Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 131-156)
av Tom Colbjørnsen og Knud Knudsen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen undersøkes hvordan mannlige og kvinnelige lederes karrierer preges av stiavhengighet, ulike karrieredrivere og generasjonsforskjeller. Analysen er dels basert på paneldata fra AFFs lederundersøkelser, og følger et representativt utvalg av norske ledere i midtfasen av deres karrierer mellom 1999 og 2011. Funnene viser at menn starter på et høyere stillingsnivå og investerer mer tid i lederjobben, men at kvinner som blir stående i lederkarrieren, siden kan lykkes med å ta igjen noe av menns forsprang. Høy utdanning og jobb i privat sektor er viktige karrieredrivere for kvinner, mens det for menn tilsynelatende handler om å komme godt ut i starten og være villig til å jobbe lange dager. Kvinnelige ledere som befant seg tidlig i karrieren i 2011, hadde et mer gunstig utgangspunkt for videre karriere enn de som startet ut tolv år tidligere. Artikkelen viser hvordan panel- og kohortanalyse kan utvide forståelsen av menns og kvinners karriereløp, og peker avslutningsvis på hvordan slike tilnærminger kan utvikles videre.

This article analyzes how men’s and women’s careers are influenced by path dependence, different career determinants, and generation gaps. The analysis is based on panel data from AFF’s leadership surveys, and follows a representative sample of Norwegian managers in the middle phase of their careers between 1999 and 2011. The data shows that male managers start their careers in higher managerial positions and invest longer hours in their jobs than their female colleagues. Women who are careerists do succeed, however, in reducing some of men’s advantage later on. Higher education and jobs in private sector firms are significant determinants of women’s chances for reaching a top management position. For male managers it is seemingly more important to start their careers at high levels, and to invest in future promotion opportunities by working long hours. Young female managers at the outset of their careers in 2011 started in higher positions than those at the same age twelve years earlier. The article demonstrates how panel analysis and cohort analysis may bring new insights into men’s and women’s career trajectories, and concludes by suggesting how such approaches may be further developed in future research.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 157-179)
av Birgitte Ljunggren og Tonje Lauritzen
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen rettes søkelyset på tverrgående styringsutfordringer knyttet til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Vi analyserer og sammenligner likestillingsintegrering i barnehage- og pleie- og omsorgssektoren. Avgrenset spør vi om rekruttering av menn i disse sektorene forstås som løsning på samfunnsproblemet med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Vi bygger på tidligere forskning om likestillingens tilordning i systemene ved hjelp av Luhmanns teori om selvrefererende sosiale system. Datamaterialet er policydokument som omhandler sektorenes utfordringer i perioden 2000–2016. Dokumentene analyseres med bruk av Bacchis «What’s the problem represented to be»-tilnærming. Vi finner at rekruttering av menn er løsninger på sektorspesifikke problemrepresentasjoner, som kapasitets- og kompetanseutfordringer, men at løsningene over tid forsvinner og dukker opp i likestillingssystemet. Systemenes selvrefererende virkemåte driver en tvungen tilordning av likestillingsintegrering som medfører usynliggjøring av problemrepresentasjoner knyttet til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Systemenes selvrefererende virkemåte ser ut til å være en hemmer for rettferdighetsforståelser rundt likestilling. Vi ser en forsterking av et likestillingsspesialisert system på grunn av funksjonell differensiering, og diskuterer horisontale styringsutfordringer knyttet til likestillingsintegrering.

The article focuses on cross-cutting management challenges related to the gender-divided labor market. We analyze and compare gender mainstreaming in the kindergarten, nursing and caregiving sectors. In limited terms, we ask whether the recruitment of men is understood in these sectors as a solution to the social problem of the gender-divided labor market. We build on earlier research into equality allocation in systems using Luhmann's theory of self-referencing social systems. The data material is policy documents that address the sectors’ challenges in the period 2000–16. The documents are analyzed using Bacchi’s ‘WPR’ approach. We find that the recruitment of men is a solution to sector-specific problem representations such as capacity and competence challenges. Over time, this solution disappears, even though the sectoral problems persist. Gender balance as a solution to sectoral problems reoccurs in the recent gender equality policy. The self-reliant behavior of the systems drives a forced allocation of gender equality, which leads to the invisibility of problem representations related to the gender-divided labor market. The self-reliant behavior of the systems seems to be a barrier to justice around equality. We suggest the reinforcement of a gender equality-specialized system, appearing due to functional differentiation, discussing the coordination challenges of this for gender mainstreaming.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 180-200)
av Hilde Bjørnå, Tor Arne Morskogen og Nora Uvsbakk
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen dreier seg om omlegging av lokalpolitisk styringsform. Den tar for seg Tromsø kommune som har hatt formannskapsstyre, så parlamentarisk styre, og går tilbake til formannskapsmodellen. Artikkelen setter søkelys på kommunens handlingsrom og evne til å tilpasse politiske styringsmodeller til lokale erfaringer og utfordringer. Den spør om det er noe av det legitimitetsgrunnlaget som lå i den parlamentariske modellen som dras med inn i den nye formannskapsmodellen i Tromsø. Artikkelen trekker lett på et perspektiv om ‘policy transfer’ og bygger på en kvalitativ case-studie som henter empiri fra dokumenter, intervjuer, observasjoner og avisartikler. Vi finner flere elementer i den nye formannskapsmodellen som har stor gjenklang i legitimeringsgrunnlaget til parlamentarismemodellen. Vår case illustrerer at kommuner har et handlingsrom på modellutforming også innenfor den stramt regulerte formannskapsmodellen, og at det eksisterer både evne og vilje til å utnytte dette handlingsrommet.

This article is about the restructuring of the municipal political forms of government in Tromsø. Tromsø used to have an Alderman model (Formannskapsmodell), then it had four years with a parliamentary model, and then it went back to the Alderman model again. The article puts a focus on the Norwegian municipalities’ room for maneuver and ability to adjust political organization models to local experiences and challenges. Here we ask: Is part of the ‘parliamentary model legitimacy’ transferred into the new Alderman model? The article applies a policy transfer perspective. It is a qualitative case study and builds on empirical data from municipal documents, interviews, observations and newspaper articles. The article finds that local politicians learn and use their experiences when developing new forms of government. Legitimacy elements from both the parliamentary and the Alderman model were made relevant in the new model. Our case illustrates that local politicians have leeway to determine structure within the heavily regulated Alderman model, and that they are capable and willing to use this leeway.

Foredrag
Åpen tilgang
From Marx to emotions
Lecture given on the occasion of the award of honorary doctorate, University of Oslo, 2017
(side 201-213)
av Jon Elster
Debatt
Åpen tilgang
(side 225-233)
av Ottar Hellevik

www.idunn.no/tfs

Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. Tidsskriftet dekker hele spekteret av norsk samfunnsforskning og publiserer arbeider av høy kvalitet fra sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, økonomi, historie, medievitenskap og samfunnsgeografi. TfS publiserer vitenskapelige originalartikler på norsk og andre skandinaviske språk, basert på empiriske undersøkelser og/eller teoretisk analyse. Tidsskriftet utgir også forskningskommentarer og symposier, samt bokanmeldelser.

Redaktører

Rune Karlsen

Arnfinn Haagensen Midtbøen

Redaksjonssekretær

Gerd Granhaug

Redaksjonsråd

Jørgen Goul Andersen, Aalborg Universitet

Elisabeth Ivarsflaten, Universitetet i Bergen

Knud Knudsen, Universitetet i Stavanger

Anne Krogstad, Universitetet i Oslo

Mia Lövheim, Uppsala Universitet

Bente Rasmussen, NTNU

Bo Rothstein, Göteborgs Universitet

Garbi Schmidt, Roskilde Universitet

Iselin Theien, SIFO

Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø

Sats: Laboremus Sandefjord AS

Design: Type-it AS, Trondheim

ISSN Online: 1504-291X

DOI: 10.18261/issn.1504-291X

Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for -humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon