Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

I samme båt eller på hvert sitt nes?

En kvalitativ studie av fiskeres holdninger til petroleumsvirksomheten i ulike kystsamfunn
All in the same boat or each man to his own? A qualitative study of fishermen's attitudes to petroleum activity in different coastal communities



Førsteamanuensis, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag, Universitetet i Stavanger; seniorforsker, International Research Institute of Stavanger (IRIS)

Gjennom kvalitative intervjuer med fiskere fra seks kystsamfunn i Norge, utforsker artikkelen ulike holdninger i konflikten mellom fisk og olje. Fiskernes erfaringer og fortellinger har mange fellestrekk på tvers av stedene, særlig i synet på seismiske undersøkelser. Men styrken i petroleumsmotstanden varierer fra sted til sted. Vår tolkning av denne variasjonen bygger på teorier om hvordan opplevd sosial støtte påvirker holdninger. Fiskere som oppfatter at lokalsamfunnet støtter opp om fiskeriene, gir uttrykk for en klarere petroleumsskepsis – mens fiskere som opplever at store deler av lokalsamfunnet ikke lenger er i kontakt med fiskeriene, er mer forsiktige i sin kritikk av petroleumsvirksomheten. I tillegg er fiskernes ulike møter med petroleumsnæringen viktig. De som opplever at virksomheten respekterer – og kanskje også bruker – deres erfaringer og kompetanse, er mindre skeptiske enn de som først og fremst har møtt næringen gjennom seismikkskip. I mange kystsamfunn hvor fiskerinæringen har skrumpet, fremstår petroleumsvirksomheten som lovende. I en slik situasjon opplever fiskere gjerne at de mangler støtte for sin petroleumsskepsis, og at de kanskje til og med oppfattes som hinder for lokalsamfunnets vekstmuligheter. Resultatet kan være at motstanden mot petroleumsvirksomheten dempes. Men er disse næringene og lokalsamfunnene tjent med konfliktdemping dersom det innebærer at fiskerne marginaliseres?

Nøkkelord: Fiskere, næringskonflikt, holdninger, petroleumsvirksomhet

Through qualitative interviews with fishermen from six coastal communities in Norway, this article explores different attitudes to the conflict between fish and oil. Fishermen’s experiences and stories have many similarities across communities, especially regarding seismic surveys. But the strength of petroleum resistance varies from place to place. Our interpretation of this variation is based on theories about how perceived social support affects attitudes. Fishermen who feel that the local community supports the fisheries express a clearer petroleum skepticism. While fishermen who find that large parts of the local community are no longer in contact with the fisheries, are more cautious in their criticism of the petroleum industry. In addition, fishermen's different meetings with the petroleum industry is important. Those who feel that the industry respects, and perhaps even make use of, their experience and expertise are less skeptical than those who primarily have met the industry through seismic vessels. In many coastal communities where the fishing industry has dwindled, an emerging petroleum industry offers hope. In such a situation fishermen experience a lack of support for their petroleum skepticism. Sometimes they might even be perceived as barriers to the community's opportunities for growth. The result could be that the opposition to the petroleum industry is moderated. But are these industries and communities well-served by conflict reduction if it means that fishermen are marginalized?

Keywords: Fishermen, industry conflict, attitudes, petroleum

Innledning

Et dobbeltpress preger mange lokalsamfunn med lange fiskeritradisjoner i Nord-Norge. Selv om fiskeriene går godt, er fiskeryrket usikkert på ulike steder langs kysten. I lys av alt fra teknologisk utvikling til strukturering og rasjonalisering, er det vanskelig å si hvordan fremtiden ser ut for flere av fiskerisamfunnene: hvor mange vil man være, og hvordan kommer man til å drive? I en slik situasjon representerer petroleumsvirksomheten både utfordringer og muligheter, fordi man frykter hva som vil skje uten nye næringer – men også hva som vil skje med nye næringer.

Fra fiskernes perspektiv er det likevel stor forskjell på mulighetene og utfordringene som petroleumsvirksomheten fører med seg. Utfordringene oppleves direkte i utøvelsen av yrket, i første rekke gjennom interessekonflikter knyttet til seismikk og konkurranse om arbeidskraft, mens mulighetene som oftest, om ikke utelukkende (f. eks. økt sikkerhet, ny sidevirksomhet), er noe som tilfaller andre grupper i lokalsamfunnet. At fiskere er skeptiske til petroleumsvirksomheten er dermed ikke vanskelig å forstå. Derimot bør det kanskje i større grad overraske at fiskernes holdninger til petroleumsvirksomheten, om vi skal dømme ut fra den offentlige debatten, varierer så pass mye på tvers av steder. Målet med denne artikkelen er å bedre forstå denne variasjonen.

Gjennom en kvalitativ studie, basert på dybdeintervjuer med fiskere på seks forskjellige steder, undersøker vi hva det er som ligger til grunn for forskjellige holdninger i spørsmålene knyttet til olje og fisk. Resultatene bekrefter for det første mange likhetstrekk på tvers av steder. Særlig gjelder dette synet på seismiske undersøkelser, som møter en klar og unison motstand blant fiskere. Likevel er det forskjeller i hvor sterk den generelle skepsisen mot petroleumsvirksomheten er og hvor tydelig den uttrykkes. Det er ikke til å komme utenom at dette henger sammen med ulike naturgitte forhold ved både fiske- og petroleumsressursene. Tilstedeværelsen av begge ressursene i samme hav- og kystområde gir naturligvis grobunn for konflikter mellom næringene. Vi konsentrerer oss likevel om andre forståelser av fiskernes holdninger til petroleumsvirksomheten, og finner at deres posisjon i lokalsamfunnet har mye å si for variasjoner i petroleumsmotstanden. På steder hvor de oppfatter at lokalsamfunnet støtter opp om og har kunnskap om fiskeriene, gir fiskerne uttrykk for en sterkere og klarere petroleumsskepsis, mens fiskere som opplever at store deler av lokalsamfunnet ikke lenger er i kontakt med eller kjenner til fiskeriene, er mer avdempede i sin kritikk av petroleumsvirksomheten. Men også møtet med petroleumsnæringen spiller en rolle. Fiskere som opplever at virksomheten respekterer og bruker deres erfaringer og ressurser, er mindre skeptiske enn fiskere som først og fremst har møtt næringen gjennom seismikkskip.

Utfallet av møtet mellom disse to næringene er dermed ikke forhåndsbestemt, selv om konfliktpotensialet vil variere i takt med at fiskeri- og petroleumsvirksomheten varierer i omfang og karakter på tvers av tid og rom. Vår fortolkning av disse stedene og disse fiskernes fortellinger understreker at også sosiale mekanismer er viktige. Både opplevd sosial støtte fra lokalsamfunnet og erfaringer fra møter med den nye næringen vil være avgjørende for fiskernes holdninger til petroleumsvirksomheten og – ikke minst – for deres syn på egen rolle og verdi i en fremtid hvor petroleumsnæringen kanskje vil kunne overskygge gamle næringer.

Teori og tidligere forskning

Arealbruk er vanligvis sentralt i forholdet mellom fiskeri- og petroleumsnæringen, og forklaringer på konflikter næringene imellom har derfor med god grunn ofte tatt utgangspunkt i ressursenes beskaffenhet og beliggenhet. På slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet, da spørsmålet om petroleumsaktivitet nord for 62. breddegrad var høyt på dagsordenen, var både befolkningen i Nord-Norge og selvfølgelig fiskerne skeptiske (Stamnes 2009:43). Motstanden ble oppsummert i slagordet «Fisk eller olje» (Stamnes 2009; Hersoug 2010; Ihlen 2007:149–150), som bl.a. henspiller på arealkonflikter og ett av prinsippene fra den første brede stortingsmeldingen om petroleumsvirksomheten: «Det må så langt som mulig sikres at en ved utnyttelse av den (petroleumsressursen) unngår skader på livet i havet. Utnyttelsen må heller ikke skape særlige hindringer eller innskrenkninger i utøvelsen av fisket» (St.meld. nr. 25 (1973–74):15).

Stamnes (2009) viser i sin analyse av debatten om petroleumsvirksomhet i nord fra 1960-tallet og frem til det nye årtusenet hvordan situasjonen, og retorikken, har endret seg. «Fisk eller olje» er blitt til «fisk og olje», noe som ifølge Ihlen (2007) i stor grad er et resultat av at oljeindustrien har lykkes med å etablere en såkalt sameksistensramme for å omgå det fastlåste preget som arealkonfliktene tidligere har hatt. I stedet for å vektlegge uforenelige verdier og hensyn, har sameksistensbegrepet dreid oppmerksomheten mot hva næringene har felles, hva de kan tjene på felles tilstedeværelse og hvordan man kan løse de konfliktene som oppstår. Denne tolkningsrammen preget ut over 2000-tallet forståelsen av forholdet mellom næringene blant sentrale politiske og administrative aktører, og resulterte bl.a. i en rekke tiltak for å sikre at næringene kan eksistere side om side (Thesen, Aaserød, Berge, Bayer & Leknes 2013:43–49). Fokuset på sameksistens betyr ikke at arealkonflikten spilles ned, men snarere at den angripes på en annen måte. Det er likevel fortsatt en rekke røster som vektlegger et fisk- eller olje-perspektiv, med referanse til ressurser og geografi – særlig i tilknytning til Lofoten og Vesterålen, hvor kombinasjonen av lovende petroleumsområder, viktige fiskefelt og den smale sokkelen utenfor kysten trekkes frem når den intense debatten i denne regionen skal forklares. Som Sande skriver i sin bok Slaget om Lofoten: «Det er plassmangel på havet» (2013:79).

Som nevnt i innledningen ønsker vi ikke å avvise perspektiver hvor arealkonflikter står sentralt. Det er klart at geografi og ressurser har avgjørende betydning for konfliktpotensialet mellom næringene på ulike steder, og at problemene med sameksistens er reelle. Men det er likevel ikke det eneste som betyr noe. Hvis vi vil forstå (variasjonene i) fiskernes syn på petroleumsvirksomheten, er vi også er nødt til å interessere oss for sosiale mekanismer. Tidligere har f. eks. sosiale interaksjonsmønstre blitt brukt til å forklare folks holdninger til petroleumsnæringen (Gramling & Freudenburg 2006:455–456; Brastad, Sandersen, Skorstad & Årseth 2004), og det var derfor også et viktig element i forforståelsen av vårt case. Dette perspektivet baserer seg på en antakelse om at relasjoner til venner og familie har en betydelig påvirkning på et individs holdninger. I en studie av holdninger til olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten, illustrerer Brastad mfl. (2004) hvordan dette fungerer. Selv om motstanden mot petroleumsutvinning i denne regionen er sterk i de fleste grupper, viser det seg at en signifikant større andel av dem som kjenner noen i petroleumsnæringen er positiv til utbygging (ibid.:54–85). Tross relevansen av slike funn vil en interaksjonsmekanisme av denne type sannsynligvis være mindre fremtredende i vårt materiale, hvor søkelyset rettes mot en av partene i næringskonflikten og ikke mot «vanlige» folk.

I stedet argumenterer vi for en tilnærming til fiskernes situasjon og holdninger som i større grad plasserer dem i en lokalsamfunnskontekst hvor det tas høyde både for egenskaper ved fiskergruppene selv, og ikke minst for deres relasjoner til lokalsamfunnet for øvrig og deres møter med petroleumsnæringen.1 Et sentralt premiss i en slik tilnærming er at forholdet mellom næringene på ulike steder ikke kun handler om konkrete interessekonflikter og areal, og at sosiale og sosialpsykologiske mekanismer knyttet til gruppetilhørighet og opplevd støtte spiller en avgjørende rolle for handlinger og holdninger. Det betyr ikke at andre innfallsvinkler ikke vil finne gjenklang i vårt datamateriale. Ut ifra vår lesning av den eksisterende debatten om olje–fisk har vi likevel valgt å fremheve det sosiale perspektivet, i den tro at det vil gi det tydeligste bidraget til forståelsen av forholdet mellom næringene. Med andre ord vil mye av analysene se forbi konkrete interessekonflikter og kost–nyttevurderinger, forbi timing av seismikktokt, diskusjoner om fiskerikyndige på seismikkfartøy, erstatningsordninger osv. I stedet konsentrerer vi oss om tilhørighet til lokalsamfunn, om gruppemekanismer, om syn på kunnskap og om fremtidsutsikter.

Vår fortolkning av fiskernes erfaringer og fortellinger bygger blant annet på teorier om hvordan sosiale faktorer påvirker styrken og sikkerheten i våre holdninger (se f. eks. Gross, Holtz & Miller 1995; Crano & Prislin 2006). Særlig tre forhold fra forskning på holdningsendringer og sosialpsykologiske mekanismer danner rammen for vår tilnærming. For det første viser studier at posisjoner som oppfattes å ha høy konsensus, har en større sannsynlighet for å påvirke våre oppfatninger (Erb & Bohner 2001; Mackie 1987). For det andre er opplevd sosial støtte avgjørende for styrken i våre holdninger. Forskning tyder bl.a. på at holdninger som deles av andre, uttrykkes raskere (Bassili 2003) og er sterkere og mer motstandsdyktige i møte med forsøk på overtalelse (Visser & Mirabile 2004). For det tredje gir også studier av gruppe- og holdningspolarisering en interessant inngang til vårt tema. Dette er en godt dokumentert mekanisme (Isenberg 1986; Tanford & Penrod 1986; Myers & Kaplan 1976; Turner & Oakes 2015) som handler om at eksisterende holdninger blant de enkelte medlemmer i en gruppe forsterkes gjennom diskusjoner i gruppen. Til sammen gir disse tre delvis overlappende mekanismene et relevant perspektiv når vi ønsker å forstå variasjonen i holdninger hos fiskere i lokalsamfunn preget av forskjellige situasjoner, både når det gjelder fiskeri- og petroleumsvirksomhet.

Vi legger til grunn en antagelse om at fiskerne i utgangspunktet vil innta en negativ holdning til petroleumsvirksomheten, i tråd med at den fra deres perspektiv vanligvis medfører flere ulemper enn fordeler. Altså, et utgangspunkt som er klart forankret i de mer rasjonelle eller økonomiske modellene hvor konkrete interessekonflikter vektlegges. Men styrken i disse holdningene, og til og med holdningene i seg selv, er ikke konstante til tross for at balansen mellom ulemper og fordeler ikke nødvendigvis endrer seg. Dette henger sammen med at opplevd sosial støtte er avgjørende for vår tiltro til egne holdninger, og dermed også for at holdningene opprettholdes over tid. Fiskernes grad av støtte i egne lokalsamfunn blir dermed avgjørende for hvor sterk petroleumsmotstanden er og hvor sterkt den ytres. Vi er særlig interessert i to aspekter ved fiskergruppenes sosiale bånd i lokalsamfunnet: på den ene siden deres relasjoner til lokalsamfunnet for øvrig, og på den andre siden deres relasjoner til andre fiskere i lokalsamfunnet. For det første formes fiskere som alle andre av det samfunnet de lever i – hvilket betyr at tilhørighet og posisjon i lokalsamfunnet spiller en rolle. Med utgangspunkt i teorier om betydningen av opplevd sosial støtte og konsensus (Turner, Hogg, Oakes, Reicher & Wetherell 1987; Erb & Bohner 2001; Mackie 1987) er det derfor viktig å forstå fiskernes syn på petroleum i lys av hvor sterkt fiskerinæringen står på ulike steder. Fiskere som oppfatter at lokalsamfunnet støtter opp om – og har kunnskap om – deres virke, vil ventelig få styrket sin skeptiske utgangsholdning og dermed også gi uttrykk for en større og klarere petroleumsskepsis.

For det andre vil ikke bare opplevd sosial støtte fra lokalsamfunnet, men også styrken i de sosiale bånd mellom fiskere i de enkelte lokalsamfunnene, kunne påvirke fiskernes holdninger til petroleumsvirksomheten. For fiskere – igjen som for alle andre – er det viktig hvor stor og sterk den gruppen du tilhører er. Der hvor fiskerne er mange, har tette bånd til hverandre og møtes ofte, ligger forholdene bedre til rette for gruppe- og holdningspolarisering hvor den negative utgangsholdningen får mer næring og konfliktene tilspisser seg. Dette vil på mange måter overlappe tett med det forrige perspektivet, hvor oppmerksomheten var rettet mot fiskeriets posisjon og støtte i lokalsamfunnet. Men det er likevel snakk om en annen type støtte og tilhørighet, altså den man får (eller ikke får) fra «ens egne» og ikke den man får (eller ikke får) fra andre grupper lokalt.

Fiskernes holdninger til petroleumsvirksomheten kan selvfølgelig ikke utelukkende tolkes i lys av lokale, sosiale bånd, innad i og mellom grupper. Fra fiskernes perspektiv er det selvsagt viktig hvordan den nye – og i utgangspunktet konkurrerende – næringen møter dem. Fiskere som opplever at virksomheten respekterer og nyttiggjør seg deres erfaringer og ressurser, er nok mindre skeptiske enn fiskere som først og fremst har møtt næringen gjennom seismikkskip. Slike strategier kan virke positivt på forholdet mellom næringen av flere grunner. F. eks. vil tilbud om sidevirksomhet (med tilhørende investeringer i utstyr og kursing) påvirke balansen mellom fordeler og ulemper i en mer positiv retning, sett fra fiskernes ståsted. Men vel så viktig er kanskje den «sosiale» effekten som åpenhet og inkludering har ut over dette. For det første uttrykker det tillit og respekt som er med på å skape positive bånd mellom næringene. For det andre kan det bidra til å redusere avstanden mellom fiskergruppens og det øvrige lokalsamfunnets fremtidsbilder, idet man gjennom konkrete handlinger viser at også fiskerne vil spille en viktig rolle dersom det blir petroleumsvirksomhet i regionen.

Data og metode

Denne studien er basert på 22 dybdeintervjuer med fiskere fra seks ulike kystsamfunn i perioden november 2014 til januar 2015. Valg av casekommuner til studien henger sammen med problemstillingene vi ønsket å undersøke og forventningene vi hadde til hvilke faktorer som kunne spille en rolle for holdningene til petroleumsnæringen på ulike steder. For det første var det viktig å se Nord-Norge i perspektiv, selv om vi hovedsakelig er interessert i problemstillinger knyttet til næringens inntog i denne landsdelen. En komparativ innfallsvinkel låser seg i mindre grad til en forutsetning om at det som skjer i nord er unikt. Formålet er dermed å løfte blikket og forhåpentligvis forstå bedre hva denne konflikten er et case av, og dermed også gi en tolkning av fiskeres holdning til petroleumsnæringen som er relevant på tvers av regioner og steder. Vi valgte dermed å dekke to kystsamfunn på Møre, med sterke fiskerirøtter og ulike innslag av petroleumsrelatert næringsvirksomhet, i tillegg til fire kystsamfunn i nord.

Det var også viktig å fange noe av variasjonen innad i Nord-Norge. Lofoten og Vesterålen har fått mye oppmerksomhet i den nasjonale debatten, og er blant regionene hvor konfliktene mellom fiske og petroleum har fått sitt tydeligste uttrykk. Dette er også bakgrunnen for at vi valgte ut to steder i Vesterålen. Samtidig representerer denne regionen kun en liten del av de erfaringer landsdelen har hatt med petroleumsnæringen. For å kunne adressere forskjeller mellom kystsamfunn og erfaringer i Nord-Norge, ble derfor to steder i Finnmark også inkludert i studien.

Bakgrunnen for å velge to steder fra hver av regionene var behovet for å kunne sammenligne steder med ulikt innslag av petroleumsvirksomhet. Både på Møre, i Vesterålen og i Finnmark er det derfor valgt et sted hvor petroleumsnæringen står sterkt relativt til det som er vanlig i regionen, og et sted hvor det er lavere innslag av petroleumsrelatert virksomhet. Denne variasjonen til tross har fiskerinæring på alle disse stedene vært berørt (i ulik grad) av seismisk datainnsamling.

I tråd med målet om å studere kystsamfunn hvor fiskeriene spiller en viktig rolle, ble det også avgjørende å velge ut steder hvor næringen har lange og sterke røtter. Men det er likevel forskjeller i hvor sterk posisjon næringen har på de valgte stedene i dag, en variasjon som er nødvendig bl.a. med tanke på å analysere forventningene knyttet til betydningen av opplevd sosial støtte. På grunnlag av disse kriteriene falt valget på følgende seks kommuner, skjematisk fremstilt i tabell 1 nedenfor.

Tabell 1. Oversikt over casekommuner. (Kilde: SSB)

MøreVesterålenFinnmark
KommuneHerøyFrænaHadselØksnesHammerfestNordkapp
SenterFosnavågElnesvågenMelbu/ StokmarknesMyreHammerfestHonningsvåg
Fangst (i tonn)43 53836 09115 69337 60241 04438 419
Fiskere (i % av sysselsatte)8,142,252,2611,792,8811,91
PetroleumsinnslagHøytLiteLiteIngentingHøytLite

Rekrutteringen av fiskere til intervjuene ble gjort via en kombinasjon av tips fra lokale fiskarlagsledere på de ulike stedene og søk i Fiskeridirektoratets fiskermanntall og fartøyregister. Flere hensyn ble vektlagt i denne prosessen. For det første ønsket vi å snakke med flest mulig «vanlige» fiskere, slik at materialet ikke skulle domineres av de mest medieprofilerte fiskerne eller talspersoner for næringen. Hensikten med dette var å samle fortellinger som var lite preget av strategiske formål, m.a.o. at dataene ikke skulle farges for mye av de typiske format og vinklinger som er fremtredende i mediedebatter eller kommunikasjon fra interessegrupper. For det andre var det ønskelig med informanter med tilknytning til ulike typer fiskerivirksomhet, både i lys av fartøystørrelser, hav vs. kyst, redskapstyper og fangstarter. Tabell 2 viser den endelige fordelingen av informanter, basert på sted og fartøystørrelse.

Tabell 2. Fordelingen av informanter etter sted og båtstørrelse*

Antall intervjuerBåtstørrelse
> 14.99 m15–27.99 mOver 28 m
Øksnes431
Hadsel431
Fræna4121
Herøy321
Hammerfest4112
Nordkapp321
Totalt221255

* Utenom fiskerne snakket vi også med en journalist og en leder av et fiskemottak. I alle tre regionene var en av informantene nåværende eller tidligere leder av et lokalt fiskarlag.

En kvalitativ studie med en håndfull informanter fra seks steder er selvfølgelig ikke representativ, hverken for de valgte stedene eller for fiskerpopulasjonen i sin helhet. Rekrutteringsstrategien vil forhåpentligvis bidra til at litt av bredden i fiskeriene på de ulike stedene representeres. Likevel er formålet med denne studien i første rekke ikke representativitet, men å få frem gyldige perspektiver på petroleumsnæringen fra ulike fiskere på ulike steder. Snarere enn å rekke over flest mulig fiskere, har det derfor vært avgjørende å bruke god tid på hvert enkelt intervju og dermed få en bedre forståelse for hva de tenker om petroleumsvirksomheten, hva de tenker om fiskerienes fremtid der de hører til, og hvorfor de tenker som de gjør. Noe representativitet sikres til en viss grad av at vi i samtalene brukte tid på å snakke om informantenes oppfatning av hva fiskere og andre grupper på de respektive stedene mener om olje og fisk. Men i den grad vi implisitt eller eksplisitt diskuterer rekkevidden av funnene, er det ut ifra et ønske om teoretisk generalisering (Nadim 2015:133–134; Payne & Williams 2005). Vi påstår med andre ord ikke at funn fra denne studien har gyldighet for en konkret populasjon. Men vi håper at erfaringene og historiene som utvalget har bidratt med, og vår tolkning av dem, kan ha en generell verdi for forståelsen av fenomenene vi har undersøkt.

Hvert av intervjuene startet med spørsmål om informantenes historie i fiskerinæringen, dvs. hvordan de havnet i næringen, hvordan de har drevet og hvordan de driver i dag.2 Etterpå kretset samtalene rundt fiskernes egne inntrykk og erfaringer med petroleumsvirksomheten, deres oppfattelse av lokalsamfunnets inntrykk og relasjoner både til petroleum og fiskeri, samt spørsmål knyttet til fremtidsutsikter. Selv om vi hadde en intervjuguide med tema og spørsmål, var det også god tid til å følge opp de historiene og synspunkt informantene hadde. Som en del av samtalene presenterte vi også fiskerne for en håndfull utdrag fra mediedebatten om olje og fisk i nord. Utdragene representerte både motstandere og tilhengere av petroleumsutvikling, og fungerte som utgangspunkt for samtaler om hvem fiskerne fester lit til og hvordan de stiller seg til en del av de påstander som verserer i mediedebatten.

Intervjuene foregikk i hovedsak enten hjemme hos fiskerne, i båten deres eller i kontorbygg/verksteder ved havna. Samtalene varte mellom 45 minutter og 1,5 timer og ble, med unntak av to telefonintervjuer, tatt opp på bånd. Opptakene ble senere transkribert av forskningsassistenter.

Debatten om petroleumsutvinning i Nord – ikke minst knyttet til områdene utenfor Lofoten og Vesterålen – har vært lenge på dagsordenen i norsk politikk og samfunnsliv (jf. Dale 2012). Intensiteten i debatten har variert i takt med bl.a. beslutningsprosesser, seismikktokt og valgkamper. For å få et bilde av debatt- og holdningsklimaet i vår intervjuperiode, har vi analysert data fra representative spørreundersøkelser hvor temaet berøres. Datamaterialet3 tillater ikke en finmasket undersøkelse av holdninger til petroleumsvirksomheten, men gir i det minste et grovt bilde av synspunktene på det kontroversielle spørsmålet om oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen i perioden 2014–2016. Tre forhold ved resultatene er av interesse i denne sammenheng. For det første er Nord-Norge sett under ett kjennetegnet av flere motstandere enn tilhengere (og en sterkere motstand enn i resten av landet), selv om det også her er en ikke ubetydelig andel som er i favør av petroleumsvirksomhet (se tabell A.1 i appendiks). For det andre ligger motstanden nokså stabilt gjennom perioden som er dekket av undersøkelsene, til tross for noe variasjoner. For det tredje viser analysene at motstanden er tydeligst i Nordland hvor akkurat denne striden står, noe svakere i Troms og faktisk svakere i Finnmark enn i resten av landet (se tabell A.2 i appendiks). Selv om det er vanskelig å trekke slutninger når det gjelder holdninger til petroleumsvirksomheten generelt, understøttes tendensen av fylkesvariasjoner på mer overordnede spørsmål knyttet til balansen mellom klima og olje i disse undersøkelsene. Det er derfor nærliggende å anta at motstanden mot petroleumsvirksomheten er sterkest i områdene nærmest Lofoten og Vesterålen og gradvis avtakende jo lenger nord man kommer.

I samme (fiske)båt? Petroleum sett fra havet

Analysene i denne artikkelen forsøker å bidra til forståelsen av fiskeres syn på petroleumsnæringen på ulike steder. Dette gjøres hovedsakelig ved å diskutere og tolke fiskernes fortellinger i lys av perspektiver, fra eksisterende empiriske analyser eller studier av teoretisk relevans, på forskjeller mellom stedene. Vi starter imidlertid med likheter og vår antagelse om at fiskerne i utgangspunktet vil reagere relativt likt på petroleumsvirksomheten. Dette kan begrunnes i at fiskere på tvers av steder driver det samme yrket. Selv om variasjonen kan være stor, både mellom lokalsamfunnet de er en del av og fisket de driver (sesonger, redskapstyper, havområder osv.), er fellestrekkene mange og sterke. De driver sin næringsvirksomhet på havet og er avhengige av tilgang til fiskeressursene, egen kompetanse og utstyr for å sikre sitt levebrød. For enhver fisker vil dermed annen næringsvirksomhet på havet potensielt være en forstyrrelse som kan medføre ulike typer ulemper i arbeidet. Dette illustreres tydelig, også blant de minst petroleumsskeptiske informantene:

IO: Hvis du ser på det rent sånn, hvis du har det sneversynte verdensbildet og har begge skylappene på deg, en på hver side og ser rett frem, så er det klart at som fisker er det ikke noe bra med petroleumsvirksomheten. Det er det jo overhodet ikke. De plager oss altfor mye.

Ikke minst reflekteres en slik utgangsholdning i vårt materiale ved at synet på seismikk er veldig likt på tvers av steder, jf. sitatene nedenfor:

Finnmark

IO: Seismikk er vel, skal vi si, det vanskelige punktet, hvor man sliter med å få på plass et samarbeid som virkelig fungerer. Det, der har vi ikke noe. Altså der svikter det veldig ofte, altfor ofte. Hvor vi som fiskere blir overkjørt.

I: Og det merkes når de skyter, eller?

IO: Ja, det er ikke tvil. Det er ikke tvil. Det er vi helt sikker på. Det har vi sett, og det har man jo sett langs hele kysten.

Vesterålen

IO: … Men vi har sett noen passe skremmende virkninger av seismikk.

I: Har det vært mye her?

IO: Ja, det har vært noe her. Da jeg drev med snurrevad, da ble det plutselig helt … Når de gikk den store runden (2008–2009), da ble det helt fritt, sånn som ikke jeg har opplevd i mitt liv.

Møre

I: Ja. Men det var tydelig hva slags effekt det hadde?

IO: Jada. Og det var likeledes på andre kollegaer rundt omkring, de hadde samme oppfatningen. Så seismikken, den er vi meget skeptiske til, ja.

Det samme gjelder til dels problemstillinger knyttet til arbeidskraft, her illustrert ved informanter fra både Finnmark og Møre:

Finnmark

IO: … vi hadde ikke i utgangspunktet noe særlig tro på at oljeindustrien ville ta fra oss noe arbeidskraft. Det hadde vi ikke egentlig tro på. Men det stemte ikke. Der har vi tapt så det hylte.

Møre

IO: (Om petroleumsfolkene) De er fiskere alle sammen, og de har rensket oss for skippere og maskinister …

IO2: Vi blir støvsugd aldeles. (…) Ja, vi har hatt mange gode folk som har dratt herifra, og når oljesektoren ringer og lurer på hva slags folk det er, da kan du ikke annet enn å si at det er verdens beste …

Sitatene peker mot at interessekonflikter rundt seismikk og arbeidskraft er viktige når fiskerne bedømmer forholdet mellom næringene, og at synet på disse konfliktene har en felles grunnstamme på tvers av steder. Det er i det minste to interessante forhold som kan diskuteres i den forbindelse. For det første understreker fiskernes uniforme respons og henvisning til konkrete interessekonflikter hvor sentralt deres arbeid og levebrød er for holdninger til petroleumsvirksomheten (se Alexander, Potts & Wilding 2013 for tilsvarende funn i tilknytning til konflikten mellom fiskerier og fornybar energiutvikling til havs). Dette kan virke selvsagt, men er samtidig en viktig påminnelse om at man ikke kan forstå fiskernes syn på petroleumsvirksomheten med utgangspunkt i de samme perspektiver som brukes når andre gruppers holdninger studeres. For fiskerne er ikke spørsmålet om petroleumsutbygging et hvilket som helst spørsmål om politiske holdninger. Det handler om hverdagen deres, om mulighetene til å opprettholde arbeidsplass og inntekt («… alle er jo redde for arbeidsplassen sin …», «… hva ville du gjort hvis lønna plutselig ble halvert …»).

For det andre kan man tolke fokus på konkrete interessekonflikter som et implisitt uttrykk for at mer abstrakte, verdibaserte konflikter er mindre aktuelle. Til en viss grad kan vårt materiale også brukes til å finne støtte for en slik tolkning. Det er bl.a. slående hvor mange av informantene som uttrykker at de ikke er motstandere av petroleumsvirksomheten i seg selv, jf. sitater fra alle tre regionene:

Finnmark

IO: Jeg er ikke noe negativ til det som kommer. Nei, nei, nei. Det er så mye sikkerhet og alt mulig.

Vesterålen

IO: (Om petroleum) Og det er jo en av tingene som gjør at jeg egentlig er tilhenger av dette med … For man ser jo hva det har skapt i den regionen der du kommer fra. (…) Det er jo det at det skaper noe på land og det skaper noe i regionen.

Møre

IO: Oljenæringen er kommet for å bli, og det går an å ha den der også, hvis de greier å få det sidestilt sammen med alt annet, så er ikke det noe problem.

Selv om de fleste fiskerne i vår studie er skeptiske med tanke på konkrete ulemper og skadevirkninger, er det i de fleste tilfeller ikke snakk om en generell skepsis. Man ser verdien av petroleumsvirksomheten og er ikke avvisende til at «oljen må opp». Noe av det interessante med denne tosidige holdningen er at den på den ene siden rommer kjernen i konfliktene, samtidig som den også viser at forutsetningene for konfliktløsning likevel kan synes å være relativt gode. Interessekonflikter defineres ved at ulike grupper kjemper om materielle, økonomiske goder, slik som i dette tilfellet gjennom tilgang til havet og de ulike ressurser der. Avhengig av hva som karakteriserer de ulike interessene, vil slike konflikter ofte kunne løses gjennom forhandlinger, f. eks. ved gjensidig tilpasning eller ‘pakkeløsninger’ (Rommetvedt 2006). Konflikter preget av uforenlige verdier, f. eks. ved at man har helt forskjellige mål for samfunnsutviklingen, kan vanskelig løses på denne måten. Eksempelvis er motsetningene mellom petroleumsnæringen og miljøbevegelsen, mellom vekst og vern, av en annen karakter enn olje–fisk-konflikten. Dette er også noe som det refereres til fra fiskerhold: man er ikke imot at havet skal brukes til næringsvirksomhet. I tråd med dette gir en del av informantene uttrykk for en pragmatisk holdning: «hvis bare vi får en ordning på den seismikken, skal det nok gå fint» (se også Hersoug 2010:236). Det er med andre ord lite fra våre samtaler som indikerer et verdifellesskap mellom fiskere og miljøinteresser; klimaproblemer og bærekraft er ikke noe som blir brakt på bane.

På hvert sitt nes? Petroleum sett fra land

Så langt har vi vektlagt likheter i fiskernes syn på petroleum og inntrykket av at det ofte handler om konkrete interessekonflikter. Videre konsentrerer vi oss derimot om å nyansere begge disse tolkningene. For det første, selv om petroleumsvirksomheten kan se ganske lik ut fra fiskebåten, er det annerledes når fiskerne legger til kai. De lokalsamfunn som informantene hører hjemme i, preges av ulike utfordringer og muligheter, og det er dermed ikke overraskende at vi også finner variasjon i fiskernes fortellinger. Å forstå denne variasjonen står sentralt i resten av artikkelen.

Før vi diskuterer variasjonen i fiskernes fortellinger, repeterer vi kort hvordan datamaterialet er strukturert ut ifra to ulike sosiale dimensjoner. Som nevnt, og illustrert, har informantene en skeptisk eller negativ utgangsholdning til petroleumsvirksomheten fordi den vanligvis medfører flere ulemper enn fordeler. Men styrken i denne holdningen (hvor sterkt man tror på og ytrer holdningen), og i enkelte tilfeller også selve holdningen (hvorvidt man er negativ eller ikke), er ikke konstant. Vi fokuserer særlig på to faktorer eller dimensjoner i tolkningen av denne variasjonen. Den første kan omtales som en endogen dimensjon og handler om fiskernes posisjon og støtte lokalt, i egen gruppe og i lokalsamfunnet for øvrig. Den andre kan ses som en eksogen dimensjon og handler om fiskernes møte med petroleumsvirksomheten og myndighetene.

Nedenfor diskuterer vi fiskernes fortellinger i lys av disse to dimensjonene, og viser gjennom sitater og tolkninger hvordan en slik (re)kontekstualisering av konflikten kan bidra til å nyansere og supplere eksisterende forestillinger om fiskeres holdninger til petroleumsvirksomheten. Men aller først vurderer vi to velbrukte forklaringer på konflikter mellom næringer.

«Gamle kjenninger»: ressurser og kjennskap

Som nevnt i diskusjonen av eksisterende studier, går vår tilnærming ikke ut på å avvise tolkningsrammer som vektlegger betydningen av geografi og ressurser for konfliktpotensialet mellom næringene. Det mest brukte eksempelet er nettopp Lofoten og Vesterålen, hvor plassmangel står sentralt i diskusjonene. Og dette er noe som også viser seg i vårt datamateriale, både fra Vesterålsfiskere selv, men også når fiskere i andre regioner reflekterer over forskjellene mellom deres egen situasjon og konteksten i Vesterålen.

Det betyr likevel ikke at fiskernes holdninger – og konfliktens intensitet – nærmest kan avleses direkte ut fra hvor sterk konsentrasjonen av fisk- og petroleumsressurser er på et geografisk område. Den interne variasjonen i Vesterålen illustrerer dette. Selv om det er petroleumsskepsis også i Hadsel, er styrken i holdningene mye tydeligere i den mest fiskeridominerte kommunen Øksnes. Dette kommer til uttrykk både i fiskernes utsagn om skremmeeffekt og egne meninger, men også i slik de omtaler lokalsamfunnet for øvrig:

Hadsel

IO: Jeg føler, akkurat når det gjelder seismikken så observerer vi jo en del ting. Men jeg har jo tenkt at det kan være naturlige svingninger. Ikke sant. Akkurat da ble det bare slik …

IO: (Om petroleum) Og så er de fleste sånn som meg, midt imellom en plass.

I Øksnes ville det på bakgrunn av våre intervjuer være svært oppsiktsvekkende om en fisker karakteriserte seg selv og andre folk som «midt imellom» i spørsmålet knyttet til petroleumsutbygging. Selv om det geografiske aspektet (bredden på kontinentalsokkelen), havområdenes sårbarhet og betydning er viktig for fiskeriene i hele Vesterålen, formidler våre informanter fra de to Vesterålskommunene en petroleumsskepsis som varierer i styrke. Det er med andre ord rom for andre perspektiver når forholdet mellom olje og fisk skal undersøkes.

Som sagt retter vår interesse seg mot å forstå hvordan ulike sosiale forhold påvirker fiskeres syn på petroleumsvirksomheten. Eksisterende studier har dokumentert hvordan sosiale bånd til ansatte i petroleumsnæringen kan være med å dempe petroleumsskepsis (Gramling & Freudenburg 2006:455–456; Brastad mfl. 2004). I vårt materiale er det lite som peker i retning av at fiskeres relasjoner til utøvere i petroleumsnæringen har en tydelig og direkte betydning. En av indikasjonene på dette er at alle informantene har «petroleumsfolk» i sin nærmeste omgangskrets, enten det er familie eller venner. I et lengre perspektiv, hvor oljevirksomheten etter hvert har nådd ut til hver eneste kommune i landet (Blomgren, Quale, Bayer, Nyvold, Steffensen, Tovmo, Nyhus, Fjose, Wifstad, Arnesen & Hagen 2013), er det selvfølgelig overveiende sannsynlig at dette har hatt betydning for hele befolkningens – inklusive fiskeres – syn på oljen. Men når vi ser på variasjoner i fiskeres syn på petroleum i dag, er det altså ikke enkelt å finne igjen den sosiale interaksjonseffekten som er identifisert i f. eks. studiet av befolkningen i Lofoten (Brastad mfl. 2004). Teoretisk kan dette gi god mening ettersom Lofoten-undersøkelsen dekket et representativt utvalg av befolkningen generelt, mens vår studie tar for seg en gruppe som er direkte involvert i interessekonflikter med petroleumsnæringen. Som vi allerede har vært inne på, studerer vi fiskernes syn på spørsmål som er av stor betydning for deres arbeidshverdag og deres fremtid i næringen. Selv om sosiale relasjoner har betydning for våre holdninger, vil spillerommet for en slik innflytelse ofte avta i tråd med at vår egen erfaring og nærhet til en problemstilling øker.4

Den endogene dimensjon: støtte og tilhørighet

At personlige bånd til ansatte i petroleumsnæringen ikke nødvendigvis er avgjørende, betyr ikke at sosiale relasjoner er irrelevante og at fiskere ikke lar seg bevege i disse spørsmålene. Vår lesning av variasjonen i petroleumsskepsis vektlegger fortsatt det sosiale, bare i en noe større skala: nemlig fiskeres opplevelse av støtte og tilhørighet i lokalsamfunnet. Det kan være greit å understreke, enda en gang, at dette ikke må leses som en avvisning av ressursfokuserte tilnærminger. Ressursbildet i havet er én av flere viktige variabler som påvirker fiskerinæringens posisjon på land. Hvor mye støtte fiskerne får lokalt, er jo dermed selvfølgelig et produkt av bl.a. ressursvariabler. Men for å forstå holdninger, og hvorfor de varierer, er vi også nødt til å undersøke hvilken rolle ulike sosiale mekanismer spiller.

Som diskutert i teoridelen konsentrerer vi oss om to sider ved fiskergruppenes sosiale bånd i lokalsamfunnet: deres relasjoner til lokalsamfunnet for øvrig, og deres relasjoner til andre fiskere i lokalsamfunnet. Førstnevnte er viktig fordi opplevd sosial støtte og konsensus (Turner mfl. 1987; Erb & Bohner 2001; Mackie 1987) forventes å gi et større trykk i den petroleumsskepsis som i utgangspunktet finnes på tvers av steder. I vårt materiale gjenspeiles dette tydelig i Øksnes, hvor fisket har den klart mest dominerende posisjonen:

Øksnes5

IO (1): Ja, jeg tror folk begynner å være litt stolte av næringen, før var det typisk folk som ikke ville gå på skole osv. som ble fiskere, men sånn er det ikke nå.

IO (2): Altså, Øksnes er ingenting uten fiskeriene. (…) Jeg tror ikke det er mange i Øksnes som er for oljeboring.

IO (3): … Så jeg tror ikke fremtiden for Lofoten og Vesterålen ligger i oljen.

IO (4): (Om det finnes noen som står fram og snakker om at de ønsker petroleumsvirksomheten). Nei, men jeg er usikker på om noen tør å gjøre det.

Fiskere som opplever at store deler av lokalsamfunnet ikke lenger er i kontakt med eller kjenner til fiskeriene, er derimot mer avdempede i sin kritikk av petroleumsvirksomheten. Dette kommer til uttrykk i våre samtaler på en rekke måter, jfr. sitatene nedenfor. Et felles underliggende tema i flere av disse samtalene er informantenes oppfatninger av manglende kunnskap om – og støtte til – fiskeriene fra lokalbefolkningen. Videre gir en del av dem uttrykk for at de er tilbakeholdne med å diskutere disse problemstillingene med andre enn «sine egne». I samtalene anvender de gjerne også oftere et lokalsamfunnsperspektiv fremfor et fiskerperspektiv.

Hadsel

I: Tenker du at den diskusjonen om petroleum og fisk er en stor diskusjon her?

IO: Nei, det er ikke noen stor diskusjon. Nei. Folk flest, de er jo opptatt med andre ting. Eller de tenker jo på miljøet og de hensynene der. Om vi fiskere har jobb eller om vi ikke har jobb, det bryr ikke folk flest seg om.

I: Det ville vært annerledes for …

IO: På Myre. Og Andenes. Og for 20–30 år siden ville det vært annerledes her.

I: Det blir vel litt diskusjoner rundt.

IO: Ja, det blir det jo. Men, ja. Nei. Iblant fiskerne så vil det jo selvfølgelig være motstand.

I: For ditt vedkommende, hvis det (petroleumsvirksomheten) kommer hit …

IO: Jeg tror nok jeg kommer til å ha motstand. Man prøver jo å se … Jeg skjønner jo det, vi er jo så få fiskere her, at man skjønner jo det at man må jo dele på det og gjøre det beste ut av det.

Nordkapp (1)

I: Men det er vel en del som ønsker det (petroleumsvirksomhet) og da?

IO: Joda, det er klart. Hvis man skal … Jeg ønsker også at vi skal få olje- og gassvirksomhet i Barentshavet. Klart at jeg ønsker at mest mulig av det etableres i mitt lokalmiljø. For det skaper jo vekst, og det skaper jo aktivitet, og det hever verdiskaping. Men det er ikke bare positivt med verdiskapinga …

I: Ja. Men oppfatter du at folk tenker over det?

IO: Jeg har ikke inntrykk av at så mange tenker over dette her. Folk tenker mest aktivitet og sysselsetting og at det skaper mye. (…) De tenker ikke på den tredjeparten, at vi på en måte er tredjeparten. At det går ut over fiskeriene.

Nordkapp (2)

I: Når det gjelder f. eks. seismikk, er det noe folk utenfor, altså de som ikke driver fiske, vet om det? Er de opptatt av det?

IO: Jeg tror ikke at de er så opptatt av det. Nei. Jeg har ikke hørt folk prate om det i det hele tatt.

IO: Når du prater om det, så sier de: «Er du sikker på det? Er det bare du …?» Ja, mange sånn. Det er nesten som at de er redd for at det skal bli bråk.

IO: Ja, det er vi som står i veien … (…) De forventer så mye, skjønner du.

Fræna (1)

IO: Ja, det er slik som akkurat her så har fiskeriinteressen … Det er ikke så mange folk her i kommunen som er avhengig av fiskefeltet utfor her, for å si det slik. Så lokalt her, hvis de så for seg at de skulle tjene mye penger hvis det ble oljeboring her ute, så er jeg ikke så sikker på det at det hadde vært så mange folk som hadde reagert. Det eneste er den forurensningsproblematikken, den kan det hende at de hadde våknet opp for. Men akkurat at noen arme fiskere hadde vært hindret i å drive yrket sitt ute der, det er jeg ikke sikker på at de hadde reagert så mye på. Enkelte sjeler hadde gjort det, antagelig. Men jeg tror ikke det hadde vært noen massiv … Det er litt skummelt å si dette her.

Fræna (2)

IO: Nå er dette en av de største kommunene av oljearbeidere, så vi har ikke så mye vi skulle ha sagt når vi sitter på bakeriet, for å si det sånn.

Det andre perspektivet knyttet til støtte og tilhørighet springer ut av teorier om gruppepolarisering, en godt dokumentert mekanisme som bidrar til å forsterke eksisterende holdninger blant medlemmer i en gruppe (Isenberg 1986; Turner & Oakes 2015). På steder hvor fiskerne er mange og møtes ofte er det mer sannsynlig at petroleumsskepsisen får mer næring, ganske enkelt fordi den sosiale interaksjonen innad i fiskergruppen er hyppigere og man derfor får speilet egne holdninger og posisjoner oftere. De fleste stedene beskrives imidlertid kontakten fiskerne imellom, og aktiviteten i de lokale fiskarlag, som begrenset. I alle fall i et historisk perspektiv.

Finnmark

IO: Lokale fiskarlag, ikke sant? Vi hadde jo et svært fiskarlag i (…), (…), (…) og (…). Men det er bare to fiskarlag igjen her på (…). De skulle slått seg sammen. Vi prata om det.

I: Ja. Fordi det er færre?

IO: Færre.

I: Ja. Men er de aktive likevel, eller?

IO: Nei, de er ikke så aktive nå. Sånn som før. Fiskarlagene var mer aktive før i tiden.

I: Ja.

IO: Jeg husker jeg var utålmodig. Jeg syntes det var, på møter og det var full fres og slå i bordet. Det var mer sånn. I dag er det mer sånn (slår ut med armene) …

Igjen går det et klart skille mellom Øksnes, hvor det lokale fiskarlaget beskrives som aktivt og viktig, og de fleste andre stedene. Der hvor fiskarlagene har skrumpet inn, ser det ut til å være en manglende tro på at organisasjonene har en rolle å spille. Og det er jo også et visst sammenfall mellom fiskarlagets rolle og holdninger til petroleum på ulike steder. Vi har ikke mulighet til å si hvor stor betydning nettopp en slik gruppepolariseringsmekanisme har relativt til f. eks. grad av støtte fra lokalsamfunnet, for de forskjellene i holdninger som kan observeres mellom stedene. Men det er klart at aktive fiskarlag vil kunne være viktig arenaer for å motvirke den mangel på støtte fiskerne tidvis kan oppleve der hvor næringen er blitt mer marginal i lokalsamfunnet.

Den eksogene dimensjon: møtet med petroleum

Det er selvfølgelig ikke kun egenskaper ved de enkelte lokalsamfunn og fiskergrupper som påvirker hvordan fiskere på ulike steder oppfatter petroleumsvirksomheten. Også de konkrete erfaringer som fiskere og lokalsamfunn har fra møtene med petroleumsnæringen, spiller en rolle. Vi har tidligere argumentert for at de enkeltes relasjoner til næringens utøvere er mindre sentralt for variasjonen i fiskernes holdninger enn det kanskje er i andre kontekster. Når vi snakker om «møtet med petroleum», tenker vi dermed mer på hvordan fiskerne oppfatter selskapers (og til dels myndigheters) holdninger og handlinger i arbeidet med å forberede og drive petroleumsutvikling lokalt. Også når det gjelder denne «eksogene» dimensjonen er vi opptatt av sosiale implikasjoner, dvs. av hvordan anerkjennelse, respekt og inkludering er viktige faktorer for holdningsdannelse.

I våre samtaler med fiskerne trer denne sammenhengen frem på flere måter. For det første synes det avgjørende hvorvidt fiskerne oppfatter at deres kunnskap og deres kompetanse anerkjennes og etterspørres. Når det gjelder kunnskap, er det interessant at petroleumsnæring og petroleumstilhengere i andre sammenhenger har argumentert med at motstand mot petroleumsutvikling dreier seg om mangel på kunnskap (Gramling & Freudenburg 2006:456). I vår studie er det lite som støtter en slik tolkning. Fiskerne er godt informert om denne virksomheten, de har forståelse for hvorfor det oppstår f. eks. arealkonflikter, og de har som tidligere nevnt også respekt for den verdiskapingen og veksten som følger med oljen.

Kunnskap synes likevel viktig her, men da i første rekke fiskernes erfaringsbaserte kunnskap. Vi har allerede vært inne på hvordan erfaringer med seismikk – altså skremmeeffekten – deles av alle fiskere i vårt utvalg, og at dette utgjør kjernen i de fleste fiskeres petroleumsskepsis. Men det er ikke bare disse erfaringene i seg selv, men også hvordan den erfaringsbaserte kunnskapen møtes av andre, som farger fiskernes holdninger til petroleumsvirksomheten. I flere av samtalene formidles det en følelse av å bli mistrodd. Fiskerne forteller om hvordan man oppfatter at både petroleumsnæringen, myndighetene og til og med noen ganger folk i lokalsamfunnet mistenkeliggjør deres erfaringsbaserte kunnskap.

Vesterålen6

IO (1): Ja, vi blir overkjørt. Og det siste er dette med seismikken, og da er det slik at kystvakten kan stenge områder for fiskeri, hvilken hjemmel de har til det har de vanskelig for å bevise for oss, men man blir overkjørt.

IO (2): … Det største problemet er jo myndighetene, det er det mest skumle, våre meninger blir ikke tatt med.

Finnmark

IO: Så vi er jo skeptiske til det som blir servert når de har vært og forsket på det. «Det har ikke noe å si …» og alt det der.

Møre

IO: Vi ser selvfølgelig at det er seismikkskutt fisk, når vi driver seibåter. Og når vi går ut i X og skal fiske etter sei, så kommer det skudd, så ligger det en tråler der og ringer på oss og varsler at dere kan bare snu, for her har det vært seismikk. Så kommer vi til X, så sitter oljenæringen og sier at det skremmer ikke vekk fisken.

Mistro er ikke et godt grunnlag for samarbeid og konfliktløsning. Igjen er det viktig å understreke at dette handler om fiskernes arbeidshverdag, om kunnskap som bygger på flere årtier med direkte erfaring. Selv om det ikke er basert på forskning, er det førstehåndskunnskap og ikke bare noe de har lest i avisa, slik tilfellet er for andre som står utenfor konflikten. Fiskernes kunnskap om bestander, vandringsmønstre osv. kommer i andre sammenhenger til nytte i opprettholdelsen av bærekraftige og vellykkede forvaltningsregimer (Neis, Felt, Haedrich & Schneider 1999; Jentoft 1989). Da er det gjerne et tankekors at deres erfaringer med seismikk møtes med mistro.

Men fiskerne blir ikke alltid avfeid. Informantene viser også til eksempler som illustrerer at når petroleumsnæringen bruker mer tid og inkluderer fiskerne, har det betydning for holdningene til næringen og dermed for konfliktnivået. To hendelser omtalt i intervjuene kan illustrere dette, henholdsvis Shells arbeid i forkant av seismikkundersøkelser på Mørekysten, og erfaringene fra oljevernberedskapsarbeidet i forbindelse med Snøhvitutbyggingen.

Møre7

IO (1): Slik som de gjorde i fjor da de (Shell) kalte inn til møte, det er jo helt ryddig, så tar de hensyn til seien, så tar de hensyn til makrellen ….

IO (1): Ja, da var det et skikkelig grunnarbeid i fjor, så gikk de ut og sa at vi vil skyte seismikk, og når kan vi gjøre det. Og de kom og hadde møte i fjor og fant ut de tre første ukene, for der var det minst båter ute, og kanskje minst erstatning og muligheter osv.

IO (2): Du kan si at han X (Shell) har mange ganger vært på tråden og spurt når det passer med seismiske undersøkelser ute her. (…) Nei, det passer ikke i det hele tatt, sa jeg.

Som det siste sitatet illustrerer, betyr dette ikke nødvendigvis at man er enige i det hele tatt. Likevel indikerer et slik forarbeid, hvor et selskap tar seg tid til å følge opp hver enkelt båt som kan bli berørt, en viss respekt for fiskernes arbeid. Implisitt antyder det også at man aksepterer deres erfaringsbaserte kunnskap på seismikkområdet, i stedet for å stå veldig hardt på den tilgjengelige – men riktignok begrensede og omstridte – forskningen som viser noe annet. Eksempelet med oljevernberedskap i nord er annerledes, bl.a. fordi det ikke knytter seg til et like betent område.

Finnmark

I.O: Så ble det jo jobbet gjennom Eni og gjennom NOFO for å få opp en sånn beredskap.

I: Mm. Og har du da i forbindelse med det hatt direkte kontakt og erfaringer med ulike aktører i petroleumsnæringen?

IO: Jada. Jada. Jeg hadde både dialog med Eni Norge og hadde dialog med spesielt NOFO.

I: Var inntrykket at de var genuint interessert i det?

IO: Ja, absolutt. Absolutt. Jeg tror at oljeselskap som Eni Norge som synliggjør det, synes jeg har vist interesse og vært med på NOFO sine øvelser med fiskefartøy og vært engasjert. Gjør at i alle fall jeg for min del føler en viss tiltro til det, til Eni og deres seriøsitet og genuinitet, at de er opptatt av at vi skal få opp en beredskap som er best mulig.

IO: Når vi blir møtt med vilje til dialog og samtidig forståelse for vår skepsis, forståelse for våre bekymringer gjennom at man prøver å kommer med tiltak for å begrense grunnlaget for bekymringen, så er det klart at det igjen gjør at man blir mer positiv til det enn når man får ting tredd nedover hodet.

IO: Jeg vet ikke om du har en samboer. Men hvis du har en samboer som trer ting nedover hodet uten å spørre deg til råds: Hva gjør vi? Jeg tror du hadde det mer harmonisk med hun som prater med deg.

I: Jada.

IO: Ja. Og sånn er det på en måte, vi er samboere i bransjen.

Det er nærliggende å sammenligne dette med oljeindustriens strategier i Louisiana, hvor man brukte den lokale rekeflåten fordi de aksepterte at de hadde behov for deres kompetanse (Gramling & Freudenburg 2006). Resultatet ble en sterkere lokal forankring som, i kombinasjon med andre faktorer, la grunnlaget for et mindre konfliktfylt forhold mellom næringene. Slike eksempler står i klar kontrast til den mistenkeliggjøringen som fiskerne forteller at de tidvis møter i petroleumsnæringen. I disse tilfellene er det ikke kun snakk om at fiskernes erfaringsbaserte kunnskap avfeies, men også at de mer eller mindre direkte anklages for å lyve. Det finnes selvfølgelig eksempler på at fiskere tenker strategisk, f. eks. i møte med kompensasjonsordninger (se for eksempel Dale 2012:186). Men i vårt materiale er det lite som peker i en slik retning.

I noen spørsmål finnes det riktignok inkonsistente holdninger eller påstander, slik som f. eks. i spørsmålet om ringvirkninger av petroleumsvirksomheten. På den ene siden godtar flere fiskere at andre i lokalsamfunnet vil få nye muligheter og arbeidsplasser med oljen, samtidig som de likevel avfeier lokale ringvirkninger av petroleumsutvikling som usannsynlige. Men det er noe annet enn strategiske uttalelser, og kanskje mer fruktbart å tolke som eksempler på kognitiv dissonans (Festinger 1962). Det er lettere å akseptere påstander som er forenlige med de holdningene man har fra før. En negativ utgangsholdning til petroleumsvirksomheten går derfor ofte sammen med en avfeiing av påstander om petroleumsbasert lokal vekst, til tross for at informantene i andre sammenhenger tilkjennegir at oljen har gitt – og vil kunne gi – tiltrengte arbeidsplasser.

Hovedinntrykket er likevel at informantene både er godt informert om petroleumsnæringen, og at de er substansorienterte og saklige når forholdet til petroleumsvirksomheten diskuteres. Dette kan bl.a. illustreres ved den variasjonen som fremkommer, avhengig av om samtalene dreide seg om skremmeeffekt eller om hvorvidt seismikk dreper yngel/larver: «Det er klart at seismikk vet vi at skremmer bort fisken, det merker vi fort (…), hva den (seismikken) dreper og hva den gjør kan jeg ikke uttale meg om». Det førstnevnte spørsmålet handler om forhold de kan observere direkte i eget arbeid, og samtalene dreier seg dermed nettopp om konkrete erfaringer med skremmeeffekten. Det sistnevnte spørsmålet handler om forhold de ikke kan observere direkte, noe de også er raske til å understreke. De innrømmer åpent at de ikke kan vite noe sikkert om effekten på larver/yngel og er veldig tilbakeholdne og tvilende, de savner forskning, og mange sier at de ikke tror det.

Fremtid, fisk og fatalisme (?)

Et perspektiv på fiskernes holdninger til petroleumsvirksomheten hvor mangel på kunnskap eller strategiske motiver er sentralt, gir liten resonans i datamaterialet vårt. Selvfølgelige ønsker de, som de fleste andre yrkesutøvere under press, å kunne handle strategisk og påvirke egen fremtid. Men det er mer nærliggende å forstå deres holdninger som uttrykk for at de ofte nettopp mangler en slik kontroll.

Større sosiale og næringsmessige endringsprosesser utenfor deres innflytelse gjør fiskergruppene mindre og gjør næringen mindre fremtredende på mange steder. Rekrutteringen svikter, og enkelte opplever at de etter 15–20 år i næringen fortsatt er yngst. Mange sier at de er siste generasjon fiskere i familien, og flere får dermed nær familie som velger andre veier – i flere tilfeller petroleumsrelatert arbeid. Samtidig som fiskergruppene blir mindre, opplever de altså å få flere bånd til andre yrkesgrupper i lokalsamfunnet. I en slik situasjon er det klart at kontrasten mellom fortid og fremtid blir stor, noe som også ble berørt i flere av samtalene. «Du skulle vært her for 20 år siden …», da havnen var full, da fiskeriene var det lokalsamfunnet kretset rundt.

Fiskeriene har selvfølgelig alltid vært prisgitt krefter utenfor fiskernes kontroll: havet, variasjoner i bestander, vær og vind. Men det er en gjensidighet i denne avhengigheten, ettersom de samme kreftene også gir deg det livet du lever. Og det er en variasjon uten en forhåndsbestemt trend; det er sesonger, sykluser, det går opp og det går ned. Avhengigheten av utviklingen på land er noe helt annet, en avhengighet av økonomiske krefter og store samfunnsendringer. Det er en avhengighet av noe som er fremmed, det er noe du ikke får noe igjen fra, og noe du ikke kan påvirke og som ser ut til å gradvis spise deg opp. Når fremtiden diskuteres, er det derfor ofte med et preg av resignasjon og avmakt, kanskje til og med fatalisme. Det mangler en tro på at man selv har sjanse til å påvirke utfallet – både når det gjelder fiskerienes posisjon og spørsmålet om petroleumsvirksomheten («den kommer jo uansett»). Det mest tydelige unntaket er igjen Øksnes, hvor optimisme og stolthet også har en plass i fortellingene om fremtiden. Samt de tilfellene hvor møtet med petroleumsnæringen er mer positivt, og hvor samarbeid mellom næringene blir et konkret eksempel på at fiskernes kompetanse og kunnskap også har en fremtid, selv om petroleumsvirksomheten skulle ta av.

Med tanke på nettopp kunnskap er det interessant hvordan studien føyer seg inn i en større debatt om kunnskap og makt i forholdet mellom vern og petroleumsutvikling. Knol (2011) undersøker bl.a. hvordan kunnskapshull og forståelser av risiko konstrueres i forbindelse med planleggingen av petroleumsvirksomhet, og hvordan disse prosessene er sterkt dominert av naturvitenskapelige perspektiver. Fossland (2014) viser i sin studie av OEDs ‘kunnskapsinnhenting’ i 2012 hvordan kunnskap om natur er grunnleggende politisk, og hvordan OEDs perspektiver bidro til å redefinere Lofoten og Vesterålen fra å være «et område med høy naturverdi i FBL (Forvaltningsplanen for Barentshavet) til å bli et forvaltningsobjekt målt i økonomisk verdi i KI (Kunnskapsinnhentingen)» (ibid.:100). Makt avgjør hvem som kan definere hva kunnskap er, og hvilke typer kunnskap som er legitime i politiske debatter og beslutningsprosesser. Fortellingene fra fiskernes møte med petroleumsvirksomhet og myndigheter indikerer at deres egen erfaringsbaserte kunnskap ofte «drukner» i kampen om slik definisjonsmakt.

Den viktigste lærdommen fra disse samtalene og fra våre besøk i disse seks kystsamfunnene, er kanskje først og fremst at det er behov for andre blikk på olje–fisk-konflikten. Ser man på en del av utfordringene som er løst tidligere, er det gjort gjennom godt samarbeid og gjensidig tilpasning, nye tekniske løsninger osv. (Thesen mfl. 2013). Men dette handler om mer enn nedgraving av rørledninger og kompensasjonsordninger. Det handler om fremtiden for (minimum) en næring og for mange samfunn langs kysten. En næring som har gjennomgått store endringer, fra å være et omdreiningspunkt i lokalsamfunnet til å bli mindre synlig.

Denne voldsomme endringen ble i våre samtaler bl.a. gjenspeilt av fiskere som opplever at lokalbefolkningen ikke lenger kjenner til fiskeriene. Noen uttrykte til og med en følelse av å bli mistrodd. Vi har ikke grunnlag for å påstå at slike opplevelser er dagligdagse, men det understreker likevel at enkelte fiskere, enkelte steder, befinner seg i en utsatt og usikker posisjon. Og det viser at sosiale mekanismer er viktige, om kanskje ikke på den måten deler av petroleumsindustrien har argumentert for, hvor mantraet har vært «to know us is to love us» (Gramling & Freudenburg 2006:456). I stedet for at fiskernes motstand bygges ned gjennom sosiale bånd til petroleumsvirksomhetens utøvere, ser vi tendenser til at utsikter til petroleumsvirksomhet har en indirekte effekt på fiskernes holdninger ved at de former den øvrige befolkningens drømmer og fremtidsutsikter. I samfunn hvor fisket har mistet mye av sin posisjon og hvor «de andre» får nye muligheter med petroleumsvirksomheten, opplever dermed fiskere at de ikke har en klar støtte for sine holdninger. De er redde for at andre oppfatter dem som et hinder for sine fremtidsutsikter, for sine muligheter til vekst. Og de er usikre på hvilken rolle de vil ha i en fremtid med petroleumsvirksomhet hvor de kan oppleve at det ikke er bruk for dem. Resultatet kan bli at konfliktpotensialet reduseres, men spørsmålet er likevel hvorvidt måten det skjer på – gjennom enten en mer eller mindre motvillig aksept for det nye, eller marginalisering – er bærekraftig for de kystsamfunnene det gjelder. Uavhengig av hva man måtte mene om petroleumsutvikling, klima og fiskeri vil det være viktig å gi dilemmaer knyttet til marginalisering og fremtidstro mer oppmerksomhet dersom petroleums- og fiskerinæringen skal fungere sammen i et lengre perspektiv.

For det viktigste er ikke nødvendigvis at konfliktnivået synker, men at de som bor og arbeider i disse kystsamfunnene kan se for seg en fremtid der – en fremtid de selv kan bli med på å forme. Kanskje bør vi være mindre redde for konflikter, og heller frykte fraværet av dem og hva fraværet er et symptom på. Kanskje finnes det i olje–fisk-spørsmålet en parallell til – eller videreføring av – Ottar Brox (2006:35–42) sitt perspektiv på modernisering og vekst i Norge, hvor nettopp motstand («the necessity of friction») spiller en avgjørende rolle. I Brox sin fortelling har bl.a. vår oljesmurte velferdsstat fjernet friksjonen i fiskerinæringen og mange kystsamfunn. Kystfiskere i små fartøy, som i all tid har vært avhengige av sine rettigheter og muligheter til å fiske, fikk i likhet med andre etter hvert et generøst sikkerhetsnett gjennom ulike overføringer og stønadsordninger. Dette kan ha påvirket viljen til og behovet for å forsvare rettighetene, og dermed gjort det mulig å endre fiskerinæringen dramatisk på kort tid: fra små fartøy og mange fiskere til få og store. Spørsmålet er om den nordlige landsdelen står overfor en fortsettelse av denne utviklingen, hvor petroleumsvirksomheten ikke bare indirekte (gjennom velferden den har gitt oss), men nå også direkte (gjennom etablering av en petroleumsprovins i nord) er med på å redusere «friksjon». Kristoffersen og Dale (2014:205) illustrerer hvordan petroleumsutvikling nok kan gi trygghet og økonomisk vekst, men samtidig også skape utrygghet ved at tradisjonelle levesett og måter å forstå verden på svekkes.

Med andre ord er motstand og konflikt ikke nødvendigvis noe som for enhver pris må unngås. Friksjon demper farten i endringsprosesser, opprettholder lokale identiteter og gjør endringene mindre abrupte. Dette vil selvfølgelig være en fordel for de gruppene som står i fare for å miste noe i disse endringsprosessene. Konflikt mellom parter som tross alt anerkjenner hverandre som legitime, regnes ofte som et positivt trekk ved demokratiske samfunn – konsensus er ikke nødvendigvis det eneste saliggjørende i politikken (jf. Mouffe 1995). Og motstand kan, i et lengre perspektiv, til og med være en styrke for utviklingen av en mer integrert petroleumsvirksomhet i Nord-Norge. Selv om næringen ikke alltid får tilgang til lovende areal og i tillegg møter ulike kostnadskrevende hindre, er friksjonen en viktig driver bak selskapenes (og også myndighetenes) arbeid for å legitimere og forankre virksomheten regionalt. Dette er kanskje å foretrekke fremfor en motstandsløs utvikling hvor de lokalsamfunn og fiskergrupper som fortsatt viderefører en levemåte med hundreår lange røtter, i verste fall passiviseres og marginaliseres?

Om artikkelen

Studien er gjennomført som del av NFR-prosjekt (233726), «The emergence of a new petroleum province in the High North – integrated or fragmented?». Takk til Einar Leknes, IRIS, for verdifulle diskusjoner og samarbeid om intervjuene i Vesterålen. Takk også til Peter Arbo, Bjørn Hershoug, tidsskriftredaktørene og de to anonyme konsulentene for kommentarer til manuskriptet.

Appendiks

Tabell A.1. I hvor stor grad er du enig eller uenig i følgende påstand: «Vi bør ikke tillate olje- og gassutvinning i området ved Lofoten og Vesterålen». Frekvensfordeling, Nord-Norge og landet for øvrig, runde 3–6 av Medborgerundersøkelsen

2014: okt-nov2015:mars2015: okt-nov2016: mars
RestenNord-NorgeRestenNord-NorgeRestenNord-NorgeRestenNord-Norge
Svært enig 19.8626.6420.8127.6920.3529.0521.1830.64
Enig16.9318.7518.1319.4218.1216.4318.0618.79
Noe enig12.7411.7612.7410.3311.3910.7112.2811.27
Verken enig eller uenig18.9111.6117.4212.1918.5213.5718.2610.69
Noe uenig11.4610.8612.6812.612.9612.6211.9911.56
Uenig13.1912.0512.0112.8112.4611.6711.819.83
Svært uenig6.928.336.214.966.25.956.427.23
Totalt100100100100100100100100

Tabell A.2. I hvor stor grad er du enig eller uenig i følgende påstand: «Vi bør ikke tillate olje- og gassutvinning i området ved Lofoten og Vesterålen». Frekvensfordeling, Nordland, Troms, Finnmark og landet for øvrig, runde 3 av Medborgerundersøkelsen

Resten av landetNordlandTromsFinnmark
Svært enig 19.8628.9526.8815.58
Enig16.9317.2518.9724.68
Noe enig12.7411.9912.259.09
Verken enig eller uenig18.918.4812.2523.38
Noe uenig11.4610.8211.0710.39
Uenig13.1912.5711.4611.69
Svært uenig6.929.947.115.19
Totalt100100100100

Intervjuguide

Innledende spørsmål om din historie

Hvor lenge har du drevet fiske? Hvordan og hvorfor startet du? Hva slags erfaring har du, hvilket fiske har du drevet med? Hva slags fiske driver du nå? Med hvem, på hva slags fartøy? Hvordan er en typisk arbeidsdag for det fiske du er mest involvert i? Eier/skipper/mannskap?

Spørsmål om næringen i lokalsamfunnet

Hva slags fiske drives ellers her i lokalsamfunnet? Hva slags andre deler av fiske/sjømatnæringen har tilhold her? Hvordan har fiskeriet her utviklet seg de senere årene, f eks type fiske, antallet fiskere, båter, konsesjoner?

Hvordan er det med kontakten mellom fiskerne i lokalsamfunnet, er det slik at «alle kjenner alle»? Er lokale fiskerorganisasjoner aktive?

Generelle spørsmål om inntrykk av petroleumsnæringen og synspunkt på virksomheten

Vi skal snakke mer om forholdet til petroleumsnæringen etter hvert, og bl.a. diskutere konkrete hendelser i den forbindelse. Men før vi begynner med det ville vi bare spør helt generelt hva slags inntrykk du har av petroleumsnæringen? Hva synes du om den petroleumsvirksomheten som er i denne regionen / er planlagt i denne regionen. I hvilken grad tror du det er mulig for næringene å leve side om side? Hvorfor/hvorfor ikke?

Spørsmål om relasjoner til petroleumsnæringen

Kjenner du noen som har arbeidet eller arbeider i petroleumsrelaterte næringer? Flere? Hvem er de, dvs hva jobber de med, hvor? Hvordan kjenner du dem, hvor ofte treffer du dem? Snakker dere om de to næringene, om konflikter og/eller samarbeid, eller er det et tema som unngås? Er det ditt inntrykk at det er få eller mange med relasjoner til utøvere i petroleumsnæringen i lokalsamfunnet?

Egne og andres erfaringer med virksomheten

Har du sjøl opplevd petroleumsvirksomheten på nært hold? Eks i forbindelse med leiting/seismikk, utbygging, eller f eks gjennom folkemøter osv. Hvilket inntrykk har du fra disse møtene? Har du vært del i konflikter? Har du opplevd samarbeid med næringen? Kjenner du til konkrete tilfeller hvor de to næringene drar nytte av hverandres erfaringer, kompetanse etc? Hva er andres historier, fra næringen på stedet, når det gjelder erfaringer med petroleumsvirksomheten?

Samtaler om, og informasjon om, petroleumsvirksomheten

Hvor aktuelt er petroleumsvirksomhet og forholdet til fiskeri som tema i lokalsamfunnet slik du opplever det? Blant fiskekolleger? Men også blant familie, venner. Hva snakker man om når det gjelder forholdet, hvis man snakker om det? Tema? Knytta til lokalsamfunnet først og fremst, andre steder eller bare mer generelt?

Følger du med på forskjellige mediers dekning av olje-fisk relasjonen? Hvilke? Er det noen medier som du helst unngår, som du ikke synes er troverdige når det gjelder dette? Er det journalister/medier du foretrekker, som du synes gjør en god jobb i å fremstille olje-fisk problematikk? Hva med innlegg fra sentrale personer/aktører i debatten (eks Kystfiskar-laget, Fiskarlaget, LoVe Petro, Folkeaksjon for et oljefritt LoVeSe) – leser du slike?

Holdninger, støtte og motstand i nettverk og lokalsamfunnet for øvrig

Hvor står folk i din omkrets, venner, familie, bekjente, i disse spørsmålene? Hvilket inntrykk har du av lokalsamfunnets oppfatning og støtte?

Påstander fra debattene om olje-fisk

Vi har tatt med noen utdrag fra avisartikler om olje-fisk. Bruk noen minutter på å lese dem.

Seismikk: se vedlegg 1. Hva tenker du om disse innleggene?

Vekst, fremtid: se vedlegg 2. Hva tenker du om disse innleggene?

De neste 10–15 årene

Hvordan ser du for seg de neste 10–15 årene? Personlig. Og for lokalsamfunnet. Jobbsikkerhet. Andre muligheter. Flytting. Etc.

Referanser

Alexander, K. A., Potts, T. & Wilding, T. A. (2013). Marine renewable energy and Scottish west coast fishers: Exploring impacts, opportunities and potential mitigation. Ocean & Coastal Management, 75, 1–10. DOI: 10.1016/j.ocecoaman.2013.01.005

Bassili, J. N. (2003). The minority slowness effect: Subtle inhibitions in the expression of views not shared by others. Journal of Personality and Social Psychology, 84(2), 261–276. DOI: 10.1037//0022-3514.84.2.261

Blomgren, A., Quale, C., Bayer, S. B., Nyvold, C. E., Steffensen, T., Tovmo, P. Nyhus, O. H., Fjose, S., Wifstad, K., Arnesen, T. & Hagen, S. E. (2013). Industribyggerne: Norsk olje- og gassnæring ut med havet og mellom bakkar og berg. Rapport IRIS-2013/031.

Brastad, B., Sandersen, H. T., Skorstad, B. & Årseth, L. M. (2004). Holdninger til olje- og gassutvinning utenfor Lofoten. En studie blant befolkningen i Lofoten og Sandnessjøen. Rapport Nordlandsforskning.

Brox, O. (2006). The political economy of rural development: Modernisation without centralisation? Delft: Eburon Uitgeverij BV.

Crano, W. D. & Prislin, R. (2006). Attitudes and persuasion. Annu. Rev. Psychology, 57(1), 345–374. DOI: 10.1146/annurev.psych.57.102904.190034

Dale, B. (2012). Securing a contingent future: How threats, risks and identity matter in the debate over petroleum development in Lofoten, Norway. PhD-thesis. University of Tromsø.

Erb, H. P. & Bohner, G. (2001). Mere consensus effects in minority and majority influence. I C. K. W. DeDreu & N. K. DeVries (red.). Group Consensus and Minority Influence: Implications for Innovation (s. 40–59). Malden: Blackwell.

Festinger, L. (1962). A Theory of Cognitive Dissonance. Stanford, CA: Stanford University Press.

Fossland, K. (2014). Hva kom først – kunnskapen eller politikken? En studie av relasjonen mellom kunnskap og politikk i debatten om petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Masteroppgave. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet.

Gramling, R. & Freudenburg, W. R. (2006). Attitudes towards offshore oil development. A summary of current evidence. Ocean & Coastal Management, 7–8 (49), 442–461. DOI: 10.1016/j.ocecoaman.2006.03.010

Gross, S. R., Holtz, R. & Miller, N. (1995). Attitude certainty. I R. E. Petty & J. A. Krosnick (red.), Attitude Strength: Antecedents and Consequences (s. 215–245). NY: Psychology Press.

Hersoug, B. (2010). Fisk og/eller olje? I P. Arbo & B. Hersoug (red.). Oljevirksomhetens inntog i nord. Næringsutvikling, politikk og samfunn (s. 217–239). Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag.

Ihlen, Ø. (2007). Petroleumsparadiset: Norsk oljeindustris strategiske kommunikasjon og omdømmebygging. Oslo: Unipub.

Isenberg, D. J. (1986). Group polarization: A critical review and meta-analysis. Journal of Personality and Social Psychology, 50(6), 1141–1151. DOI: 10.1037/0022-3514.50.6.1141

Jentoft, S. (1989). Fisheries co-management: Delegating government responsibility to fishermen's organizations. Marine Policy, 13(2), 137–154.

Knol, M. (2011). Marine ecosystem governance in the making: Planning for petroleum activity in the Barents Sea–Lofoten Area. Dissertation, Faculty of Biosciences, Fisheries and Economics, University of Tromsø.

Kristoffersen, B. & Dale, B. (2014). Post-petroleum security in Lofoten: How identity matters. Arctic Review on Law and Politics, 5(2), 201–226.

Mackie, D. M. (1987). Systematic and nonsystematic processing of majority and minority persuasive communications. Journal of Personality and Social Psychology, 53(1), 41–52. DOI: 10.1037/0022-3514.53.1.41

Mouffe, C. (1995). Politics, democratic action, and solidarity. Inquiry, 38(1–2), 99–108. DOI: 10.1080/00201749508602377

Myers, D. G., & Kaplan, M. F. (1976). Group-induced polarization in simulated juries. Personality and Social Psychology Bulletin, 2(1), 63–66. DOI: 10.1177/014616727600200114

Nadim, M. (2015). Generalisering og bruken av analytiske kategorier i kvalitativ forskning. Sosiologisk tidsskrift, 23(03), 129–148.

Neis, B., Felt, L. F., Haedrich, R. L. & Schneider, D. C. (1999). An interdisciplinary methodology for collecting and integrating fishers’ ecological knowledge into resource management. I D. Newell & R. E. Ommer (red.), Fishing Places, Fishing People. Traditions and Issues in Canadian Small-Scale Fisheries (s. 217–238). Toronto: University of Toronto Press.

Payne, G. & Williams, M. (2005). Generalization in qualitative research. Sociology, 39(2), 295–314. DOI: 10.1177/0038038505050540

Rommetvedt, H. (2006). The multiple logics of decision-making. European Political Science, 5(2), 193–208. DOI: 10.1057/palgrave.eps.2210077

Sande, A. (2013). Slaget om Lofoten. Olje eller verdensarv? Oslo: Akademika forlag.

Soroka, S. N. (2002). Agenda-setting Dynamics in Canada. Vancouver: UBC Press.

Stamnes, E. (2009). Fisk eller olje? Den norske debatten om petroleumsvirksomhet i nord. En studie av aktører og argumenter i perioden 1960–2006. Masteroppgave. Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo.

Tanford, S. & Penrod, S. (1986). Jury deliberations: Discussion content and influence processes in jury decision-making. Journal of Applied Social Psychology, 16(4), 322–347.

Thesen, G., Aaserød, M. I., Berge, D. M., Bayer, S. B. & Leknes, E. (2013). Ett hav. Muligheter og utfordringer for sameksistens mellom petroleums- og sjømatnæringene. Rapport IRIS – 2013/095.

Turner, J. C. & Oakes, P. J. (2015). Self-categorization theory and social influence. I Paulus, P. B. (red.), Psychology of Group Influence (s. 233–274). NY: Psychology Press.

Turner, J. C., Hogg, M. A., Oakes, P. J., Reicher, S. D. & Wetherell, M. S. (1987). Rediscovering the Social Group: A Self-Categorization Theory. MA: Basil Blackwell.

Visser, P. S. & Mirabile, R. R. (2004). Attitudes in the social context: The impact of social network composition on individual-level attitude strength. Journal of Personality and Social Psychology, 87(6), 779–795. DOI: 10.1037/0022-3514.87.6.779

1Kristoffersen og Dale (2014), som riktignok ikke undersøker fiskere spesielt, har en lignende tilnærming hvor særlig lokal identitet er viktig for forståelsen av holdninger til petroleumsvirksomhet i Lofoten.
2Se intervjuguide i appendiks.
3Dataene er hentet fra Norsk Medborgerpanel runde 3 til 5. Denne undersøkelsen er finansiert av Universitetet i Bergen (UiB) og Uni Rokkansenteret. Dataene er levert av UiB og gjort tilgjengelige av Norsk Senter for Forskningsdata (NSD). Verken UiB, Uni Rokkansenteret eller NSD er ansvarlig for analysene/tolkningene av dataene som presenteres her.
4En lignende mekanisme er bl.a. vist i forskning på hvordan direkte erfaring med et saksfelt reduserer medienes innflytelse på hvor viktig vi synes dette saksfeltet er (Soroka 2002). Foruten å illustrere hvordan personlige bånd til petroleumsansatte må kunne forventes å ha mindre betydning for dem som er direkte berørte aktører i en næringskonflikt som denne, er det jo også en indikasjon på at medienes selvstendige betydning for holdningsvariasjoner i vår sammenheng kan antas å være begrenset. Likevel, lokal presse kan absolutt spille en rolle gjennom å bekrefte/avkrefte hvorvidt fiskerne har støtte i lokalsamfunnet, selv om det ikke er noe vi har undersøkt her.
5Sitatene er fra fire forskjellige intervjuer.
6Sitatene er fra to forskjellige intervjuer.
7Sitatene er fra to forskjellige intervjuer.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon