Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 386-414)
av Gunn Elisabeth Birkelund, Mats Lillehagen, Vibeke Puja Ekre og Elisabeth Ugreninov
SammendragEngelsk sammendrag

De senere årene har stadig flere norskfødte barn av innvandrere fullført utdanning og kvalifisert seg til deltakelse i arbeidsmarkedet. Vi analyserer, separat for kvinner og menn, overgangen fra utdanning til sysselsetting blant etterkommere av indiske og pakistanske innvandrere, og undersøker tiden det tar fra de er ferdig utdannet til de finner arbeid. Vi sammenligner dem med et 10 prosents tilfeldig utvalg av majoritetsbefolkningen. Resultatene viser at begge etterkommergruppene har lavere overgangsrate til sysselsetting enn majoriteten. Gruppeforskjellene vedvarer også etter informasjon om forskjeller i observerte faktorer som utdanning, familiesituasjon og bosted inkluderes, noe som kan tyde på at andre faktorer, som diskriminering eller sosialt nettverk, kan være årsaken til gruppeforskjellene i overgangsrater. Vi finner ingen tegn til at familieforpliktelser i større grad hemmer overgangen til sysselsetting for pakistanske eller indiske etterkommere enn for andre kvinner.

Nøkkelord: Sysselsetting,  etterkommere av innvandrere, kjønn, forløpsanalyse

FROM EDUCATION TO EMPLOYMENT. AN EVENT-HISTORY ANALYSIS OF SECOND-GENERATION IMMIGRANTS OF INDIAN AND PAKISTANI ORIGIN

During the past 10-15 years, many second-generation immigrants in Norway have completed their education and have qualified for employment in the labour market. In this article we analyse transition rates into employment for second-generation immigrants from India and Pakistan to see whether they differ from those of the majority population with similar characteristics. The results show that both second-generation groups have lower transition rates into employment than the majority. Inclusion of supply-side factors such as education, family situation (married or not and number of children) and place of residence (Oslo or outside) does not change the rates substantially. These patterns therefore do not lend support to supply-side arguments, leaving the possibility that factors such as discrimination or social network may be the cause of lower transition rates into employment for second-generation immigrants. Contrary to expectations, we find no evidence that the lower transition rate to employment among women with Pakistani or Indian parents are driven by a stronger negative effect for this group of being married and having children.

Vitenskapelig publikasjon
(side 416-438)
av Arzoo Rafiqi og Jens Peter Frølund Thomsen
SammendragEngelsk sammendrag

Empiriske efterprøvninger af den klassiske kontakthypotese er sjældne i skandinavisk sammenhæng. Kontakthypotesen hævder, at kontakt med etniske minoritetsmedlemmer gør majoritetsmedlemmer mindre fjendtlige over for den etniske minoritetsgruppe. For at imødegå megen af den kritik, som har været rettet mod kontakthypotesen, benytter denne artikel kontakt i nabolaget som måleredskab. Denne form for kontakt sikrer uforudsete samværssituationer og en mangfoldig skare af deltagere, både fra majoritets- og minoritetsgruppen. De empiriske analyser viser, at kontakt i nabolaget svækker majoritetsmedlemmers negative stereotype opfattelser af den etniske minoritetsgruppe som helhed. De empiriske analyser viser endvidere, at kontaktsituationer påvirker både negative og positive følelser. Nabokontakt reducerer ængstelse over for samvær med etniske minoritetsmedlemmer og øger samtidig empatien over for selvsamme gruppe. Ængstelse og empati udgør således vigtige forklaringer på nabokontaktens evne til at svække stereotype opfattelser af etniske minoritetsmedlemmer. Efterprøvningen udføres på baggrund af en repræsentativ dansk stikprøve fra 2009 (N = 1.928).

Nøkkelord: Kontakthypotesen, negative stereotyper, ængstelse, empati

THE INTERGROUP CONTACT HYPOTHESIS AND MAJORITY MEMBERS’ NEGATIVE STEREOTYPING

Empirical tests of the so-called intergroup contact hypothesis are remarkably rare in a Scandinavian context. This hypothesis posits that personal contact with ethnic minority members renders majority members less hostile towards the entire ethnic minority group. Specifically, majority members who interact with minority members are less inclined to accept negative stereotyping of ethnic minority members. Unlike most previous intergroup contact research, this paper examines neighborhood contact as this measure reduces self-selection bias and increases social coverage. Empirical analysis shows that neighborhood contact reduces majority members’ negative stereotyping. Additionally, it includes a bootstrap test of two key mediators of the contact–stereotype relationship. Consistent with previous research, this test shows that anxiety and empathy are both statistically significant mediators. In fact, when anxiety and empathy are controlled the neighborhood contact–stereotype relationship disappears. Thus, neighborhood contact triggers important affective ties between the participants which in turn stimulate differentiated thinking about ethnic minority members. The empirical tests were performed on a Danish national probability sample from 2009 (N = 1,928).

Vitenskapelig publikasjon
(side 440-469)
av Jan Frode Haugseth
SammendragEngelsk sammendrag

Moderne kunnskapsarbeid har gjennomgått en transformasjon de siste 15 årene. Forestillinger om smidighet og tilpasning i nyere styringslitteratur foreslår at endringene bygger på en forlengelse av individorientert prosjekt- og nettverkstankegang slik denne ble formulert på 80- og 90-tallet. De nye metodene fremmer imidlertid isolasjon, regulering og resultatorientering. Ut fra et korpus bestående av 12 bøker i smidig utvikling og prosjektledelse, anvender jeg Boltanski og Thévenots fransk-pragmatiske rammeverk for å konstruere en verdiverden rundt prinsipper om forenkling og klarhet. Artikkelen åpner med en nærmere presentasjon av begrepet verdiverden og en kort innføring i det fransk-pragmatiske handlingsteoretiske rammeverket. Deretter diskuterer jeg bak-grunnen for at jeg begynte å lete etter en «ny» verdiverden, samt utvalg og metode. I diskusjonsdelen presenterer jeg forenklingens verdiverden etter Boltanski og Thévenots grammatiske oppsett. Avslutningsvis gir jeg noen argumenter for at forenklingens verdiverden representerer en egen generell form for verd.

THE WORLD OF SIMPLICITY

Modern knowledge work has undergone a transformation in the past 15 years. Notions of agility and adaptability in recent management literature suggest that the change is an extension of the individual-oriented project and network logics of the 1980s and 1990s. But the new business methodologies promote regulation and result orientation. Based on a corpus of 12 books on agile development and project management, I apply Boltanski and Thévenot’s French-pragmatic framework to construct an order of worth where simplicity and clarity are the key principles justifying change. The article starts with a short presentation of the concept of generalized worlds of worth and is a brief introduction to French-pragmatic action theory. I discuss why I began searching for a world of simplicity before presenting the methodical approach and selection. In the discussion section, I present the world of simplicity in light of Boltanski and Thévenot's grammatical setup, and in conclusion I argue that the world of simplicity represents a general form of worth separate from others.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon