnet er viktig, både for å utruste profesjonsutøvere og deltakere i den offentlige samtalen om seksuell vold. I en tid da ikke alle erkjenner betydningen av kunnskap, begreper og fagspråk på norsk, er det prisverdig at forfatterne tar ansvar for denne delen av det akademiske samfunnsoppdraget.