Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-30)
av Arnfinn H. Midtbøen
At diskriminering er notorisk vanskelig å måle vitenskapelig, har preget både politikk og forskning på innvandringsfeltet i Norge i en årrekke. Samtidig er omfanget av kunnskap om dette fenomenet etter ...
SammendragEngelsk sammendrag
At diskriminering er notorisk vanskelig å måle vitenskapelig, har preget både politikk og forskning på innvandringsfeltet i Norge i en årrekke. Samtidig er omfanget av kunnskap om dette fenomenet etter hvert blitt så stort at det er på tide å bevege seg fra spørsmålet om diskriminering forekommer til hvordan det kan forklares og hva som kan gjøres med det. I denne artikkelen presenterer jeg state of the art for forskningen på etnisk diskriminering i Norge. Jeg begynner med å definere hva diskriminering er og hvordan diskriminering kan måles. Deretter redegjør jeg for hva vi vet om etnisk diskriminering i Norge, basert på en oppsummering av tilgjengelig forskning fra fagfelt som sosiologi, økonomi og sosialpsykologi. På grunnlag av teorier om diskriminering på individ-, organisasjons- og strukturnivå lanserer jeg ulike forklaringer på hvorfor diskriminering forekommer, og runder av med en diskusjon av hvilke implikasjoner denne forskningen har for videre studier av diskriminering i det norske samfunnet.

Keywords: diskriminering, innvandring, etniske minoriteter, arbeidsmarked

Ethnic discrimination in the Labour Market

The fact that discrimination is difficult to measure has shaped policies and research in the field of immigration in Norway for decades. However, our research-based knowledge of the phenomenon has now accumulated to the extent that we can put an end to the ever-lasting discussion of whether ethnic discrimination in employment actually occurs and focus instead on the important question of how the problem can best be explained and addressed. In this article, I present the state of the art for research on ethnic discrimination in the Norwegian labour market. I start by defining what discrimination is and how it can be measured. Next, I review the research on employment discrimination of immigrants and their descendants in Norway. Finally, I present theories of discrimination at the individual, organisational, and structural levels and discuss the implications of this research for future studies of discrimination in the Norwegian context.

Keywords: discrimination, immigration, ethnic minorities, labour markets
Vitenskapelig publikasjon
(side 32-55)
av Ragnar Waldahl
Selv om mediert kommunikasjon spiller hovedrollen når et nytt valg nærmer seg, er politiske diskusjoner i familien og med venner og bekjente en sentral del av valgkampen: Få diskuterer aldri ...
SammendragEngelsk sammendrag
Selv om mediert kommunikasjon spiller hovedrollen når et nytt valg nærmer seg, er politiske diskusjoner i familien og med venner og bekjente en sentral del av valgkampen: Få diskuterer aldri politikk, og mange oppgir slike samtaler som en viktig informasjonskilde. Personlige samtaler om politiske spørsmål er slik sett et viktig aspekt ved dagens politiske offentlighet, og det er borgernes deltakelse i dem som er tema for denne artikkelen. Dataene er hentet fra Det norske valgforskningsprogram, som i alle sine elleve undersøkelser mellom 1969 og 2009 spurte velgerne om hvor ofte de pratet om valget. Analysen tar opp tre spørsmål: Makroperspektiv: Hvordan varierer diskusjonsdeltakelsen med den politiske situasjonen ved det enkelte valg, og med viktige utviklingstrekk i samfunnet? Mikroperspektiv: Hvor store forskjeller er det mellom velgere med ulik sosio-demografisk posisjon og politisk engasjement? Partiperspektiv: Diskuterer noen partiers sympatisører og velgere flittigere enn andre partiers? For alle spørsmålene er tidsaspektet sentralt: Hvilke endringer har funnet sted i løpet av disse 40 årene?

Nøkkelord: politisk diskusjon, valgkamp, endring i et 40-årsperspektiv

Who discusses politics? A longitudinal perspective

Although mediated communication has the main role ahead of a new election, political debate within family and friends is an important part of the election campaign. Since most voters discuss politics, such conversations are a significant aspect of the public sphere, and the theme of this article is voters’ participation in political discussions. The data come from the Norwegian Election Research Program’s national surveys ahead of the eleven elections between 1969 and 2009 asking voters how often they discussed politics. The analysis addresses three questions: Macro perspective: How does participation in political discussion fluctuate with the political situation ahead of elections and with important trends in society? Micro perspective: How do political discussions differ between voters with different socio-demographic status and political involvement? Party perspective: Do some political parties’ sympathizers and voters discuss more than others? All questions have a time perspective: What changes took place during the 40 years between 1969 and 2009?

Keywords: political discussion, election campaign, changes in a 40 years perspective
Vitenskapelig publikasjon
(side 58-86)
av Bjørghild Kjelsvik
I behandlinga av søknadane om asyl i Norge inngår asylintervju som ein viktig reiskap for UDI når det gjeld å fastslå identiteten til asylsøkjaren og om asylgrunnlaget er gyldig. Det ...
SammendragEngelsk sammendrag
I behandlinga av søknadane om asyl i Norge inngår asylintervju som ein viktig reiskap for UDI når det gjeld å fastslå identiteten til asylsøkjaren og om asylgrunnlaget er gyldig. Det er derfor viktig å auke innsikta i korleis desse intervjua fungerer, og om dei faktisk gir dei opplysningane dei skal med tanke på ein juridisk korrekt prosedyre. Intervjua inneheld mykje forteljing og er derfor eigna for narrativ analyse, i samsvar med den rike forskinga på narrativar og identitet. Formålet med denne artikkelen er å vise korleis ein asylsøkjar prøver å konstruere ein relevant identitet i intervjuet ved å bruke visse diskursar og posisjoneringar når han fortel om seg sjølv. Analysen viser korleis dette mislykkast i møte med UDIs intervjusjanger og også korleis tolken innverkar på resultatet. Interaksjonen i intervjuet er analysert ved hjelp av deltakarroller og posisjonering, og ei sosialkonstruktivistisk identitetsforståing ligg til grunn for analysen av dei ulike narrativane.

Nøkkelord: asylsøkjarintervju, identitetsforhandling, narrativanalyse, interaksjon, deltakarroller

“I have no family”: Identity, participation roles and interpreting in interviews of asylum seekers

In the processing of asylum applications in Norway, the interview is an important instrument for the Immigration Authorities (UDI) in determining the personal identity of the applicant, and the validity of his or her motivation for asylum. It is thus important to increase our understanding of what happens during these interviews, and the extent to which interviews provide the required information for a judicially correct procedure. The interviews contain a large number of narratives, and therefore a research method using narrative analysis is a relevant way of dealing with the data, as shown by the rich research on narratives and identity. The purpose of this article is to show how an asylum applicant tries to construct an identity in the interview through framing his experiential narrative in certain ways. The analysis shows how this endeavor fails as he faces the interview genre of the UDI, and also how the interpreter influences the outcome of the interview. The interaction is analysed using Goffman’s participation framework, and a social-constructivist understanding of identity underlies the analysis.

Keywords: asylum interviews, identity negotiation, narrative analysis, interaction, participation framework
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon