Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 367-388)
av Tomas Hostad Løding
SammendragEngelsk sammendrag

Forvaltningen av landets vannkraftressurser har i over 100 år vært et sentralt politisk stridstema i Norge. På tross av betydelige institusjonelle endringer har den overordnede målsettingen for sektoren vært å bevare kraftressursene som hele folkets eiendom – vårt «arvesølv». Men den politiske rettferdiggjøringen av forvaltningsregimet har forandret seg radikalt. Ved å primært ta utgangspunkt i avgjørende vedtaksdebatter i Stortinget for perioden mellom 1909 og 2008, ser denne artikkelen nærmere på hvordan vannkraftens egenskaper som reguleringsobjekt har endret seg. Fra konsesjonslovene ble vedtatt i 1917 og fram til liberaliseringen av elektrisitetsforsyningen i 1990, ble forvaltningsregimet i stor grad rettferdiggjort ved å ta utgangspunkt i elektrisiteten som et offentlig gode og et industripolitisk så vel som sosialpolitisk verktøy. Etter markedsgjøringen behandler derimot den politiske prosessen vannkraften primært som en kilde til finansiell avkastning. Artikkelen argumenterer for at denne utviklingen korresponderer med bredere endringer hvor grenseoppgangene for hva som konstituerer finansielle verdier ekspanderer.

For more than a century, Norway’s vast hydropower resources have been the subject of several political controversies. Using parliamentarian debates as data, this article investigates how the political system ascribes societal value to natural resources. I argue that the construction and management of public hydropower facilities were originally politically justified as a «public good» and as a key infrastructure meant to serve specific social, political and industrial needs. After an extensive liberalizing reform was passed in 1990, political justifications of hydropower regulations have changed substantially. The societal value and relevance of continued public control over hydropower companies is now increasingly derived from their ability to provide a lavish monetary yield. The article concludes by discussing how this corresponds with the broader phenomena of the financialization of valuation.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 389-408)
av Bente Abrahamsen og Silje Bringsrud Fekjær
SammendragEngelsk sammendrag

Jobber kvinner deltid i noen yrker på grunn av strukturelle forhold som de møter i yrket, eller er kvinnene som søker seg til disse yrkene mindre dedikerte og mer orienterte mot deltidsarbeid? I denne artikkelen undersøker vi når forskjeller i deltidsønsker etableres blant politi- og sykepleierstudenter, og om det er de minst dedikerte som ønsker deltidsarbeid. Studien er basert på en longitudinell spørreundersøkelse hvor politi- og sykepleierstudenter er fulgt fra de starter på studiet og frem til uteksaminering (N=661). Resultatene viser at kvinnelige sykepleierstudenter er mer orienterte mot deltidsarbeid enn kvinnelige politistudenter. Forskjellen i deltidspreferanser er tydelig allerede når de starter på utdanningen, og dette holder seg gjennom studiet. Vi finner også at de som er mest dedikerte til yrket oftere ønsker å jobbe heltid, men forskjellen i yrkesdedikasjon forklarer i liten grad forskjellen i deltidsønsker mellom sykepleierstudenter og politistudenter. Studien indikerer at deltidsorientering og dedikasjon til yrket formes tidlig. Politi- og sykepleierstudenter er ulike allerede ved studiestart. Tidlige preferanser for deltid kan være med på å forklare hvorfor deltidsarbeid er mer utbredt i sykepleieryrket.

Do women work part-time in some professions due to occupational structures, or are the women seeking these professions less committed and more oriented toward part-time work? In this article we investigate when differences in part-time preferences are established among police and nursing students, and whether the least committed also prefer part-time work. The study is based on a longitudinal survey following students in nursing and policing from the beginning of their education and until graduation (N=661). The results show that female nursing students are more oriented towards working part-time than female police students, and this holds true from the beginning of their studies. We also find lower levels of professional commitment among students who plan to work part-time. However, nursing students are also more oriented towards part-time work when we compare them with police students with the same level of professional commitment. This study indicates that differences in preferences for part-time work and professional commitment are present at an early stage. Police officers and nurses have different plans for part-time work from the start, and this can be one of the explanations of the relatively high level of part-time work in nursing.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 409-425)
av Øystein Rudningen Skjælaaen
SammendragEngelsk sammendrag

Å drikke alkohol er en symboltung handling. Hva du drikker, når, hvor og med hvem, spiller en rolle i den sosiale orden og gjør puber til fruktbare åsted for undersøkelser av sosialt liv. I denne artikkelen undersøkes hvordan det etableres ulike former for fellesskap på puber som åpner tidlig om morgenen. Med utgangspunkt i et langvarig feltarbeid konsentrert om hva som skjer de første morgentimene, utvikles en typologi over tre ulike former for fellesskap: 1. Alene, sammen, 2. Tilfeldig sammen og 3. Sammen som vanlig. Forskjellene mellom fellesskapsformene er at de kjennetegnes av ulike former for interaksjon og ulike relasjonelle bånd mellom deltakerne. På bakgrunn av at pubgjestene deler en avvikende aktivitet, argumenteres det for at en kan snakke om fellesskap selv om interaksjonene er subtile og de relasjonelle båndene svake. Analysen er forankret i et interaksjonistisk perspektiv, hvor deler av Goffmans begrepsapparat og Cohen og Delantys teorier om fellesskap er sentrale.

Drinking alcohol is loaded with symbolic meaning. What you drink, when, where—and with whom—matters in the social order. Accordingly, drinking places become rich venues for the study of social life. This article explores how various forms of communities are developed in pubs that open early in the morning. By means of a long-lasting fieldwork focusing on what happened during the early hours of the day, a typology of three forms of communities is developed: 1. Alone, together; 2. Incidentally together, and 3. Together as usual. The differences between these forms of communities have to do with various types of interaction and varied relational ties between the participants. Because the pub visitors share a deviant activity, it is argued that one could talk about community even in cases where the interactions are subtle and the relational ties are weak. The analysis is rooted in an interactionist perspective applying Goffman’s analytical concepts and Cohen and Delanty’s theories of community.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon