Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 339-371)
av Hanne Cecilie Kavli og Heidi Nicolaisen
SammendragEngelsk sammendrag

Det er godt dokumentert at innvandrede kvinner har lavere sysselsetting enn norske kvinner uten innvandringsbakgrunn. Men hva preger deltakelsen i arbeidslivet blant de som har fått en fot innenfor? I denne artikkelen studeres mobilitet i arbeidstid og arbeidstilknytning gjennom å ta i bruk registerdata der kvinner som var sysselsatt i 2009 følges fram til og med 2012. Norske kvinner sammenliknes med kvinner som har innvandret fra Irak, Iran, Pakistan, Somalia og Vietnam. Vi finner at deltidsarbeid er langt mer stabilt hos kvinner uten innvandrerbakgrunn. Kvinner fra Irak, Iran, Somalia og Vietnam har større tilbøyelighet til å øke arbeidstiden enn norske kvinner, noe som kan tyde på høyere grad av ufrivillig deltid. Samtidig er bevegelsen ut av lønnet arbeid langt mer omfattende blant innvandrede enn blant norske kvinner. Dette gjelder også etter kontroll for variasjoner i utdanning, familiesituasjon, type arbeid og arbeidstid. Analysene tyder på at innvandrede kvinner sett under ett har en mer marginalisert posisjon i norsk arbeidsliv enn kvinner uten innvandringsbakgrunn, men viser også at det er store variasjoner på dette området mellom kvinner fra ulike landgrupper.

Nøkkelord: deltidsarbeid, innvandrede kvinner, økonomisk integrering, marginalisering, mobilitet

INTEGRATED OR MARGINALIZED? IMMIGRANT WOMEN AT WORK IN NORWAY

It is well documented that immigrant women have lower employment than Norwegian women without an immigrant background. But what characterizes the labour force participation among those who have found work? This article studies mobility in working hours and work affiliation through adopting registry data where women who were employed in 2009 are followed until 2012. Norwegian women are compared with women who have immigrated from Iraq, Iran, Pakistan, Somalia and Vietnam. We find that part-time work is a more stable working relation among Norwegian than among immigrant women. Women from Iraq, Iran, Somalia and Vietnam are more likely to increase working hours than Norwegian women, which may indicate a higher degree of involuntary part-time. However, the movement out of paid work far is more extensive among immigrants than among Norwegian women. This also applies after control for variations in education, family situation, type of work and working hours. The analyses suggest that immigrant women as a whole have a more marginalized position in Norwegian working life than women without an immigrant background, but also show that there is considerable variation in this area between women from different groups of countries.

Vitenskapelig publikasjon
(side 371-396)
av Edda Stang
SammendragEngelsk sammendrag

Målet med artikkelen er å vise hvordan sosiale medier brukes til offentlig deltakelse på et felt som barnevern og hvordan det kan ha betydning for utøvelse av medborgerskap, i form av deltakelse i offentlig debatt. Bruk av sosiale medier har medført en endret offentlighet med nye muligheter for deltakelse. Det finnes forskning om sosiale medier, samfunnsdeltakelse og medborgerskap generelt, men det har vært lite forskning på deltakelse i den digitale offentligheten avgrenset til barnevern. For å undersøke hvordan digitale muligheter brukes på barnevernsfeltet, har jeg analysert ytringer i sosiale medier i en avgrenset periode i mai 2014, samt i forbindelse med en utvalgt nyhets-case, en dokumentar om barnevern på NRK tre måneder tidligere. Undersøkelsen viser at borgere bruker sosiale medier til diskusjon om barnevern, henvendelse til politikere og som arena for å publisere sosialpolitiske innspill om barnevern på. Deltakelsen innebærer ikke nødvendigvis direkte politisk innflytelse, men både selve deltakelsen og mulighetene som oppstår for respons og forventning om å bli lyttet til, åpner for utøvelse av medborgerskap.

Nøkkelord: medborgerskap, barnevern, sosiale medier, deltakelse

CHILD PROTECTION IN SOCIAL MEDIA – PUBLIC PARTICIPATION AND CITIZENSHIP

The aim of this study is to investigate whether the use of social media contributes to public participation and whether this can be understood as participatory citizenship in a field such as child protection. Social media provide new opportunities for participation in the public sphere, but although there is a body of knowledge about relationships among social media, participation and citizenship in general, less research is focused on digital participation in the field of child protection. In investigating how citizens use social media in this area, I draw on data from Twitter, Facebook and blog postings from two limited periods in 2014. Many participants write directly to institutions and politicians with power, and are engaged in public discussions with other citizens. Participation does not necessarily equate with political influence, but this engagement in social media may be understood as empowering processes via participation and through the possibility for influence.

Vitenskapelig publikasjon
(side 397-435)
av Tor Erik Nyberg, Jens B. Grøgaard og Annett Arntzen
SammendragEngelsk sammendrag

Flere studier finner en empirisk sammenheng mellom sosial kapital og offentlige styringsprestasjoner. Artikkelen benytter multippel operasjonalisme for å avdekke om en slik sammenheng finner sted i norske kommuner. Til sammen utfører vi seks regresjons- og paneldataanalyser med fire forskjellige datasett. Analysene bekrefter at kommunale inntekter er den viktigste determinanten for styringsprestasjonen. To av analysene gir en svak støtte til tesen om at sosial kapital påvirker styringsprestasjoner, med indikasjoner på at deltakelse i frivillighet og valgoppslutning påvirker styringsprestasjonen positivt. Hovedinntrykket fra de empiriske resultatene er likevel at sosial kapital har begrenset effekt på den kommunale styringsprestasjonen i Norge. Vi tolker resultatene dit hen at sosial kapital ikke nødvendigvis er irrelevant for offentlige styringsprestasjoner, men at påvirkningskraften er høyt kontekstavhengig. Norske kommuner opererer under et strengt regelverk og kan således tenkes å være likere enn kommuner i mange andre land. I tillegg er sosial kapital-nivået i Norge generelt høyt. I en slik kontekst kan det tenkes at variasjonen i sosial kapital blir mindre viktig når den ses i sammenheng med den kommunale styringsprestasjonen.

Nøkkelord: sosial kapital, kommunale inntekter, kommunale styringsprestasjoner, multippel operasjonalisme

DOES SOCIAL CAPITAL AFFECT LOCAL GOVERNMENT PERFORMANCE IN NORWAY?

Studies suggest the existence of an empirical relation between social capital and government performance. We employ a multiple operationalization scheme to reveal whether such a connection is the case of Norwegian municipalities. We conduct six regression and panel data analyses using four different data sets. These confirm government revenue to be the most important determinant of performance. Two analyses support the social capital claim, with signs that volunteer activities and local election turnouts affect government performance positively. Still, the overall impression is that social capital has limited effect on local government performance in the Norwegian case. This suggests that the significance of social capital is highly context dependent. Norwegian municipalities are governed within strict national laws and regulations, and might be more standardized in their operation than local government bodies elsewhere. In addition, the social capital level in Norway is relatively high. In this context, it is plausible that variation in social capital becomes less important when seen in relation to local government performance.

Boksymposium: Norsk utenrikspolitisk idéhistorie 1890–1940
Annleisland søker utenrikspolitikk
Anmeldelse av Torbjørn L. Knutsen, Halvard Leira & Iver B.Neumann: Norsk utenrikspolitisk idéhistorie 1890–1940
(side 468-470)
av Målfrid Braut-Hegghammer
(side 476-480)
av Torbjørn L. Knutsen, Halvard Leira og Iver B. Neumann
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon