Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 142-171)
av Kristian Heggebø
SammendragEngelsk sammendrag

Vidaregåande utdanningsval er det første forgreiningspunktet for norske elevar, og valet får ofte varige konsekvensar for deira framtidige utdannings- og yrkestileigning. Utdanningsvalprosessen er fortsatt ganske dårleg forstått, og denne studien forsøker å bidra med meir kunnskap om dette viktige punktet i ungdommars liv. Datamaterialet består av ei spørjeskjemaundersøking som vart gjennomført av 10. klasseelevar i kommunane Etne og Vindafjord, samt karakterinformasjon om dei same elevane. Karakternivå legg sentrale føringar for elevar si utdanningstileigning. Lineære regresjonsanalysar av elevane sine gjennomsnittskarakterar tyder på at kulturell kapital, i form av antall bøker i heimen og foreldras involvering, spelar ei rolle for elevane sine skuleprestasjonar. Det er også ein samanheng mellom tidsbruk og skuleprestasjonar, i den forstand at tidsbruk på lekser predikerer høgt karakternivå, medan tidsbruk på videospel predikerer lågt karakternivå. Logistiske regresjonsanalysar av elevane sitt sannsyn for å velja allmennfag tilseier at foreldras involvering er ein viktig faktor, medan antall bøker ikkje har noko signifikant effekt. Vidare indikerer analysane at sosiale kostnadsvurderingar er viktige for elevane sitt sannsyn for å velja allmennfag.

Nøkkelord: Vidaregåande utdanningsval, skuleprestasjonar, kulturell kapital, tidsbruk, sosiale kostnadsvurderingar

THE FIRST BRANCHING POINT: CHOICE OF UPPER SECONDARY EDUCATION IN A NORWEGIAN RURAL CONTEXT

Choice of upper secondary education is the first branching point for Norwegian pupils, and the choice made will often have an important impact on their future educational and occupational attainment. The educational choice-process remains poorly understood, however, and in this study I aim to contribute to what we already know about this important point in adolescent life. The data material consists of a survey conducted by 10th grade pupils in the Etne and Vindafjord municipality and of information about their grades, which is important in their future educational attainment. Linear regression analysis of the pupils’ average grades indicates that cultural capital, in the form of (number of) ‘books on the shelf’ and parent involvement, has a bearing on school achievement. There is also a correlation between time-use and school achievements, namely that time-use on homework is predictive of high average grades, while time-use on video games is predictive of low average grades. Logistic regression analysis of the pupils’ likelihood of choosing general studies (over vocational training) indicates that parent involvement is an important factor, while ‘books on the shelf’ has no significant effect. The analysis also shows that considerations of social costs are important in the pupils’ likelihood of choosing general studies.

Vitenskapelig publikasjon
(side 174-202)
av Tone Alm Andreassen og Knut Fossestøl
SammendragEngelsk sammendrag

Inkluderingspolitikken bak NAV-reformen og IA-avtalen utfordrer forståelsen av ansvar og oppgaver i de feltene som skal realisere den – arbeidslivet, NAV-feltet og helsetjenesten. Perspektivet om institusjonell logikk anvendes for å få tak på de utfordringene som innarbeidede forståelser og praksiser representerer i realiseringen av inkluderingspolitikken. Tenkningen om samstyring belyser styringsmidlene som er tatt i bruk og betingelsene for at disse kan skape institusjonell endring. På bakgrunn av data fra et utvalg av aktørene identifiserer vi hvordan inkluderingspolitikken utfordrer etablert institusjonell logikk ved at den krever a) samtidighet i stedet for sekvensialitet, b) bistand til brukerne i stedet for byråkratisk forvaltning, c) arbeidsgiveransvar i stedet for overføring av de syke til NAV, d) vurdering av arbeidsevne i stedet for av sykdom, og e) samarbeid i stedet for avgrensning. Selv om samstyring og indirekte styringsmidler er nødvendige og virksomme, er det betingelser for virksom samstyring som ikke er oppfylt, og trekk som understøtter etablert institusjonell logikk, som ikke er omfattet av inkluderingspolitikken.

Nøkkelord: Samstyring, institusjonell logikk, institusjonell endring, inkludering arbeidsliv, NAV, helsetjeneste, IA-avtale

CHANGING INSTITUTIONAL LOGICS: GOVERNANCE IN NORWEGIAN POLICY FOR LABOUR MARKET INCLUSION

Reform of the Norwegian labour and welfare administration, as well as of the tripartite Memorandum of Understanding on a more Inclusive Working Life, is an ambitious political goal that implies a transformation of present understandings of the character of the labour market and employees. This political project affects not only the labour market, but also the institutional logics in the fields of health services and labour and welfare services. Based on data from the concerned fields, we explore how the policy of labour market inclusion presupposes breaches with established institutional logics, their sense of roles and responsibilities and their relationships to each other, by requiring parallel not sequential interventions, assistance rather than administration, employer responsibility for labour market inclusion not just public responsibility, and collaboration not delimitation. We argue that governance tools applied are neither adequately implemented nor sufficiently effective to alter the established institutional logics.

Vitenskapelig publikasjon
(side 204-228)
av Goran Basic
SammendragEngelsk sammendrag

I denna artikel analyseras muntligt gestaltade erfarenheter hos 27 överlevande efterkriget i nordvästra Bosnien under 1990-talet. Syftet är att dels beskriva hur de intervjuade framställer det sociala fenomenet «offerskap», dels analysera diskursiva mönster som medverkar i konstruktionen av kategorin «offer». Aktörernas anspråk på statusen «offer» skapar en konkurrens om offerrollen efter kriget. Konkurrensen mellan kategorierna tycks utspela sig på en symbolisk nivå. Reproducerandet av konkurrens om offerrollen tycks upprätthålla de gränsdragningar som spelades ut så tydligt under kriget

Nøkkelord: offerskap, krig, brott, offer, förövare, Bosnien

COMPETITION FOR VICTIMHOOD IN STORIES OF SURVIVORS FROM THE BOSNIAN WAR

The aim of this article is to analyse verbally portrayed experiences of 27 survivors of the 1990’s war in northwestern Bosnia. My focus is on describing how the interviewees portray the social phenomenon of «victimhood» and on analysing the discursive patterns that contribute to construction of the category «victim». When, after the war, different actors claim this «victim» status, it sparks a competition for victimhood. The competition between categories seems to take place on a symbolic level. By reproducing this competition for the victim role, all demarcations, which were played out so skilfully during the war, are kept alive.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon