Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Dissenser i Norges Høyesterett

Henrik.bentsen@isp.uib.no

BENTSEN, HENRIK LITLERÉ. MA i sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen 2012. Vitenskapelig assistent ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen siden 2013.

  • Side: 4-20
  • Publisert på Idunn: 2014-02-26
  • Publisert: 2014-02-26

Denne artikkelen søker å forklare hva som påvirker dommere i Norges Høyesterett til å dissentere. Høyesterett behandler saker hvor den juridiske metoden er såpass fleksibel at den kan føre til ulike utfall. Bruken av ulike rettskildefaktorer åpner for et betydelig rom for skjønn, og i flere tilfeller må dommere se til andre rettskildefaktorer enn de rent juridiske for å komme frem til en løsning i saken. Inspirert av amerikansk forskning på dommeradferd argumenterer jeg for at dommeres tilbøyelighet til å dissentere kan forklares av variabler fra tre modeller for dommeradferd som befinner seg i et skjæringspunkt mellom juridisk og statsvitenskapelig forskning på dommeradferd. Min flernivåanalyse av dommeres vota i 1330 straffesaker i Høyesterett etter innføringen av to-instansreformen i 1996 viser at dommeres tilbøyelighet til å dissentere er påvirket av både egenskaper ved individuelle dommere og kollegiale og kontekstuelle egenskaper ved sakene. Det er høyere sannsynlighet for dissens når en sak er kompleks eller når den blir behandlet av dommere utnevnt av både sosialistiske og borgerlige regjeringer. Dissenterende vota er også betinget av individuelle dommeres yrkeserfaring og om de er justitiarius eller midlertidig ansatt i Høyesterett.

Nøkkelord: Dissens, Høyesterett, straffesaker, flernivåanalyse, justitiarius

Dissenting opinions in the Norwegian Supreme Court

The aim of this article is to explain what it is that influences judges in the Norwegian Supreme Court to write dissenting opinions. The Supreme Court hears cases where the legal method is flexible enough to give different outcomes. The use of different sources of law allows considerable room for discretion, and in several cases judges look to other sources of law than the purely legal to arrive at a solution. Inspired by American research on judicial behaviour, I argue that the propensity of judges to give dissenting opinions can be explained by variables from three models of judicial behaviour located in the intersection between legal and political science. My multilevel analysis of individual votes in 1330 criminal cases in the Supreme Court after the introduction of the «to-instans» reform in 1996 shows that judges’ propensity to write dissenting opinions is influenced by their individual characteristics, and by collegial and contextual characteristics of the cases. Dissent is more likely to occur in complex cases, or in cases in which judges are appointed by both socialist and non-socialist governments. Also, a judge’s propensity to dissent is influenced by previous work experience and whether the judge is chief justice or is hired temporarily by the Supreme Court.

Keywords: Dissent, Supreme Court, Chief Justice, criminal cases, multilevel analysis
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon