Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Offentlighet og strategisk kommunikasjon

ENGELSTAD, FREDRIK. Dr.philos., Universitetet i Oslo 1989. Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, siden 2008, professor emeritus fra 2014.

fredrik.engelstad@sosgeo.uio.no

  • Side: 388-418
  • Publisert på Idunn: 2015-11-11
  • Publisert: 2015-11-11

I de siste tiårene har kommunikasjonsmønstrene i offentligheten gått gjennom omfattende endringer. Den sterke veksten i kommunikasjonsbransjen er en av dem. Artikkelen diskuterer om Jürgen Habermas’ teori om offentligheten er forenlig med denne nye tendensen. Samtidig er Habermas’ teori revidert etter utgivelsen av Strukturwandel der Öffentlichkeit i 1962, fra en grunnleggende negativ til en grunnleggende positiv oppfatning av massemediene. Teorien blir presentert og diskutert i lys av dybdeintervjuer med kommunikasjonsmedarbeidere på høyt nivå, både i privat og offentlig sektor. Som alternativ til Habermas’ grunnleggende konsensusmodell argumenteres det for en kontradiktorisk modell, som tar hensyn til at et sterkt begrep om sannferdighet er vanskelig å anvende i sammenhenger der strategisk kommunikasjon er fremherskende. Som avslutning blir teorien om offentligheten omformulert innenfor rammen av teori om institusjoner og institusjonell endring.

Nøkkelord: Habermas, offentlighet, kommunikasjonsrådgivning, kontradiktorisk modell, institusjonell endring

THE PUBLIC SPHERE AND STRATEGIC COMMUNICATION

Recent changes in the public discourse challenge the theories of Jürgen Habermas on the public sphere. The present paper discusses effects of the growth of the public relations industry on Habermas’ theory of the public sphere. Changes in the theory since the publication of Strukturwandel der Öffentlichkeit in 1962, from a basically negative to a basically positive view of the democratic potential of the mass media, are presented. To which extent is his recent, positive view compatible with new tendencies in the public relations industry? The empirical discussion is based on a set of in-depth interviews with Norwegian communication officers, mostly in top positions in both the private and the public sector. As an alternative to Habermas’ mainly consensual approach to the public sphere, it is argued for a contradictorial model. This model is not dependent on the full range of Habermas’ theory of communicative rationality, which relies on a strong conception of truthfulness in a context where strategic communication is unavoidable. Finally, the theory of the public sphere is reformulated in terms of theory of institutions and institutional change

Keywords: Habermas, public sphere, public relations, contradictory model, institutional change
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon