Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 388-418)
av Fredrik Engelstad
SammendragEngelsk sammendrag

I de siste tiårene har kommunikasjonsmønstrene i offentligheten gått gjennom omfattende endringer. Den sterke veksten i kommunikasjonsbransjen er en av dem. Artikkelen diskuterer om Jürgen Habermas’ teori om offentligheten er forenlig med denne nye tendensen. Samtidig er Habermas’ teori revidert etter utgivelsen av Strukturwandel der Öffentlichkeit i 1962, fra en grunnleggende negativ til en grunnleggende positiv oppfatning av massemediene. Teorien blir presentert og diskutert i lys av dybdeintervjuer med kommunikasjonsmedarbeidere på høyt nivå, både i privat og offentlig sektor. Som alternativ til Habermas’ grunnleggende konsensusmodell argumenteres det for en kontradiktorisk modell, som tar hensyn til at et sterkt begrep om sannferdighet er vanskelig å anvende i sammenhenger der strategisk kommunikasjon er fremherskende. Som avslutning blir teorien om offentligheten omformulert innenfor rammen av teori om institusjoner og institusjonell endring.

Nøkkelord: Habermas, offentlighet, kommunikasjonsrådgivning, kontradiktorisk modell, institusjonell endring

THE PUBLIC SPHERE AND STRATEGIC COMMUNICATION

Recent changes in the public discourse challenge the theories of Jürgen Habermas on the public sphere. The present paper discusses effects of the growth of the public relations industry on Habermas’ theory of the public sphere. Changes in the theory since the publication of Strukturwandel der Öffentlichkeit in 1962, from a basically negative to a basically positive view of the democratic potential of the mass media, are presented. To which extent is his recent, positive view compatible with new tendencies in the public relations industry? The empirical discussion is based on a set of in-depth interviews with Norwegian communication officers, mostly in top positions in both the private and the public sector. As an alternative to Habermas’ mainly consensual approach to the public sphere, it is argued for a contradictorial model. This model is not dependent on the full range of Habermas’ theory of communicative rationality, which relies on a strong conception of truthfulness in a context where strategic communication is unavoidable. Finally, the theory of the public sphere is reformulated in terms of theory of institutions and institutional change

Vitenskapelig publikasjon
(side 420-448)
av Tommy Tranvik og Mona Bråten
SammendragEngelsk sammendrag

Feltteknologi – elektronisk arbeidsutstyr (nettbrett, smarttelefoner, bærbare pc-er osv.) eller digitale systemer (for eksempel flåtestyring) som anvendes til datafangst om ansatte utenfor fast arbeidssted – har blitt vanlig i private og offentlige virksomheter i løpet av de siste årene. I denne artikkelen vil vi argumentere for at feltteknologi virkeliggjør mange av prinsippene som ligger til grunn for generelle reformprogrammer for administrativ styring og kontroll, for eksempel «New Public Management» eller risikostyring. Samtidig utvider feltteknologi rommet for styring og kontroll: den individualiseres i større grad enn tidligere. Vi vil videre hevde at individualisering av styring og kontroll ved bruk av feltteknologi har to viktige konsekvenser: For det første at dette kan bidra til svekkelse av de ansattes personvern (svekket innflytelse over hva ledelsen bruker registrerte opplysninger om egne ansatte til), og for det andre at svekket personvern kan ha visse negative virkninger for de ansattes arbeidsmiljø. Artikkelen baseres på en empirisk studie av hvordan tillitsvalgte og verneombud i 52 private og offentlige virksomheter opplevde innføring og bruk av feltteknologi. Virksomhetene fordelte seg på sju bransjer hvor deler av arbeidsstyrken tilbrakte arbeidsdagen utenfor ledelsens direkte og fysiske kontroll.

Nøkkelord: feltteknologi, styring og kontroll, personvern, arbeidsmiljø

THE TRANSPARENT COMPANY. RAMIFICATIONS OF ELECTRONIC SURVEILLANCE IN THE WORKPLACE

Field technologies include smartphones and digital management systems (such as fleet management) that employers in the private and public sectors are increasingly using to capture and process data related to the work performance of field workers. In this article we argue that field technologies implement the central principles underpinning popular programmes for administrative reform, most notably New Public Management and risk management. Moreover, we argue that use of field technologies tends to individualize the management and control of field workers held accountable by management for their work performance. This seems to imply that the data protection of field workers is under greater pressure than prior to the deployment of field technologies and that certain aspects of the work environment may be adversely affected by the new systems for individualized management and control. The discussions and conclusions in this article are based on empirical studies of the use of field technologies in 52 Norwegian companies as reported by trade union and health and safety representatives.

Vitenskapelig publikasjon
(side 450-483)
av Tanja Askvik
SammendragEngelsk sammendrag

Retningsvalg i høyere utdanning har blitt viktigere på grunn av utdanningsekspansjon, og i denne artikkelen undersøkes hvilke fag studenter med lavt utdannede foreldre velger. Tidligere har det vært et sterkt fokus på utdanningsnivå, og en overvekt av studiene som tar for seg retning har fokusert på prestisjeutdanninger og utdanninger på universitet. Siden gruppen som er fokus for artikkelen er overrepresentert på høyskoler, er det fagretninger her som undersøkes mest detaljert. Antagelsen er at disse studentene vil velge anvendte fremfor rene fag og harde fremfor myke fag, basert på to av Biglans (1973) akser. I tillegg er horisontale kjønnsskiller i høyere utdanning markante, og det forventes at dette påvirker utdanningsvalg ulikt avhengig av sosial bakgrunn. Funnene viser at gruppen foretrekker korte, anvendte fag som leder direkte til et yrke. De velger kjønnede utdanninger, men sammenligner man innenfor menn og kvinner, er de også overrepresentert på de anvendte fagene som er overrepresentert av ‘motsatt’ kjønn. Gruppen er underrepresentert på de kjønnsnøytrale fagene, samt de myke. Vi finner ikke en overrepresentasjon på harde fag, så fremt de ikke er anvendte. Studentene oppnår utdanningsmobilitet, men spørsmålet er om er de for å opprettholde egen klasse i dag må utdanne seg, eller om de kan forvente å klatre i det sosiale hierarkiet basert på sine utdanningsvalg.

Nøkkelord: utdanningsvalg, utdanningsretning, mobilitet, sosial ulikhet, kjønnsforskjeller

WHAT DO THE ONES WHO BREAK THE PATTERN CHOOSE?

The expansion in higher education has made students’ choice of fields increasingly important. In this article I ask what fields students who have parents with low education choose. Earlier research has mainly been about educational level, and the few studies on choice of fields, has mainly focused on prestigious university educations. In this article the attention is on university colleges. Based on two of Biglans (1973) dimensions, it is assumed that the students who have parents with low education prefer applied fields to pure fields and hard fields to soft fields. The findings show that students who have parents with low education indeed prefer short, applied fields leading directly to a profession. They choose gendered, but comparisons within the group of men and within the group of women shows an overrepresentation in applied fields that are dominated by the ‘opposite’ gender. They are underrepresented in gender balanced soft fields, and there is no overrepresentation in hard fields, unless they are applied. Students who have parents with low education achieve educational mobility. However, due to their choice of educational fields, it is possible that they simply maintain their class position.

Bokessay
(side 493-501)
av Jan Eivind Myhre
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon