Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Klasse, kropp og kultur
Fysisk aktivitet og symbolske grenser i overklassen
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-25)
av Lisa M. B. Sølvberg og Vegard Jarness
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen belyser hvordan kulturelle klasseskiller kommer til uttrykk i vårt mest intime og tilsynelatende mest individuelle – kroppen, og hvordan vi bruker den. Analysen er basert på ti kvalitative intervjuer med mannlige representanter fra to klassefraksjoner – den kulturelle og den økonomiske overklassen. Resultatene viser klare forskjeller mellom fraksjonene: selvidentiteten knyttet til de fysiske aktivitetene varierer, og informantene fortolker, vurderer og klassifiserer andres fysiske aktiviteter og kroppsbruk på forskjellige måter. Videre demonstrerer vi hvordan visse fysiske aktiviteter, kroppslige kvaliteter og helsetilstander kan resultere i både fordeler og ulemper i jobbintervjusituasjoner. Således viser vi hvordan ulike måter å bevege kroppen på kan ha bytteverdier av ulik valør på arbeidsmarkedet. Artikkelen illustrerer også viktigheten av å undersøke kulturelle manifestasjoner av den horisontale kapitalsammensetningsdimensjonen i Pierre Bourdieus klassemodell – altså interne motsetninger i overklassen mellom de som besitter mest kulturell kapital og de som besitter mest økonomisk kapital. I så måte utfordrer vi kritikere av Bourdieus klasseanalyse, som ofte har neglisjert denne dimensjonen. Videre illustreres nytten av Michèle Lamonts metodologi for å kartlegge symbolske grenser, samtidig som vi fremmer flere forslag for å raffinere bruken av dette rammeverket på norske forhold.

This article sheds light on how cultural class divisions are expressed in our most intimate and apparently most individual ways—through the body and how we put it to use. The analysis is based on ten qualitative interviews with male interlocutors from two social class fractions—the cultural and the economic upper class. There are clear differences between the fractions: self-identities linked to physical activities vary, and the ways in which the interlocutors interpret, evaluate and classify others’ ways of using the body are clearly different. Further, we demonstrate how certain physical activities, bodily characteristics and health conditions can imply both advantages and disadvantages in job interviews. Thus, we show how different ways of using the body have differential exchange values in the labour market. The article also illustrates the importance of scrutinising cultural manifestations of the capital-composition dimension of Pierre Bourdieu’s model of social class—i.e. internal divisions within the upper class, between those endowed with a preponderance of cultural capital and those with a preponderance of economic capital. In this way, we challenge critics of Bourdieusian class analysis, who typically neglect this crucial dimension. Further, we demonstrate the fruitfulness of Michèle Lamont’s methodology for mapping symbolic boundaries, while at the same time suggesting how this framework can be put to use in research on Norwegian society in more refined ways.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 26-40)
av Hege Eggen Børve og Elin Kvande
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen er fokuset på internasjonalisering av den norske samarbeidsmodellen når den overføres og utformes innenfor institusjonelle omgivelser som divergerer fra dens opprinnelige omgivelser. En kunnskapsorganisasjon, det norske arkitektfirmaet Snøhettas opprettelse av et avdelingskontor i New York, anvendes som case. Snøhetta ønsket å eksportere Oslo-kontorets arbeidsorganisering og arbeidsvilkår til den nyopprettede avdelingen i New York. I analysen utforskes hvordan medvirkning, samarbeid og representativ medbestemmelse praktiseres. Funnene viser at den norske samarbeidsmodellen kan praktiseres innenfor en amerikansk deregulert arbeidslivskontekst, selv om det mangler institusjonelle ordninger i omgivelsene som lover, avtaler og tradisjoner om medvirkning og partssamarbeid.

This article explores the internationalization of the Norwegian cooperative model when it is transferred to an institutional environment that is different from its original setting. The Norwegian architecture firm Snøhetta is used as a case study. The firm wanted to export the work organization and working conditions from the Oslo office when opening a department in New York. The empirical analysis focuses on participation, cooperation and representative participation. The findings show that the Norwegian model of cooperation can be practiced within a US work organizational model, although it lacks institutional arrangements in law, and the agreements and traditions of complicity and collaborative bodies.

Open access
Passe inn og passe til
Arbeidsgiveres vurderinger av jobbsøkere
Vitenskapelig publikasjon
(side 41-65)
av Jon Rogstad og Erika Braanen Sterri
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen handler om jobbintervjuet og hvilken informasjon arbeidsgiverne bruker når de skal rangere og selektere søkere. Det analytiske utgangspunktet er Goffmans skille mellom frontstage og backstage. De to begrepene brukes for å begrunne en inndeling i aktørenes forventninger til jobbintervjuer (skript), samspillet underveis i intervjuet (frontstage), og hva som er den egentlige underteksten i møtet (backstage). Dataene er hentet fra 5 rekrutteringsprosesser og 66 jobbintervjuer hvor vi har vært til stede. Et avgjørende funn er at evnen til å signalisere sosiale koder er avgjørende for å få jobb, og at denne uformelle kompetansen ofte trumfer den formelle kompetansen i siste runde. Dette er mulig, fordi arbeidsgiverne opplever at de har stor grad av frihet til å legge vekt på personlig egnethet og at de er svært selvsikre når det gjelder troen på egen magefølelse. Våre analyser indikerer videre at det ikke bare er arbeidssøkeren som er i sentrum på jobbintervjuet, men at det snarere er virksomheten som spiller hovedrollen. Av dette følger at arbeidsgiverne nok kan ha fordommer rettet mot den enkelte søker ut fra antakelser om vedkommende, men de sterkeste generaliseringene er knyttet til oppfatninger om bedriften, altså det den nye søkeren skal passe inn i. Arbeidsgivernes vurderinger av arbeidsmiljø og kultur i virksomheten setter en standard som arbeidssøkeren vurderes opp mot.

The theme in this article is the job interview and the sources of information employers use in order to select new hires. We use Goffmans conceptual framework to make a division between expectations toward the job interview (script), the interaction in the interview (frontstage), and the subtext of the interview (backstage). Existing literature has provided ample knowledge on the characteristics associated with labour market disadvantage, but our knowledge of how selection occurs in practice is scarce and much of what drives employers’ hiring decisions remains unclear. Data consists of 5 recruitment processes, where we have observed 66 job interviews. A key finding is that the ability to signal social skills is crucial for getting a job. This kind of informal skills often trumps formal skills in the final selection of candidates. Furthermore we discuss the role of intuition in decisions making processes, and how employers negotiate uncertainty in real-life hiring situations. This is possible because employers find that they have a high degree of leeway in emphasizing personal suitability in employee selection, and the popular belief that good hiring is a matter of experience and intuition. Our study indicates that in addition to the applicant, the firm itself plays a crucial role in the job interview. Consequently, employers often make strong generalizations about the culture within the firm, that is, the environment the new applicant has to fit in to. Employers' assessments of the culture within the firm provide a standard that is applied when the job seeker is evaluated.

Symposium
Open access
Symposium: Eilert Sundt 200 år
Samfunnsforskningens grunnlegger i Norge – fortsatt relevant?
(side 66-67)
av Rune Karlsen og Arnfinn H. Midtbøen
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 68-72)
av Bodil Stenseth
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 73-79)
av Willy Pedersen
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 80-88)
av Marianne Elisabeth Lien
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 89-95)
av Einar Lie
Open access
Sundtske bølger og ugifte samliv
Eilert Sundt som demograf og familiesosiolog
Vitenskapelig publikasjon
(side 96-102)
av Turid Noack
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 103-109)
av Raino Malnes
Konsulenter

www.idunn.no/tfs

Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. Tidsskriftet dekker hele spekteret av norsk samfunnsforskning og publiserer arbeider av høy kvalitet fra sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, økonomi, historie, medievitenskap og samfunnsgeografi. TfS publiserer vitenskapelige originalartikler på norsk og andre skandinaviske språk, basert på empiriske undersøkelser og/eller teoretisk analyse. Tidsskriftet utgir også forskningskommentarer og symposier, samt bokanmeldelser.

Redaktører

Rune Karlsen

Arnfinn Haagensen Midtbøen

Redaksjonssekretær

Gerd Granhaug

Redaksjonsråd

Jørgen Goul Andersen, Aalborg Universitet

Elisabeth Ivarsflaten, Universitetet i Bergen

Knud Knudsen, Universitetet i Stavanger

Anne Krogstad, Universitetet i Oslo

Mia Lövheim, Uppsala Universitet

Bente Rasmussen, NTNU

Bo Rothstein, Göteborgs Universitet

Garbi Schmidt, Roskilde Universitet

Iselin Theien, SIFO

Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø

Sats: Laboremus Sandefjord AS

Design: Type-it AS, Trondheim

ISSN Online: 1504-291X

DOI: 10.18261/issn.1504-291X

Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Norges forskningsråd.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon