Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 262-290)
av Anne Bregnballe
SammendragEngelsk sammendrag

Hensikten med artikkelen er å bidra til belysning av hvorfor norsk politikk for en bærekraftig utvikling til nå har vært preget av utilstrekkelige praksiser. Den bygger på en studie av et delprosjekt innen prosjekt Bærekraftige lokalsamfunn. Studien viser hvordan høye idealer og målsettinger om dialoger mellom lokalbefolkning og offentlige myndigheter om nødvendige og omfattende samfunnsendringer ble kombinert med små praksiser preget av eksperters informasjon til forbrukere om husholdningsendringer. Studien følger deltakende borgere gjennom prosjektet. De ønsket helhetlige og radikale endringer på alle samfunnsnivåer, men ble ikke hørt. Prosjektets utvikling fortolkes i lys av maktmekanismer som konstituerte borgere, prosjektledere og fagfolk slik at samfunnsinstitusjonenes tradisjonelle virksomheter ble beskyttet og systemutfordrende stemmer marginalisert. Maktmekanismene tolkes som uttrykk for det Foucault kaller sekulære pastorale rasjonaliteter og maktformen governmentality. Det sannsynliggjøres at analysene av prosjektet har belyst utbredte styringsrasjonaliteter i moderne velferdsstater. Disse kan føre til utbredt ytringstretthet og avmakt.

Nøkkelord: governmentality, sekulære pastorale rasjonaliteter, maktmekanismer, Foucault, bærekraftig utvikling

THE MARGINALIZATION OF CITIZENS’ VOICES – A FOUCAULT-INSPIRED STUDY OF POWER MECHANISMS IN NORWEGIAN ENVIRONMENTAL POLICY

This article helps explain why politics on sustainable development in Norway has so far been characterized by small and inadequate practices. Based on a case study of the project Sustainable Communities, the article shows how the high ideals and formal objectives of dialogue between citizens and government authorities on necessary social change were combined with practices characterized by expertise to consumers about small household changes. Throughout the project, the study follows participating citizens who wanted comprehensive and radical changes at all levels of society, but were not heard. I interpret my findings in the light of power mechanisms that constituted citizens, project managers and professionals in such a way that «business as usual» was protected, and radical and holistic voices marginalized. These power mechanisms are interpreted as an expression of what Foucault called secular pastoral rationalities and governmentality. It is likely that the analysis has highlighted widespread rationalities in modern welfare states. They can lead to powerlessness and fatigue of expression.

Vitenskapelig publikasjon
(side 292-319)
av Eirik Hammersvik
SammendragEngelsk sammendrag

Illegale markeder for rusmidler blir ofte beskrevet som ekstremt voldelige. En vanlig forklaring er at begrenset tilgang på formell sosial kontroll gjør vold nødvendig for å presse konkurrenter og disiplinere til lojal og pålitelig oppførsel. Under et feltarbeid blant store og små cannabisdyrkere fikk jeg et annet bilde av voldens rolle. I artikkelen redegjør jeg for en konflikt som endte med store økonomiske tap for de fire involverte stordyrkerne. Dyrkerne unngikk allikevel vold. De var nemlig redde for at vold ville tiltrekke uønsket oppmerksomhet fra politiet og avskrekke kunder. I stedet brukte de ulike strategier for å forebygge konflikter. Når konflikter allikevel oppsto, ble de håndtert med fredelige midler. I forskningslitteraturen blir fredelige konflikthåndteringsstrategier ofte beskrevet som lite effektive. Denne studien viser derimot at fredelig konflikthåndtering kan være svært effektiv i vennebaserte distribusjonsnettverk. I avslutningen diskuterer jeg hvordan fredelig konflikthåndtering i vennenettverk kan være en del av forklaringen på hvorfor cannabismarkeder ser ut til å være fredeligere enn andre illegale markeder for rusmidler.

Nøkkelord: cannabisdyrking, illegale markeder, vold, fredelig konflikthåndtering

PEACEFUL CONFLICT RESOLUTION AMONG LARGE-SCALE CANNABIS GROWERS

Illegal drug markets are commonly described as extremely violent. A common explanation is that limited access to formal social control and regulation implies that violence is necessary to discourage competitors and punish disloyal and unreliable behaviour. During my fieldwork among both major and minor cannabis growers I formed quite a different picture. In this article, I describe a major conflict that resulted in large financial losses for the four growers involved and where violence did not occur. The growers feared that violence might attract the unwanted attention of the police and therefore deter customers. Although the growers utilized different conflict-reducing strategies, severe conflicts still occurred, but were resolved peacefully. Peaceful strategies of conflict resolution are often described as useless in restoring economic losses and moral disorder, but in this study it is shown that peaceful conflict resolution can indeed be effective in friendship-based distribution networks. Finally, I discuss how peaceful conflict resolution in networks of friends can contribute to explaining why cannabis markets seem less violent than other illegal drug markets.

Vitenskapelig publikasjon
(side 322-346)
av Katharina Herlofson og Elisabeth Ugreninov
SammendragEngelsk sammendrag

Diskusjoner om likestilling i familien dreier seg i hovedsak om par med små barn, og debatter om nye mannsroller handler for det meste om menn som fedre. I denne artikkelen tar vi et tre-generasjonsperspektiv og belyser arbeidsdeling hjemme og jevnlig hjelp til eldre foreldre, med særlig fokus på menns rolle som sønner. Dersom innsatsen deres hjemme i omsorg for barn og husarbeid bidrar til å skape en ny type mann, antar vi at dette ikke bare kommer barn og partner til gode, men også foreldre. Analysene, som er basert på data fra den norske undersøkelsen om livsløp, generasjon og kjønn, gir ikke støtte til denne antakelsen. Menn som praktiserer likedeling av husarbeid er mindre tilbøyelige til å hjelpe foreldre enn menn med en mer tradisjonell arbeidsdeling der kvinnen gjør mest. Deling av barneomsorg har ingen betydning for hjelpemønsteret. For kvinner er det først og fremst innsats i yrkesarbeid som står i sammenheng med hjelp til foreldre. Deltidsarbeidende kvinner stiller i større grad opp enn det kvinner som jobber fulltid gjør. Resultatene tyder på at tilgjengelighet i form av tid har betydning ved at hjelp til foreldre er knyttet til lavere innsats på andre områder – arbeid ute for kvinner, arbeid hjemme for menn. Således ser innsats i omsorg for foreldre ut til å gå sammen med tradisjonelle kjønnsroller i familien.

Nøkkelord: omsorg, generasjoner, kjønn, likestilling

ARE CARING FATHERS CARING SONS? GENDER EQUALITY AT HOME AND HELP TO AGEING PARENTS

Discussions about gender equality in the family have focused mainly on couples with small children, and debates about new roles of men have tended to be about men as fathers. In this article, we take a three-generational perspective and address division of household work and regular help to ageing parents, emphasising men’s role as sons. The assumption is that men’s involvement at home may contribute to the shaping of a new type of man, one who is not just involved with children and partner but also with parents. The analyses, which are based on data from the Norwegian Life Course, Generation and Gender Survey, do not support our assumption. Men who practise equal sharing of housework are less inclined to help parents than men used to a more traditional division of chores. Involvement in childcare is not correlated with helping patterns. For women, paid work is more important for caregiving than unpaid household work. The results suggest that time availability shapes care patterns. Help to parents is inversely related to engagement in other spheres – work at home for men, work outside home for women. In other words, care for parents seems related to traditional gender roles in the family.

Forskningskommentar
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon