Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Fagfellevurdert
(side 145-165)
av Birgitte Prangerød Haanshuus og Anders Ravik Jupskås
SammendragEngelsk sammendrag

Til tross for at det ofte hevdes at ytre høyre har beveget seg fra «gata» til «data», finnes det få studier som undersøker denne påstanden. Denne artikkelen gir en systematisk kartlegging av norske grupperinger på ytterste høyre fløy på det mest populære sosiale mediet, Facebook. Først studerer vi omfang av og type aktivitet blant de gruppene som har etablert egne Facebook-sider, og diskuterer i hvilken grad sidene fungerer som henholdsvis en informasjons-, kommunikasjons- og/eller spredningskanal. Deretter undersøker vi hvorvidt det finnes en felles kollektiv handlingsramme – problemforståelse, løsningsforslag og motivasjonsgrunnlag – på tvers av gruppene. Dataene er samlet inn på to tidspunkter: mars 2015 og januar 2016. Dette reduserer usikkerheten knyttet til studiens generelle slutninger, samt muliggjør noen foreløpige betraktninger når det gjelder utviklingen av aktivitetsformer og den kollektive handlingsrammen i kjølvannet av «flyktningkrisen» og økt terrortrussel. Analysene viser at det har vært en betydelig økning i aktivitet samlet sett, men at det er stor variasjon mellom gruppene. Den kollektive handlingsrammen er generelt ganske mangelfull, men det er like fullt et tydelig skifte fra en islamofob til en ultra-nasjonalistisk problembeskrivelse. De observerte endringene er tett forbundet med den såkalte «flyktningkrisen».

Despite numerous claims regarding the far right moving from «the streets» to «social media», there have been few studies systematically examining this alleged transformation. Here, we carry out a systematic exploration of far right groups in Norway on the most popular social media platform, Facebook. First, we analyze the extent to which and in what ways these groups are active on Facebook, and we discuss whether the Facebook pages function as a channel for information, communication and/or diffusion. Subsequently, we consider whether there is a collective action frame across the groups, which implies a common interpretation of the problem, the enemies, possible solutions and motivations for action. We collected data at two points in time: March 2015 and January 2016. In addition to increased validity of the main findings, this allowed us to reflect upon the development of activism and collective action frames in the wake of the «refugee crisis» and on the increased terrorism threat from militant Jihadism. The analyses suggest that there has been an overall increase in levels of activity, though there are significant differences between groups. The collective action frame is, generally speaking, incomplete, yet there is a clear shift from an Islamophobic to an ultra-nationalist interpretation of ‘the problem’. Changes in levels of activism and in the collective action frame seem closely connected with the so-called ‘refugee crisis’.

Open access
I samme båt eller på hvert sitt nes?
En kvalitativ studie av fiskeres holdninger til petroleumsvirksomheten i ulike kystsamfunn
Fagfellevurdert
(side 166-190)
av Gunnar Thesen
SammendragEngelsk sammendrag

Gjennom kvalitative intervjuer med fiskere fra seks kystsamfunn i Norge, utforsker artikkelen ulike holdninger i konflikten mellom fisk og olje. Fiskernes erfaringer og fortellinger har mange fellestrekk på tvers av stedene, særlig i synet på seismiske undersøkelser. Men styrken i petroleumsmotstanden varierer fra sted til sted. Vår tolkning av denne variasjonen bygger på teorier om hvordan opplevd sosial støtte påvirker holdninger. Fiskere som oppfatter at lokalsamfunnet støtter opp om fiskeriene, gir uttrykk for en klarere petroleumsskepsis – mens fiskere som opplever at store deler av lokalsamfunnet ikke lenger er i kontakt med fiskeriene, er mer forsiktige i sin kritikk av petroleumsvirksomheten. I tillegg er fiskernes ulike møter med petroleumsnæringen viktig. De som opplever at virksomheten respekterer – og kanskje også bruker – deres erfaringer og kompetanse, er mindre skeptiske enn de som først og fremst har møtt næringen gjennom seismikkskip. I mange kystsamfunn hvor fiskerinæringen har skrumpet, fremstår petroleumsvirksomheten som lovende. I en slik situasjon opplever fiskere gjerne at de mangler støtte for sin petroleumsskepsis, og at de kanskje til og med oppfattes som hinder for lokalsamfunnets vekstmuligheter. Resultatet kan være at motstanden mot petroleumsvirksomheten dempes. Men er disse næringene og lokalsamfunnene tjent med konfliktdemping dersom det innebærer at fiskerne marginaliseres?

Through qualitative interviews with fishermen from six coastal communities in Norway, this article explores different attitudes to the conflict between fish and oil. Fishermen’s experiences and stories have many similarities across communities, especially regarding seismic surveys. But the strength of petroleum resistance varies from place to place. Our interpretation of this variation is based on theories about how perceived social support affects attitudes. Fishermen who feel that the local community supports the fisheries express a clearer petroleum skepticism. While fishermen who find that large parts of the local community are no longer in contact with the fisheries, are more cautious in their criticism of the petroleum industry. In addition, fishermen's different meetings with the petroleum industry is important. Those who feel that the industry respects, and perhaps even make use of, their experience and expertise are less skeptical than those who primarily have met the industry through seismic vessels. In many coastal communities where the fishing industry has dwindled, an emerging petroleum industry offers hope. In such a situation fishermen experience a lack of support for their petroleum skepticism. Sometimes they might even be perceived as barriers to the community's opportunities for growth. The result could be that the opposition to the petroleum industry is moderated. But are these industries and communities well-served by conflict reduction if it means that fishermen are marginalized?

Open access
Fagfellevurdert
(side 191-209)
av Dag Arne Christensen og Jacob Aars
SammendragEngelsk sammendrag

Staten har en oppgave i å skape trygghet for innbyggerne. Det å avdempe frykt er et viktig element i antiterrorpolitikken, og denne politikken kan i sin tur reflektere innbyggernes psykologiske reaksjoner på terrorhendelser. Forskning, spesielt fra USA, viser at terrorfrykt er assosiert med økt intoleranse og sterke fordommer overfor grupper som oppfattes som «annerledes». Med dette som utgangspunkt spør vi om nordmenn setter grensen for bruk av telefonavlytting forskjellig, avhengig av hvem som er målgruppen for slik avlytting. For eksempel, skiller innbyggerne tydelig mellom radikale muslimer og muslimer generelt, eller har terrorfrykten bidratt til en generell mistro mot norske muslimer? Vi spør også hvorfor noen er tilbøyelige til å gi Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) et stort handlingsrom, mens andre er motstandere. Disse spørsmålene besvares med bakgrunn i et surveyeksperiment gjennomført høsten 2015. Vi finner at hvilke grupper PST ønsker å bruke telefonavlytting overfor, har stor betydning for befolkningens støtte til slik avlytting. Våre resultater tyder derimot ikke på at terrorfrykt gir lavere toleranse overfor muslimer som gruppe. Innbyggernes villighet til å gi PST det PST ønsker er også i høy grad betinget av kjennetegn ved innbyggerne selv.

One of the basic functions of the state is to provide security for its citizens, with mitigating fear an important element of counter-terrorist policies. Policies like this may in turn reflect citizens' psychological reactions to terrorist events. Terrorism often leads to increased intolerance towards groups perceived as «different». Here, we ask whether people’s perceptions of the use of wiretapping differ depending on who the target of these measures is. For example, do citizens differ clearly between radical Muslims and Muslims in general, or has fear of terror contributed to a general distrust of Norwegian Muslims? We also ask why some are ready to give the police leeway in using secret methods, while others are reluctant. In order to answer these questions, we conducted a survey experiment and found that the population's support is highly dependent on the target group of the portended wiretap. However, although the respondents’ attitudes are sensitive to exposure to target groups, our study rejects the assumption that fear of terrorism has led to low tolerance towards Muslims in general. Finally, citizens' willingness to allow wiretapping is dependent on the characteristics of the inhabitants themselves.

Forskningskommentar
Open access
Fagfellevurdert
(side 210-223)
av Merete Jonvik
Pierre Bourdieu sine analysar av klasse-, kultur- og smaksforskjellar i (1984 [1979]) bygde på undersøkingar frå Frankrike på 1960- og 70-talet. Analysane er breitt sitert og kritisert, men spørsmålet som stadig vert reist ...
Boksymposium
Open access
(side 224-225)
av Rune Karlsen og Arnfinn H. Midtbøen
Bokverket (DNS) er en institusjon i norsk samfunnsforskning. Verket utkom første gang i 1968 med en av samfunnsforskningens pionerer, Natalie Rogoff Ramsøy, som redaktør. Blant forfatterne av de tolv kapitlene var ...
Open access
(side 226-231)
av Gunnar C. Aakvaag
Norsk sosiologis flaggskip, antologien , foreligger i 7. utgave (heretter omtalt som ), nå med flere bind (3), kapitler (42), sider (1039), forfattere (62), fag (minst 10), land (de nordiske) og samfunnsområder (11) enn noen gang. Står resultatet i ...
Open access
(side 232-235)
av Mari Teigen
Som sosiologistudent ved Universitetet i Oslo på slutten av 1980-tallet, var også jeg en av dem som fikk en svak berøring med «gullaldersosiologien», som en av Vilhelm Auberts siste studenter ...
Open access
(side 236-239)
av Arve Hjelseth
Jeg har aldri hatt samme nære forhold til (heretter DNS) som flere andre generasjoner sosiologistudenter. Det er mulig at deler av den var på grunnfagspensum da jeg tok dette i ...
Open access
(side 240-244)
av Ivar Frønes og Lise Kjølsrød
Verket siste utgave, med 42 kapitler og 1100 sider, er det til nå mest omfattende forsøk på å formidle aktuelle analyser av samfunnets virkemåter ved hjelp av samfunnsvitenskapelige begreper og analyser. Som ...
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon