Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 227-256)
av Anne Lise Ellingsæter
SammendragEngelsk sammendrag

Det norske familiepolitiske regimet har vært betegnet som en hybrid – en blanding av en likestilt og en tradisjonell familiepolitisk modell. Hvordan har den partipolitiske dynamikken bidratt til å forme dette regimet? Her undersøker jeg hvordan partiene har posisjonert seg når det gjelder reformer knyttet til familiepolitikkens kjerneordninger – foreldrepermisjoner, kontantstøtte og offentlig subsidierte barnehager – basert på regjerings- og stortingsdokumenter fra 1990-tallet til i dag. Hvilken betydning har ideologi og partikonkurranse hatt for forløpet, og hva er følgene for det familiepolitiske regimets karakter?

Nøkkelord: familiepolitikk, Norge, ideology, partikonkurranse

STRUGGLE OVER FAMILY POLICY IN NORWAY: FAREWELL TO THE HYBRID REGIME?

The Norwegian family policy regime has been typified as a hybrid – a combination of a gender equal and a traditional family policy model. How have dynamics of party politics contributed to shaping this regime? The positions taken by the political parties on reforms in core family policy arrangements – paid parental leave, cash for care benefit and subsidised childcare services – are examined based on government and parliamentary documents from the early 1990s and onwards. How have ideology and party competition influenced the course of development, and what are the consequences for the character of the family policy regime?

Vitenskapelig publikasjon
(side 257-284)
av Jon Horgen Friberg og Olav Elgvin
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker hvordan møtet med NAV bidrar til å forme opplevelser av tillit og medborgerskap blant innvandrere fra Somalia. Analysene er basert på fokusgrupper og kvalitative intervjuer med somaliske NAV-brukere og ansatte i NAV. Vi finner at møtet med NAVs tiltaksapparat i stor grad oppleves som meningsløst, ydmykende og vilkårlig og har betydelige negative konsekvenser for brukeres selvtillit, motivasjon og tiltro til storsamfunnets institusjoner. Årsaken knyttes til et grunnleggende misforhold mellom hva slags virkemidler NAV har til rådighet og de særskilte behovene som mange somaliske innvandrere har som følge av Somalias nyere historie. Avslutningsvis diskuterer vi om tilsvarende mekanismer kan gjøre seg gjeldende i møtet mellom NAV og andre brukergrupper.

Nøkkelord: somaliske innvandrere, institusjonell tillit, velferdsproduksjon

BREAKING DOWN TRUST: SOMALI IMMIGRANTS IN THE NORWEGIAN WELFARE SYSTEM

Based on focus groups and qualitative interviews with Somali immigrants and NAV employees, this article examines how interaction of Somali immigrants with the Norwegian welfare administration (NAV) shapes institutional trust and belonging in Norwegian society. Targeted by public activation policies we find that Somali immigrants perceive these as largely meaningless, humiliating and arbitrary, and that interaction with NAV has significant negative consequences for their self-esteem, motivation and general trust in society. We argue that there is a fundamental mismatch between the policy instruments available in the Norwegian activation regime, and the actual needs that many Somali immigrants have in light of Somalia's recent history. We conclude by discussing whether comparable mechanisms might take place in the interaction between NAV and other groups as well.

Vitenskapelig publikasjon
(side 285-314)
av Jan Frode Haugseth, Vilde Blix Huseby og Tomas Moe Skjølsvold
SammendragEngelsk sammendrag

I denne analysen kategoriserer vi argumenter og kritikker som er reist i klimadebatten i den norske offentligheten fra 2007 til og med 2013. Kildene er basert på to ulike utvalg fra henholdsvis fagtidsskrifter og kronikk/debattstoff fra norsk rikspresse, og begge utvalgene tar utgangspunkt i publiserte tekster om klima og klimatiltak. Gjennom en datastøttet analyse påviser vi ti mer eller mindre distinkte logikker som brukes systematisk av ulike parter i det norske ordskiftet for å presentere, argumentere for og/eller kritisere ulike typer klimatiltak. Vi beskriver kvalitative og generelle moralske aspekter ved disse ti logikkene, før vi forklarer tre utviklingstrekk i perioden med eksempler fra empirien: (1) At markedstenkning (f.eks. kjøp og salg av CO2-kvoter) får mye kritikk gjennom perioden, og mindre omfang i utvalget mot slutten av perioden, (2) det vi kaller grønn tenkning er i vekst fram mot 2009–2010, men blir mindre utbredt etter disputter hvor bioenergi, skog, økologiske hensyn og klassisk naturvern settes opp mot hverandre, mens (3) mer konkrete klimatiltak med industrielle og teknologiske løsninger, dels med referanse til kommersielle produkter, får større plass.

Nøkkelord: klima, kritikker, offentlighet, kvalitativ, pragmatisme

TEN CLIMATE LOGICS. A QUALITATIVE ANALYSIS OF CLIMATE MITIGATION AND ADAPTATION MEASURES IN NORWEGIAN PUBLIC DEBATE (2007–2013)

In this analysis, we categorize the arguments and criticisms raised among Norwegians during the climate debate in the period 2007 to 2013. Our sources are based on two different samples of published texts about climate and measures for reducing atmospheric concentrations of greenhouse gases. Through computer-assisted analysis we detect ten fairly distinct logics used systematically by various parties in presenting, advocating and/or criticizing various measures in the Norwegian debate. We describe qualitative and general moral aspects of the ten logics before explaining three overarching tendencies: (1) That market thinking (e.g. buying and selling CO2 quotas) was heavily criticized during the period, and less so towards the end of the period, (2) that what we call green thinking grew towards 2009–2010, but less prevalently after disputes in which bioenergy, forestry, ecological considerations and classic conservation confronted each other, while (3) that measures of industrial and technological solutions and consumer products seemed to get more focus towards the end of the period.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon