Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
«Øvst ved bordet?»
Ein analyse av symbolske kapitalhierarki ved Noregs Banks årsmiddag
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-35)
av Johs. Hjellbrekke og Olav Korsnes
SammendragEngelsk sammendrag

Konsekrasjons- eller signingsarenaer er særskilt viktige i høve til det Pierre Bourdieu omgrepsfesta som eit ‘maktfelt’. Ein slik arena for både konsekrasjon og også rekonsekrasjon er offisielle middagar. Denne artikkelen drøftar dei symbolske kapitalhierarkia ved Noregs Banks årsmiddag. På grunnlag av prosopografiske data om middagsgjestane i 2012, spør vi kor mange kapitaldimensjonar ein kan finne i dette «konsekrasjonsrommet», om det rår ein samanheng mellom bordhierarkiet og kapitalstrukturane i konsekrasjonsrommet, om ein finn homologiar mellom kapitalstrukturane i dette rommet og strukturane i det større norske maktfeltet og kor mange undergrupper ein kan finne blant gjestane. Ein multippel korrespondanseanalyse av 32 kapitalindikatorar avdekkjer tre aksar i det konsekrasjons- og rekonsekrasjonsrommet som årsmiddagen utgjer: ein økonomisk kapitalakse, som også skil mellom økonomisk og akademisk kapital, ein akse som skil mellom «synlege» og «usynlege» gjester, og ein mobilitets- og senioritetsakse. Saman med ein tripolar opposisjon mellom posisjonar i næringslivet, i politikken og i akademia/embetsverk, stadfestar borda sine posisjonar i dette rommet funna frå tidlegare analysar av strukturane i det norske maktfeltet. Resultatet gjev støtte til homologi-tesen om at det rår ein strukturell korrespondanse mellom strukturane i maktfeltet og i dette særeigne delfeltet. Resultata frå hierarkisk klyngeanalyse validerer funnet ytterlegare gjennom å identifisere sju grupper av inviterte: «The Haves», «The Have Nots», «The Have Yachts», «Arv-takarar», «Anonyme insiderar», «Politiske insiderar» and «Leiarar og direktørar».

The concept of the field of power has a central position in Pierre Bourdieu’s theory of the social space. Being recognized as a «worthy» field participant is particularly significant for agents, and official dinners are important arenas of consecration and re-consecration of field status. Based on prosopographic data collected from about 275 individuals, we analyse table seating at the Norwegian Central Bank’s annual dinner as one indicator of a person’s location in the symbolic capital hierarchy in the Norwegian field of power. A multiple correspondence analysis reveals three dimensions in the «dinner space»: an economic capital axis, separating economic and academic capital; a «high visibility» vs. «low visibility» axis; and a social mobility/field seniority axis. Previous studies have revealed a tripolar opposition between positions in the business field, in politics, in academia and in the higher civil service – opposition that is also found in the «dinner space» and in its hierarchy of tables as measured by position within this space. The results yield support for the homology thesis, i.e. there is a structural correspondence between the structures in the field of power and this particular subfield. And, within this «dinner space», seven clusters of attendees are identified by ascending hierarchical cluster analysis: «The Haves», «The Have Nots», «The Have Yachts», «Inheritors», «Anonymous Insiders», «Political Insiders» and «Managers». The positions of the clusters in the space further validate the structure of, and the oppositions in, this arena of consecration and re-consecration.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 36-61)
av Martin Isungset, Mats Lillehagen og Elisabeth Ugreninov
SammendragEngelsk sammendrag

Innen samfunnsforskningen er sosial bakgrunn en av hovedforklaringene på utdanning- og yrkesoppnåelse i voksen alder. Samtidig har en lang forskningstradisjon vist at det er forskjeller mellom søsken i samme familie i sosioøkonomiske forhold, også kjent som fødselsrekkefølgeeffekter. Betydningen av denne typen effekter har blitt dokumentert på en overbevisende og grundig måte de siste årene, men vi mangler studier av viktige undergrupper. I denne artikkelen benytter vi registerdata til å sammenlikne fødselsrekkefølgeeffekter blant majoritetsbefolkningen og blant barn av innvandrere. Vi utfører separate analyser for de største gruppene av norskfødte med innvandrerforeldre. Resultatene for majoritetsbefolkningen bekrefter tidligere funn: Ved 25 års alder har førstefødte et halvt år lengre utdanning enn fjerde- og senerefødte i samme familie. Blant norskfødte med innvandrerforeldre finner vi imidlertid få eller ingen forskjeller mellom søsken i samme familie. Dette funnet er viktig i lys av tidligere teori og empiri, som fremhever fødselsrekkefølgeeffekter som noe en skulle forvente å finne uavhengig av kulturell bakgrunn. Vi foreslår forskjeller i familiesosialisering og institusjonell tilpasning som mulige forklaringer.

Social background is given as one of the main explanations behind educational and work-related outcomes as an adult. There is a long-standing research tradition, however, indicating that there are socioeconomic differences, i.e. birth-order effects, between siblings in the same family. While these have been documented convincingly in recent years, there has been a dearth of studies on important sub-groups. In this article, we use register data to compare birth-order effects among the majority population and children of immigrants. We analyze the largest groups of Norwegian-born to immigrant parents separately. For the majority population, our results are in line with previous studies: At 25 years of age, first-borns have had half a year more education than their fourth and later-born siblings. The main findings for the children of immigrants indicate, on the contrary, few or no differences in terms of birth order, and in light of the previous literature this sheds some new light on the phenomenon. The two main theories on why birth-order effects arise are universal in nature and birth-order effects should thus be found independently of (immigrant) parental background. We suggest that differences in family socialization practices, immigrant status as well as differences related to institutional adaptation are possible explanations.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 62-83)
av Lisbeth Elvira Levang, Tor Anders Bye, Anne Hirrich, Nina Helen Aas Røkkum, Thomas Ueland Torp og Aksel Tjora
Sammendrag

Festivaler har blitt viktige for formidling av levende populærmusikk og andre kulturuttrykk idet de trekker horder av publikum til byer og bygder hver eneste sommer. I denne artikkelen søker vi å forstå denne populariteten, og samtidig utnytte etablerte sosiologiske teorier for å utvikle en sosiologisk tilnærming til festivalfenomenet. På bakgrunn av deltakerintervjuer på Pstereofestivalen i Trondheim sommeren 2015, identifiserer vi «festivalstemning» som et sentralt sosiologisk tema hvor faktorer som åpenhet, toleranse, å kunne snakke med hvem som helst, innenfor spesielle fysiske rammer, danner utgangspunktet for å oppleve fellesskapet som spesielt. Via en sosiologisk analyse av denne stemningen, med utgangspunkt i Emile Durkheims og Edith og Victor Turners analyser av kollektive bevegelser, samt Erving Goffmans, Harold Garfinkels og Anselm Strauss’ interaksjonisme, utvikler vi en mer generisk forståelse av hvordan stemning skapes og søker å gi ny relevans til Durkheims begrep «kollektiv effervesens».

Forskningskommentar
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 84-104)
av Bjarte Folkestad, Jo Saglie og Signe Bock Segaard
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 105-119)
av Kristoffer Chelsom Vogt
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon