Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 260-288)
av Jo Saglie, Guro Ødegård og Jacob Aars
SammendragEngelsk sammendrag

Ungdom har gjerne vært underrepresentert i kommunestyrene, men andelen unge (18–25 år) kommunestyrerepresentanter økte ved kommunestyrevalget i 2011. Artikkelens første hovedspørsmål er hvilke etterspørselsfaktorer – partienes nominasjoner eller velgernes personstemmer – som bidrar til å fremme rekruttering av unge kommunepolitikere. Analysene viser at denne økningen i liten grad skyldes de politiske partienes innsats; det var velgerne som stemte de unge inn i kommunestyrene. Artikkelens andre hovedspørsmål dreier seg om betydningen av ulike kontekstuelle forhold. At valget ble gjennomført sju uker etter terrorangrepene 22. juli, kan ha mobilisert velgere til å stemme fram unge kandidater. Vi ser da også at andelen unge representanter økte i landet som helhet. Økningen var likevel sterkest i de kommunene som deltok i et forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer. Forsøket ser altså ut til å ha hatt selvstendig effekt på rekrutteringen av unge politikere. Videre ser vi at betingelsene for rekruttering av unge kandidater er bedre i større kommuner og i større partier.

Nøkkelord: Politisk rekruttering, ungdom, nominasjon, personstemmer, kommunestyre

RECRUITMENT OF YOUNG COUNCILLORS: CANDIDATE SELECTION, PREFERENCE VOTES AND CONTEXT

The young have traditionally been under-represented in Norwegian local councils, but the share of young (18–25 years) municipal councillors increased substantiallly at the 2011 municipal election. The first main question of the article deals with the two demand factors that may promote recruitment of young councillors: The parties’ candidate selection and the preference votes cast by voters. The analyses show that only to a limited extent was this increase caused by parties placing young candidates in high positions on the party list. Instead, the voters elected young candidates as councillors by means of preference votes. The second main question deals with the importance of different contextual factors. The fact that the elections were held just seven weeks after the 22 July terrorist attacks may have led to increased support for young candidates. Accordingly, we find that the share of young councillors increased throughout the country. However, this increase was stronger in the municipalities that participated in a trial in which the voting age was lowered to 16 years. This trial thus seems to have had an independent effect on the recruitment of young councillors. We also find that the conditions for recruiting young councillors are better in larger municipalities and larger parties.

Vitenskapelig publikasjon
(side 290-320)
av Julie Ane Ødegaard
SammendragEngelsk sammendrag

Skolevalgene får stor oppmerksomhet og anerkjennelse fra politikerne og media i Norge. I denne artikkelen spør jeg hva skolevalgene som førstegangs valgerfaring formidler til elever i videregående skole om valg. Forskning peker på at en av de største utfordringene med å få unge til å bruke stemmeretten er å grunngi hvorfor en skal ta seg bryet med å delta i valg. Hvilken politisk motivasjon gir skolevalgene? Basert på feltarbeid ved fem ulike videregående skoler ved to ulike valgår, analyserer jeg skoledebatten, valgtorget og hvordan stemmegivningen foregår. Funnene indikerer at der aktivitetene i forkant av valget, skoledebatten og valgtorget, formidler et rasjonelt og ekspressivt motiv, baserer selve stemmegivningen seg på plikt. Skolevalget har et fokus på underholdningsverdien av politikk som motiv for å delta. Det er grunn til å rette et kritisk blikk på hva skolevalgene formidler om valg. Videre studier bør ta for seg elevenes perspektiv.

MOCK ELECTIONS IN SCHOOL AND POLITICAL MOTIVATION. A QUALITATIVE STUDY OF HOW MOCK ELECTIONS JUSTIFY VOTING

Mock elections at school receive a great deal of attention and recognition in Norway. In this paper I ask what these elections communicate about voting to students in upper secondary school. Research suggests that one of the main challenges in getting young people to vote is to answer the question of why bother to participate in elections at all. What kinds of political motivation do mock elections at school offer? Based on fieldwork at five different upper secondary schools during two election years, I analyse the school debate, election square and ballot casting. The findings indicate that where the debate and the election square offer instrumental and expressive reasons for participation in elections, casting a ballot in itself communicates voting out of duty. The mock elections overall justify voting based on the entertainment value of politics. The study concludes that it is time for a critical review of mock elections at school. Further studies should explore the perspectives of students.

Nøkkelord: mock elections, political participation, elections, adolescents, political education

Symposium
(side 321-323)
av Axel West Pedersen
(side 324-336)
av Arne Jon Isachsen
(side 354-371)
av Cornelius Cappelen og Jørgen Pedersen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon