Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Det første forgreiningspunktet: - Vidaregåande utdanningsval i ein norsk bygdekontekst



kristian.heggebo@hioa.no

HEGGEBØ, KRISTIAN. Master i sosiologi, Universitetet i Oslo 2012. Doktorgradsstipendiat på prosjektet «Health Inequalities, Economic Crisis, and the Welfare State» ved Sosialforsk, Høgskolen i Oslo og Akershus, siden 2013.

  • Side: 142-171
  • Publisert på Idunn: 2014-05-21

Vidaregåande utdanningsval er det første forgreiningspunktet for norske elevar, og valet får ofte varige konsekvensar for deira framtidige utdannings- og yrkestileigning. Utdanningsvalprosessen er fortsatt ganske dårleg forstått, og denne studien forsøker å bidra med meir kunnskap om dette viktige punktet i ungdommars liv. Datamaterialet består av ei spørjeskjemaundersøking som vart gjennomført av 10. klasseelevar i kommunane Etne og Vindafjord, samt karakterinformasjon om dei same elevane. Karakternivå legg sentrale føringar for elevar si utdanningstileigning. Lineære regresjonsanalysar av elevane sine gjennomsnittskarakterar tyder på at kulturell kapital, i form av antall bøker i heimen og foreldras involvering, spelar ei rolle for elevane sine skuleprestasjonar. Det er også ein samanheng mellom tidsbruk og skuleprestasjonar, i den forstand at tidsbruk på lekser predikerer høgt karakternivå, medan tidsbruk på videospel predikerer lågt karakternivå. Logistiske regresjonsanalysar av elevane sitt sannsyn for å velja allmennfag tilseier at foreldras involvering er ein viktig faktor, medan antall bøker ikkje har noko signifikant effekt. Vidare indikerer analysane at sosiale kostnadsvurderingar er viktige for elevane sitt sannsyn for å velja allmennfag.

Nøkkelord: Vidaregåande utdanningsval, skuleprestasjonar, kulturell kapital, tidsbruk, sosiale kostnadsvurderingar

THE FIRST BRANCHING POINT: CHOICE OF UPPER SECONDARY EDUCATION IN A NORWEGIAN RURAL CONTEXT

Choice of upper secondary education is the first branching point for Norwegian pupils, and the choice made will often have an important impact on their future educational and occupational attainment. The educational choice-process remains poorly understood, however, and in this study I aim to contribute to what we already know about this important point in adolescent life. The data material consists of a survey conducted by 10th grade pupils in the Etne and Vindafjord municipality and of information about their grades, which is important in their future educational attainment. Linear regression analysis of the pupils’ average grades indicates that cultural capital, in the form of (number of) ‘books on the shelf’ and parent involvement, has a bearing on school achievement. There is also a correlation between time-use and school achievements, namely that time-use on homework is predictive of high average grades, while time-use on video games is predictive of low average grades. Logistic regression analysis of the pupils’ likelihood of choosing general studies (over vocational training) indicates that parent involvement is an important factor, while ‘books on the shelf’ has no significant effect. The analysis also shows that considerations of social costs are important in the pupils’ likelihood of choosing general studies.

Keywords: Educational choice, school achievement, cultural capital, time-use, social costs
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon