Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 250-283)
av Ottar Hellevik og Tale Hellevik
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen bruker tidsseriedata fra Norsk Monitor til å undersøke utviklingen i ulike aspekter ved nordmenns holdninger til innvandrere og innvandring i perioden 1993–2015. Tendensen er en økende overvekt av positive over negative oppfatninger når det gjelder innvandreres kulturelle og økonomiske rolle, villigheten til å hjelpe flyktninger og synet på begrensning av innvandringen. Holdningen til muslimske trossamfunn, der overvekten er negativ, har også hatt en positiv utvikling. Kohortanalyser viser at tendensen både er et resultat av generasjonsutskifting og individuelle standpunktskifter. Det som særlig har bidratt til forskjell mellom generasjonene som skiftes ut eller endring av standpunkt innenfor den øvrige befolkningen, er endringer i verdisyn, fra tradisjonelle til moderne og fra materialistiske til idealistiske verdier. At flere får høy utdanning og at det blir flere innvandrere i norske lokalsamfunn, har også hatt en positiv effekt. Faktisk eller opplevd økonomisk situasjon har derimot hatt liten betydning for holdningsutviklingen. Resultatene er i tråd med såkalte kultur-, kontakt- og liberaliseringshypoteser i litteraturen, og i strid med økonomi-, konflikt- og konkurransehypoteser.

Time series data on various aspects of attitudes towards immigrants and immigration from a biannual survey of the Norwegian population is used to study trends in the period 1993–2015. The balance of positive over negative answers has become increasingly more positive with regard to how the cultural and economic role of immigrants is perceived, and the same is true for attitudes towards the helping of refugees and the regulation of immigration. The attitude towards Muslim congregations in Norway, where the balance is negative, also has a positive trend. Cohort analyses show the trend to be a result of both generational replacement and individuals changing attitudes. A change in value orientation, from traditional to modern, and from materialistic to idealistic values, is the most important factor in creating the generational differences and the changes in attitudes over time within the rest of the population. A greater number of people with a higher education and a greater number of immigrants settling in Norwegian municipalities both contribute to the increasingly positive attitudes. Objective or subjective economic situation has not affected the changes in attitudes. The results support the so-called culture, contact and liberalization hypotheses, and go against the economy, conflict and competition hypotheses.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 284-310)
av Sara Seehuus og Liza Reisel
SammendragEngelsk sammendrag

Både i Norge og andre vestlige land er det dokumentert en tydelig nedgang i kjønnssegregeringen mellom fag i høyere utdanning på 1970- og 80-tallet. Denne trenden har siden stagnert, og artikkelen omhandler sammenhengen mellom denne stagnasjonen og den samtidige økningen av antallet studieplasser i høyere utdanning. Ved bruk av registerdata for perioden 1977 til 2011, stiller vi spørsmålet om det var på grunn av utdanningsekspansjonen, som brakte flere studenter med lavere sosial bakgrunn inn i høyere utdanning, at kjønnssegregeringen mellom fag stagnerte på 1990-tallet. Sosiologisk teori gir grunnlag for å forvente at personer med lavere sosial bakgrunn er mer tilbøyelige til å gjøre kjønnstradisjonelle utdanningsvalg enn personer med høyere sosial bakgrunn. Resultatene bekrefter at lav sosial bakgrunn er forbundet med kjønnstradisjonelle utdanningsvalg for kvinner i perioden 1977 til 2011, mens sammenhengen ikke er like entydig for menn. Analysene viser likevel at stagnasjonen i desegregeringstrenden ikke kan forklares av at flere personer med lav sosial bakgrunn tok høyere utdanning, til tross for at kjønnsdelingen i utdanningsvalg gjennomgående er høyere blant personer med lav sosial bakgrunn. Dette skyldes at den relative andelen studenter med lav sosial bakgrunn i høyere utdanning har vært nærmest uendret, til tross for at antallet studenter med lav sosial bakgrunn har økt.

Norway and other Western countries saw a pronounced decrease in horizontal gender segregation in higher education during the 1970s and 1980s. The trend has since stagnated. This study examines the link between this stagnation and the expansion in higher education that took place around the same time. Using registry data from the period 1977 to 2011, we ask whether the educational expansion, that brought more students from lower social backgrounds into higher education, led to the stagnation of gender segregation across subjects in the 1990s. Sociological theory gives reason to expect that individuals from lower social backgrounds are more likely to make gender-typical educational choices than individuals from higher social backgrounds. The results confirm that lower social background is related to gender-typical educational choices for women, in the period 1977 to 2011. The link between social background and educational choices is less clear for men. However, the analyses show that the stagnation of the desegregation trend cannot be explained by larger numbers of students from lower social backgrounds enrolling in higher education, even though these students are more likely to make gender-typical educational choices. This is because the relative share of students with lower social background has remained virtually unchanged in the period studied, despite their numerical increase.

Åpen tilgang
Mindre spesialisering med fedrekvote?
Foreldrepermisjonens potensial for å endre arbeidsdelingen blant foreldre
Vitenskapelig publikasjon
(side 311-333)
av Ragni Hege Kitterød og Sigtona Halrynjo
SammendragEngelsk sammendrag

Økt likestilling mellom mødre og fedre i familie- og yrkesliv, altså mindre grad av kjønnsspesialisering, var et uttalt mål for innføring av fedrekvoten. Forskning gir imidlertid ulike svar på hvorvidt fedrekvoten har bidratt til mer likestilling. Kvalitative studier og studier som ser på statistiske korrelasjoner, viser en klar sammenheng mellom fars permisjonsbruk og mors og fars tilpasning til arbeid og familie på sikt. Kvasi-eksperimentelle studier, som legger stor vekt på å utelukke seleksjon, finner derimot små og til dels motstridende kausale effekter av innføring av fedrekvoten på foreldres familie- og yrkesarbeid. I denne artikkelen diskuterer vi hvordan sprikende funn kan forstås. Selv om kvasi-eksperimentelle studier finner få effekter av fedrekvotereformen, kan vi ikke utelukke at økt despesialisering i barnets første leveår gir mer likestilling på sikt, ettersom disse studiene sjelden undersøker om tidlig despesialisering faktisk har skjedd. Tidlig despesialisering forutsetter ikke bare at far har rett til kvote, men også at kvoten brukes i tråd med hensikten. For å vurdere hvorvidt en fedrekvote kan bidra til mer likestilte foreldreskap, trenger vi mer kunnskap om hvordan permisjonen faktisk benyttes og hvor omfattende despesialisering som må til i barnets første leveår for å gi varige endringer i foreldres tilpasning til omsorg og yrkesarbeid.

A more equal distribution of paid and unpaid work between parents was an important goal when a four-week quota of paternity leave was introduced into the Norwegian parental leave scheme. However, research evidence is mixed as to whether the quota has actually led to more equal parenting roles. Qualitative studies and studies that look at statistical correlations show strong associations between the father’s use of parental leave and the parents’ subsequent adaptations to work and family, while quasi-experimental studies of the reform in the father’s quota find small and partly contradictory causal effects on parents’ work-family patterns. In the present paper we discuss why studies arrive at diverging conclusions. Even though quasi-experimental studies identify few causal effects, we cannot conclude that more de-specialization in the child’s first year does not result in more de-specialization later on as such studies rarely examine whether early de-specialization actually happens. In order for early de-specialization to occur, fathers need to use the quota according to the reform’s intentions. In order to assess whether reserved parental leave for fathers can bring about more symmetrical parenting practices, we need more knowledge about how fathers use the quota and how much de-specialization is required in order for lasting changes in parents’ division of paid and unpaid work to take place.

Aktuell debatt
Åpen tilgang
(side 343-348)
av Henning Finseraas
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon