Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 126-158)
av Ingrid Rogstad
SammendragEngelsk sammendrag

Politikere som enkeltindivider får stadig mer oppmerksomhet på bekostning av de politiske partiene, og man snakker om at politikken har blitt personifisert. Samtidig har sosiale medier blitt en viktig plattform for politisk kommunikasjon. Dette er en type medier hvor skillene mellom det offentlige og det private ofte er utydelig, og et sentralt spørsmål er derfor om sosiale medier representerer en arena for ytterligere personifisert politikk. Denne artikkelen studerer graden av personifisering i de norske partiledernes Facebook-kommunikasjon i perioden rundt stortingsvalget i 2013. Dette er gjort gjennom en kartlegging av forskjellige grader av personifisert kommunikasjon, fra den helt politiske/offentlige til den helt private/personlige, basert på posisjonering og stil. Artikkelens hovedfunn er at en rent politisk uttrykksmåte (politisk posisjon og offentlig stil) var absolutt mest utbredt før valget, men også etter valget. Partilederne kommuniserte i stor grad i tråd med partienes overordnede valgkampanjer og tilpasset i liten grad kommunikasjonen til den personlige og muntlige tonen som er vanlig i sosiale medier. De bød også på svært få glimt inn til sine helt private sfærer.

Nøkkelord: Facebook, personifisering, politisk kommunikasjon, valgkamp

A GLIPMSE BACK STAGE? PARTY LEADERS’ FACEBOOK PRACTICES IN ELECTION CAMPAIGNS.

Politicians are receiving an increasing amount of attention at the expense of political parties. Social media are blurring the boundaries between public and private, and as these platforms become more important arenas for political communication one might ask whether social media are contributing to a further personalization of politics. This article examines Norwegian party leaders’ Facebook updates before and after the parliamentary election of 2013, and asks how personalised this communication was. The communication is sorted into four different styles based on style and positioning. The main finding is that party leaders mainly expressed themselves officially and politically during the election campaign in accordance with their respective parties’ politically focused campaign strategies. They did not adapt to the more personal style of social media communication and gave few glimpses into their inner private spheres.

Vitenskapelig publikasjon
(side 160-179)
av Eva Kvelland
SammendragEngelsk sammendrag

Mens tidligere forskning, både empirisk og analytisk, har satt et tydelig skille mellom aksjonskanalen og valgkanalen, er målet i denne studien å undersøke på hvilken måte personvalgsystemet i den norske valgordningen ved lokalvalg kan brukes av organiserte aksjoner for å få gjennomslag i en enkeltsak. I artikkelen gjennomføres en casestudie av en mangeårig aksjon rettet mot en reguleringsprosess for et bynært område i Arendal kommune. Ved å studere aksjonens aktivitet og målsetning og resultatet ved lokalvalgene i 2007 og 2011, viser analysene at personvalgsystemet i den norske valgloven ble benyttet av en organisert aksjon til å påvirke personsammensetningen av et folkevalgt organ og, som en følge av det, organets holdning til en enkeltsak, uten å påvirke partisammensetningen. Den norske valgordningen representerer en mulighetsstruktur for denne type saksdeltakelse. Det gjør det nødvendig å etablere sterkere koblinger mellom valgforskningen og forskning på aksjoner.

Nøkkelord: politisk deltakelse, politisk påvirkning, aksjoner, valgordning, personvalg

MERGING THE ELECTORAL AND NON-ELECTORAL CHANNELS OF PARTICIPATION. POLITICAL PARTICIPATION IN THE LOCAL ELECTIONS

While previous research, both empirical and analytical, has set a clear distinction between the electoral and non-electoral channels of political participation, this study seeks to examine the way in which preferential voting in the Norwegian local electoral system facilitates single case engagement and non-institutionalized participation through protest groups. In this article I conduct a case study of a multi-year protest campaign aimed at influencing development of a suburban area in the municipality of Arendal in Norway. I show that the system for preferential voting makes it possible to influence the composition of an elected body, and thus the majority position in a specific case, without changing the party representation. The electoral system represents an opportunity structure for single case participation, and that calls for a need to establish stronger links between research on electoral and non-electoral political participation.

Vitenskapelig publikasjon
(side 182-210)
av Atle Møen og Thomas Davidsen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen analyserer et utsnitt av det sosiale dramaet om «monstermastene» i Hardanger. Dette sosiale dramaet blir analysert innenfor et kulturelt-pragmatisk perspektiv, der en analyserer hvordan aktørene fremførte sine fortellinger og manuskripter på ulike offentlige scener. Det er et særlig fokus på overgangen fra at denne saken om mastebygging i Hardanger var en rutinepreget politisk sak, til at det oppsto et ekstraordinært sosialt drama med sterke kollektive følelser. Disse kollektive følelsene ble også overført til det negative ikoniske symbolet om «monstermastene».

Nøkkelord: Hardangeraksjonen, kulturell pragmatikk, sosialt drama, sosiale fremføringer

THE SOCIAL DRAMA OF HARDANGER’S «MONSTER PYLONS». A CULTURAL–PRAGMATIC PERSPECTIVE

The social drama of Hardanger’s «monster pylons». A cultural–pragmatic perspective

This article is an analysis of the social drama of the «Monster pylons» in Hardanger against the backdrop of a cultural–pragmatic perspective in which it is believed different actors performed and staged their narratives and manuscripts. A main focus is the transformation from construction of the pylons as a case of political routine to emergence of an extraordinary social drama enlivened by strong collective emotions transferred to iconic symbols.

Forskningskommentar
(side 233-246)
av Jacob Ladenburg, Stella Mia Sieling-Monas og Nuri Cayuelas Mateu
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon