Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 329-348)
av Eivind Thomassen
SammendragEngelsk sammendrag

Forestillingen om at det såkalte Aukrust-utvalgets innstillinger fra 1966 er opphavet til dagens frontfagsmodell, dvs. dagens koordineringspraksis i lønnsdannelsen, er utbredt blant arbeidslivsorganisasjonene og reprodusert i en rekke offentlige utredninger de senere årene. Ved å gjennomgå sentrale trekk ved lønnsdannelsens utvikling etter 1945 og ved Aukrust-utvalgets innstillinger, viser artikkelen at denne forestillingen er en myte. Hovedkursteorien, som utvalget konstruerte i 1966, var ikke forslag til en ny koordineringsmodell, men en beskrivelse av etablert, historisk praksis. Videre var målet med og betydningen av hovedkursteorien i samtiden andre enn nyere fremstillinger gir inntrykk av. Hovedkursteorien avstedkom heller ingen omlegging av lønnsdannelsen i retning dagens frontfagsmodell, men ble i stedet fulgt av en radikalt annerledes praksis utover på 1970-tallet. Artikkelen knytter myten om Aukrust-utvalget og frontfagsmodellen til sentrale hovedorganisasjoners økte behov for å legitimere eksisterende koordineringspraksis i lønnsdannelsen utover på 1990- og 2000-tallet.

The notion that the report from the so-called Aukrust committee (1966) spurred the emergence of today’s Norwegian system for wage coordination, characterised by a specific system of pattern bargaining, is widespread among Norwegian labour and employer organisations and reproduced in a number of government reports over the later years. By examining central features of the development of the Norwegian wage coordination system since 1945 and features of the Aukrust report, this article demonstrates that this notion promotes a myth. The theory introduced by the committee (later becoming known as the Scandinavian inflation model) was not a proposal for a new system, but a formalized description of historical practice. The report was not followed by wage bargaining more in line with today’s system. Rather, the 1970s Norway saw a radically different pattern of wage coordination that was subsequently abandoned for a return to previous patterns. The article traces the emergence of the Aukrust committee myth in the need among major organisations for legitimising the existing system of coordination in the face of rising criticism and resistance during the 1990s and 2000s.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 349-372)
av Ove Skarpenes
SammendragEngelsk sammendrag

De siste tiårene har økonomiske og sosiale forskjeller økt i mange i vestlige land. Konsekvenser av endringene er høyere arbeidsledighet og mer utrygghet i arbeiderklassen. Forskning gjennomført i Frankrike og USA viser at arbeiderklassen ser ut til å utvikle nye kulturelle verdier. Fiendtlige holdninger til fattige, og skeptiske holdninger til innvandrere, vokser i omfang og intensitet. I denne artikkelen presenterer jeg data som viser at det er antisolidariske verdier og innvandringsskeptiske elementer også i kulturen til den etnisk norske arbeiderklassen, men denne skepsisen er ikke like tydelig som i USA og Frankrike. Representantene for dette sosiale segmentet i Norge trekker sterkere grenser mot rike og velstående enn mot utsatte grupper. Tolkningen jeg foreslår er at arbeiderklassen i Norge fortsetter å kjempe en kamp for anerkjennelse av sin rolle, og at denne kampen fremdeles kjempes mot de bedrestilte i samfunnet.

In recent decades, economic and social differences have increased in many Western countries. The consequences of these societal changes are higher unemployment and more insecurity within the working class. Hostile attitudes toward the poor, and sceptical attitudes toward immigrants, grow in scale and intensity. Compared to studies in US and France, the findings reported from the Norwegian case do not disclose such growth and intensity in hostile attitudes in the culture of the ethnic Norwegian working class. Workers in Norway draw weaker boundaries toward vulnerable groups, but they draw strong boundaries toward rich groups. The cultural configuration I observe deviates in certain ways from what is reported in comparable studies for the USA and France. It appears that the working class in Norway continues a struggle for recognition of its societal role, and this struggle is still fought against economic elites.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 373-392)
av Tanja Nordberg
SammendragEngelsk sammendrag

Andelen kvinner i politiet er økende, og kjønnsbalanse i alle typer stillinger et uttalt mål, men politiet er samtidig kjønnssegregert internt. Formålet med denne artikkelen er å undersøke hvordan lederes oppfatninger om kvinnelige og mannlige arbeidstakeres kompetanse og tidsbruk kan bidra til interne kjønnssegregeringsprosesser. Empirien er kvalitative intervjuer med 11 avdelingsledere innen to kjønnsdelte spesialiseringer: etterforskning og ordenstjenesten. Tesen om at ledere foretrekker kvinnelige eller mannlige ansatte med utgangspunkt i kulturelle forestillinger om kjønnet kompetanse, har vært viktig for å forklare horisontal kjønnssegregering. Men tesen er ikke undersøkt empirisk. Denne artikkelen viser at ledernes oppfatninger om kjønnet kompetanse primært inngår i argumenter for å øke kjønnsbalansen i politiet. Videre, at praksis og oppfatninger vedrørende tidsbruk i form av redusert arbeidstid, fulltid, overtid, turnus og ugunstig arbeidstid er vesentlig for den interne segregeringen. Arbeidstidsorganiseringen ved ordenstjenesten fremstår som en viktig forklaring på at mange kvinner søker seg fra ordenstjenesten til etterforskning, hvor lederne mener tilrettelegging er lettere gjennomførbart. Men å benytte muligheten for tilrettelegging har karrierekonsekvenser. Kjønnede tilpasninger av arbeidstid kan bidra til at politiet blir klarere kjønnsdelt, samtidig som kvinneandelen i politiet øker.

The proportion of women in the police is rising. Achieving gender balance in all categories is an explicit goal, but the police are gender segregated. This article examines how managers’ perceptions of female and male employees’ competence and use of time contribute to internal gender segregation processes. The empirical data comprises qualitative interviews with 11 departmental managers in two gender-segregated specialisations: investigations and patrolling. The thesis that managers prefer female or male employees based on cultural notions of gendered competence has been important in explaining horizontal gender segregation, but has not been empirically examined. This article shows that the managers’ perceptions of gendered competence are primarily used as arguments for improving gender balance in the police. It also shows that practices and perceptions concerning time consumed in the form of reduced working hours, full-time, overtime, shifts and inconvenient hours are essential to the internal segregation. Furthermore, the shifts patrol officers work appear to be an important explanation for why women apply for transfer to investigations, where managers believe adaptation is easier. However, doing this has career consequences. Gendered adjustments to working hours appear to be contributing to the police becoming more clearly gendered-segregated at the same time as the proportion of women in the police is increasing.

www.idunn.no/tfs

Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. Tidsskriftet dekker hele spekteret av norsk samfunnsforskning og publiserer arbeider av høy kvalitet fra sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, økonomi, historie, medievitenskap og samfunnsgeografi. TfS publiserer vitenskapelige originalartikler på norsk og andre skandinaviske språk, basert på empiriske undersøkelser og/eller teoretisk analyse. Tidsskriftet utgir også forskningskommentarer og symposier, samt bokanmeldelser.

Redaktører

Arnfinn Haagensen Midtbøen

Axel West Pedersen

Redaksjonssekretær

Gerd Granhaug

Redaksjonsråd

Jørgen Goul Andersen, Aalborg Universitet

Elisabeth Ivarsflaten, Universitetet i Bergen

Knud Knudsen, Universitetet i Stavanger

Anne Krogstad, Universitetet i Oslo

Mia Lövheim, Uppsala Universitet

Bente Rasmussen, NTNU

Bo Rothstein, Göteborgs Universitet

Garbi Schmidt, Roskilde Universitet

Iselin Theien, Norges forskningsråd

Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø

Sats: Laboremus Sandefjord AS

Design: Type-it AS, Trondheim

ISSN Online: 1504-291X

DOI: 10.18261/issn.1504-291X

Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon