Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 105-134)
av Jonas Axelsson, Jan Ch. Karlsson og Egil J. Skorstad
SammendragEngelsk sammendrag

Lysgaards teori om arbeiderkollektivet er fortsatt en innflytelsesrik klassiker i skandinavisk arbeidslivsforskning. Studien ble gjennomført i en masse- og papirfabrikk på 1950-tallet, og vi har returnert til fabrikken for å finne ut hva som har skjedd med arbeiderkollektivet. Gjennom observasjoner på arbeidsplassen og intervjuer med arbeidere, ingeniører og sjefer, i tillegg til at vi har hatt tilgang til data fra 1950- og 1980-tallet, kan vi kartlegge den teknologiske og arbeidsorganisatoriske utviklingen og dens påvirkning på arbeiderkollektivet. På basis av dette foreslår vi to typer endringer av Lysgaards teori. Den ene er å dele opp det Lysgaard omtaler som det teknisk/økonomiske system i to relativt autonome system, det tekniske respektive det økonomiske systemet. Den andre er å analysere hvordan kollektivet har infiltrert det tekniske, men ikke det økonomiske systemet.

Nøkkelord: teknisk system, økonomisk system, menneskelig system, kollektivsystem

THE WORKER COLLECTIVITY TODAY – REPLICATION AND THEORETICAL DEVELOPMENT

Lysgaard’s theory of the worker collectivity is still an influential classic in Scandinavian working-life research. The study was carried out in a pulp and paper mill in the late 1950s and we have returned to the plant to find out what has happened to the worker collectivity. Through observations at the workplace and interviews with workers, engineers and managers, as well as having access to data from the 1950s and 1980s, we are able to map the development of technology, work organization and the collectivity. On this basis, we suggest two changes to Lysgaard’s theory. One is to conceptually split what Lysgaard called the technical/economic system into two relatively autonomous systems – the technical and the economic, respectively. The other is to analyse the way in which the collectivity has infiltrated the technical, but not the economic system.

Vitenskapelig publikasjon
(side 135-166)
av Rannveig Kaldager Hart og Torkild Hovde Lyngstad
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen undersøker vi om to ulike resultater av individualiseringsprosesser er beskrivende for endringer i norske menns og kvinners samliv de siste tiårene. Differensiering forekommer hvis hvert individ opplever mer variasjon i samlivsstatus over livsløpet, mens destandardisering betegner at variasjonen mellom individers samlivshistorier øker. Vi henter data om samlivshistorier i alderen 18–40 år for norske menn og kvinner født 1927–1966 fra spørreundersøkelsen LOGG (N= 8493). For å kunne gi en helhetlig beskrivelse av livsløpene, analyseres dataene ved hjelp av sekvens- og klusteranalyse. Resultatene våre viser at differensiering øker i utbredelse ved at samlivshistorier som består av mange tilstander er vanligere for nyere fødselskull. Vi finner også tegn til destandardisering, ved at individene i de yngste kohortene fordeler seg jevnere mellom ulike typer samlivshistorier. På tross av destandardisering og differensiering er det klare tegn til stabilitet: Også i de yngste kohortene er majoriteten av samlivshistorier kjennetegnet av lange samliv.

Nøkkelord: livsløp, samboerskap, destandardisering, differensiering, sekvensanalyse, Norge

INDIVIDUALIZATION OF THE LIFE COURSE?

A sequence analysis of relationship histories of Norwegian men and women born 1927–1966

We examine whether processes of individualization lead to differentiation and de-standardization of family life courses among Norwegians. Differentiation implies that each individual experiences more variation over the life course, while de-standardization implies that the variation between individuals’ union histories increases. Our data on union histories for ages 18–40 (including both cohabitation and marriage) cover Norwegian men and women born in the period 1927–1966 and are drawn from the LOGG survey (N=8 493). In providing a complete description of life courses, we analyse the data using sequence and cluster analysis. Our results indicate a differentiation of life courses, as union histories encompassing many different states increase in prevalence over birth cohort. We also document de-standardization, as individuals of the youngest cohorts are more evenly distributed across different types of union history. Despite the differentiation and de-standardization, there is some evidence of stability: Even in the youngest cohorts the majority of life courses include long-lasting co-residential unions.

Vitenskapelig publikasjon
(side 167-198)
av Mariann Stærkebye Leirvik
SammendragEngelsk sammendrag

Omkostningene av etnisk kapital har vært underkommunisert i tidligere forskning. Det har ført til en idyllisering av det såkalte «innvandrerdrivet». Tidligere forskning presenterer i all hovedsak innvandrerforeldres makt, autoritet og sosiale kontroll som kompenserende for familiens manglende økonomiske og kulturelle kapital, og derigjennom fordelaktig for suksess i utdanningssystemet. Det er imidlertid ikke gitt at disse mekanismene utelukkende er fordelaktig. Kan det tenkes at de samme mekanismene som bidrar til å forklare at noen får «mer driv» slår motsatt ut for andre? Og på hvilke måter kan etnisk kapital ha omkostninger for individene på andre områder enn utdanning? For å belyse disse spørsmålene, bruker jeg intervjuer med unge voksne med innvandrerforeldre fra Pakistan og India, og intervjuer med minoritetsrådgivere som har arbeidet i videregående skole. Jeg viser at selv om etnisk kapital kan forklare utdanningsdrivet blant barn av innvandrerforeldre, vil det også kunne ha negativ innvirkning på læring, skoleresultater og framtidig suksess i utdanningssystemet. I tillegg kan etnisk kapital ha omkostninger på andre områder enn utdanning, blant annet individenes autonomi og deres psykiske helse.

Nøkkelord: etnisk kapital, utdanningsutfall, familierelasjoner, sosial kontroll, autonomi

THE COSTS AND SACRIFICES OF ETHNIC CAPITAL FOR EDUCATION

The costs of ethnic capital have been under-communicated in previous research and have led to an idealization of the mobility drive of minorities. Parental power, authority and social control are presented mainly as compensating factors for a lack of economic and cultural capital in the family. Hence, these mechanisms are seen as beneficial for educational success. However, it could be that they may have the opposite effect for some minority youths. What are the costs and sacrifices of ethnic capital for education, and in what ways may ethnic capital explain educational failure? I use qualitative interviews among youths of Pakistani and Indian origin and «minority counsellors» working in upper secondary school as a way of answering these questions. The findings suggest that parental social control can lead to unbeneficial educational outcomes and lack of autonomy, especially when combined with psychical or psychic violence. Although beneficial for some, ethnic capital may have the opposite effect for others. Hence, ethnic capital could explain the polarization that exists among ethnic minority groups regarding educational outcomes.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon