Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-20)
av Henrik Litleré Bentsen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen søker å forklare hva som påvirker dommere i Norges Høyesterett til å dissentere. Høyesterett behandler saker hvor den juridiske metoden er såpass fleksibel at den kan føre til ulike utfall. Bruken av ulike rettskildefaktorer åpner for et betydelig rom for skjønn, og i flere tilfeller må dommere se til andre rettskildefaktorer enn de rent juridiske for å komme frem til en løsning i saken. Inspirert av amerikansk forskning på dommeradferd argumenterer jeg for at dommeres tilbøyelighet til å dissentere kan forklares av variabler fra tre modeller for dommeradferd som befinner seg i et skjæringspunkt mellom juridisk og statsvitenskapelig forskning på dommeradferd. Min flernivåanalyse av dommeres vota i 1330 straffesaker i Høyesterett etter innføringen av to-instansreformen i 1996 viser at dommeres tilbøyelighet til å dissentere er påvirket av både egenskaper ved individuelle dommere og kollegiale og kontekstuelle egenskaper ved sakene. Det er høyere sannsynlighet for dissens når en sak er kompleks eller når den blir behandlet av dommere utnevnt av både sosialistiske og borgerlige regjeringer. Dissenterende vota er også betinget av individuelle dommeres yrkeserfaring og om de er justitiarius eller midlertidig ansatt i Høyesterett.

Nøkkelord: Dissens, Høyesterett, straffesaker, flernivåanalyse, justitiarius

Dissenting opinions in the Norwegian Supreme Court

The aim of this article is to explain what it is that influences judges in the Norwegian Supreme Court to write dissenting opinions. The Supreme Court hears cases where the legal method is flexible enough to give different outcomes. The use of different sources of law allows considerable room for discretion, and in several cases judges look to other sources of law than the purely legal to arrive at a solution. Inspired by American research on judicial behaviour, I argue that the propensity of judges to give dissenting opinions can be explained by variables from three models of judicial behaviour located in the intersection between legal and political science. My multilevel analysis of individual votes in 1330 criminal cases in the Supreme Court after the introduction of the «to-instans» reform in 1996 shows that judges’ propensity to write dissenting opinions is influenced by their individual characteristics, and by collegial and contextual characteristics of the cases. Dissent is more likely to occur in complex cases, or in cases in which judges are appointed by both socialist and non-socialist governments. Also, a judge’s propensity to dissent is influenced by previous work experience and whether the judge is chief justice or is hired temporarily by the Supreme Court.

Vitenskapelig publikasjon
(side 24-51)
av Tine Ustad Figenschou og Audun Beyer
SammendragEngelsk sammendrag

Den norske innvandringsdebatten er blitt kritisert for å være dominert av en moralistisk, politisk korrekt elite. Gjennom en kvantitativ kildeanalyse av alle nyheter og meningsytringer i de største norske mediene i 2011 finner vi at «makteliten» (politikere, byråkrater og rettsvesen) er de mest brukte kildene. Makteliten siteres primært i nyhetsformatet og er oftere på tv enn andre kilder, men er fraværende i debattformatene. Regjeringskilder er sitert dobbelt så mange ganger som opposisjonen, et overraskende funn når man tar FrPs sakseierskap i betraktning. «Kultureliten» er nesten eksklusivt aktive i meningsformatene, og det er medienes egne interne eksperter («kommentariatet») som får definere og tolke debatten. Dette eliteperspektivet blir likevel kontinuerlig utfordret av andre kildegrupper. Viktigst blant dem er såkalt «vanlige folk», en bredt sammensatt kildegruppe hvor et flertall har minoritetsbakgrunn som uttaler seg basert på egne subjektive erfaringer. Den norske innvandringsdebatten er bred og mangfoldig, med et høyt antall unike kilder som uttrykker sine meninger om et omstridt og engasjerende tema.

Nøkkelord: Innvandringsdebatt, definisjonsmakt, innholdsanalyse, eliter

Elites, Minorities and the Media – Primary Definers in the Norwegian Immigration Debate

The immigration debate in Norway has been criticized for being dominated by a moralistic, politically correct elite. The present article examines the sources that act as ‘primary definers’ in the debate through a comprehensive, quantitative source analysis of all news and opinion pieces published in the major national media in Norway in 2011. It finds that the ‘establishment elite’ (politicians, public administrators and the judiciary) is the most cited news source, predominantly in the news format and more often on TV than in other sources. The government is quoted twice as often as the opposition, challenging the Progress Party’s issue ownership on immigration. The ‘cultural elite’ (researchers, culture and media experts) participate mainly in opinion formats, particularly in the newspapers. The elite perspective is continuously being challenged by a high number of unaffiliated sources (so-called ‘ordinary people’), more than half of them of ethnic minority origin. All in all, the mediated immigration debate is diverse and broad, with a high number of unique sources voicing their opinion on this contested issue.

Vitenskapelig publikasjon
(side 54-76)
av Harald Baldersheim
SammendragEngelsk sammendrag

Kvifor likar eller mislikar folk den staden der dei bur – heimstaden? Er den norske heimstadsmentaliteten i endring i retning av ei større verdsetting av urbane stadskvalitetar? Ei slik endring ville vere i takt med internasjonale trendar og kan seiast å avspegle framveksten av ein global kunnskapsøkonomi driven fram av «den kreative klassen». Denne artikkelen undersøkjer kor (ny-)urbane norske bustadspreferanser er blitt og drøftar kva konsekvensar slike endringar kan ha for regionalpolitikken. Eit sentralt funn er at bustadspreferansane er dominert av naturkvalitetar og i mindre grad av spenningsrelaterte faktorar som er typiske for eit hektisk byliv. Nærleik til slekt og vener og tilgang til godt arbeid, er også viktige stadskvalitetar. Når det gjeld flytting, er «røter» ei viktig drivkraft, dvs. ønske om å bu nær familien. Det avteiknar seg to policyimplikasjonar av desse funna. Sjølv om nordmenn flest set stor pris på tilgang til natur og turgåing, vil ikkje dette føre til flytting til utkantane sidan slike stadskvalitetar også finst i byane. Den form for byplanlegging som vil gje dei stadskvalitetane bybuarane ønskjer seg, må leggje til rette for tilgang til natur og friluftsliv.

Nøkkelord: stadskvalitet, regionalpolitikk, ny-urbanisme, heimstadsmentalitet, bustadspreferanse

Place qualities – Norwegian preferences

In recent years, increasing importance has been attached to quality of place in urban and regional policy. It is claimed that preferences of the Norwegian population are changing in favour of qualities typical of urban locations. This article investigates the extent to which the population’s preferences reflect yearning for an urban way of life as opposed to rural localities with more immediate access to outdoor life and a scenic environment. Overall, preferences favour ‘sport and nature’ over an exciting urban life – the former a quality of place that Norwegians find wherever they live, even in urban locations. Furthermore, the primary motive for moving away from one’s present location is ‘roots’, i.e. proximity to family and friends. The policy implications of these findings are twofold: First, Norwegians are unlikely to be lured away from urban to rural locations by promises of better access to nature, since this is a quality already found in cities. Second, the best policy by which to enhance quality of life also for urban Norwegians, is to secure access to outdoor recreational facilities and an unspoilt environment.

Symposium: Om datakilder – etiske utfordringer
(side 77-79)
av Kari Steen-johnsen
(side 107-120)
av Anette Nesvold, Ragnhild Sjurseike og Carl Cato Wadel
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon