Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 408-436)
av Dag Ingvar Jacobsen og Kjersti Helene Schønning Holtskog
SammendragEngelsk sammendrag

Hva betyr kommunestørrelse (antall innbyggere) for den service kommunen gir? Artikkelen drøfter paradokset at selv om små kommuner objektivt sett skulle ha lavere systemkapasitet enn større kommuner, så er likevel innbyggere i små kommuner mer fornøyd med tjenestetilbudet. Det argumenteres deretter at nærhet bør betraktes som en systemkapasitet. «Nærhetseffekten» testes så indirekte ut ved å se på den service kommunen tilbyr sine innbyggere gjennom tre ulike kanaler: telefon, e-post og nettsider. Antakelsen er at små kommuner på grunn av nærhetseffekten vil yte bedre service gjennom interaktive kanaler (telefon og e-post), men dårligere der service er basert på selvbetjening (nettsider). Studier av alle norske kommuner i 2007 foretatt av Forbrukerrådet, og av alle norske kommuner med hjemmeside i 2004 og 2011 foretatt av DIFI inngår som empirisk datamateriale. De empiriske funn viser ingen forskjell mellom store og små kommuner når det gjelder service gjennom interaktive kanaler, men at store kommuner scorer betydelig høyere enn små når det gjelder nettbasert service også når det kontrolleres for andre relevante trekk ved kommunen (frie inntekter og trekk ved befolkningen). Forskjellene er stabile over tid for service over nett.

Nøkkelord: kommunestørrelse, kommunal service, IKT, kommunale nettsteder, nærhetseffekten

THE PROXIMITY EFFECT – MUNICIPAL SERVICE, SIZE AND NEW TECHNOLOGY

Does the size of a municipality (population) affect the service it provides? The article discusses the paradox that even though small municipalities may have lower system capacity than large ones, their inhabitants are still more satisfied with the municipal services provided. One explanation could be that the proximity that characterizes small units is regarded as systemic capacity. The «proximity effect» is tested in this article by looking at the service given by the municipality through three different channels: telephone, e-mail and the web. Owing to the «proximity effect», an initial hypothesis is that small municipalities will give better service through the interactive channels (telephone and e-mail), and the larger ones where self-service is dominant (web). These hypotheses are tested through a study of all Norwegian municipalities in 2007 (all three channels) and two studies of municipal web-sites in 2004 and 2011. Findings indicate that there are no quality differences between large and small municipalities concerning service through the interactive channels, but that there is a large and stable difference concerning the web-based service, even when controlling for other relevant factors (income and municipality characteristics).

Vitenskapelig publikasjon
(side 438-462)
av Torberg Falch og Bjarne Strøm
SammendragEngelsk sammendrag

Et viktig tema i utformingen av skolepolitikken er avveiningen mellom sentral styring og lokal frihet. I dette perspektivet er det interessant med informasjon om omfanget på lokale variasjoner. Denne artikkelen presenterer kvantitative anslag på skolebidrag og skolekvalitet for den enkelte videregående skole i Norge. Vi utvikler seks skolebidragsindikatorer for to kategorier: (i) deltakelse og fullføring og (ii) faglige prestasjoner. En samleindikator basert på enkeltindikatorene er vårt kvantitative anslag på skolekvalitet. Siden skolenes resultater er avhengig av elevgrunnlaget, er skolebidragsindikatorene estimert ved å ta hensyn til elevenes kunnskapsgrunnlag fra ungdomsskolen. Vi finner stor variasjon mellom skolene, at de enkelte bidragsindikatorene er positivt korrelert og at de er rimelig stabile over tid. Skoler som lykkes med fullføring tenderer også til å skape høyt læringsutbytte i denne gruppen. Vi finner at skolekvalitet er uavhengig av skolestørrelse, men at den tenderer til å være bedre dess større andel av elevene som går på et studieforberedende utdanningsprogram.

Nøkkelord: videregående opplæring, skolebidrag, skolekvalitet

QUALITY DIFFERENCES ACROSS UPPER SECONDARY SCHOOLS?

A recurring issue in school policy is the tradeoff between central regulation and local autonomy, and important in this perspective is knowledge about the local variation in outcomes. The article presents quantitative estimates on different outcomes of the contribution of individual schools in upper secondary education and calculates a measure of school quality. We develop six indicators of school contribution for two different categories: (i) participation and graduation and (ii) achievement. An aggregated measure based on these indicators is our quantitative estimate of school quality. Since school outcomes are dependent on student recruitment, the schools’ contribution is estimated in a value-added framework by taking into account the students’ achievement in lower secondary education measured by their grade point average. We find a relatively large variation in school contributions, and the indicators are positively correlated and fairly stable over time. Schools that perform well on graduation also tend to create high achievement within this group. We find that school quality is independent of school size, but does seem dependent on the composition of study tracks at school.

Vitenskapelig publikasjon
(side 464-491)
av Haldor Byrkjeflot og Kari Guldbrandsøy
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar for seg utviklingen i styringen av norske sykehus etter innføringen av sykehusreformen i 2002. Det tas utgangspunkt i fire former for styring: hierarkisk styring, markedsbasert styring, profesjonell styring og styring gjennom nettverk. Det viser seg å være vanskelig å finne belegg for at det har vært en entydig tendens vekk fra hierarki til nettverk slik som det er blitt antatt i samfunnssentrert governance-teori. I stedet legges det vekt på såkalte «hybrider», og spørsmålet som stilles her er hvilke ulike styringsformer som kombineres og på hvilken måte det skjer. Analysen bygger hovedsakelig på styringsdokument og rapportering mellom sentralstaten og et regionalt helseforetak og mellom et regionalt helseforetak og lokale helseforetak, samt informantintervju. Selv om vi finner at det benyttes både markeds- og profesjonsmekanismer i styringen av sykehus, står hierarkisk styring fortsatt sterkt. Hierarkiet sameksisterer med en utvikling i retning av nettverk på tvers av organisasjoner og profesjoner. Disse, som vi kaller «oppdragsnettverk» har i stor grad oppstått som et resultat av statlige initiativ, og de opptrer lojalt i forhold til statlige styringsintensjoner.

Nøkkelord: governance, styringsformer, hybrider, oppdragsnettverk, sykehus

HIERARCHICAL STEERING AND NETWORKS. A STUDY OF HOW THE STEERING OF THE NORWEGIAN HOSPITALS HAS DEVELOPED

In this article, we study hospital governance in Norway since 2002. There has not been the clear change in the direction of networks away from hierarchy as predicted in the societal governance perspective. We ask how governance forms have been combined. Our analysis is based mainly on steering documents and annual reports, but also on interviews. The starting point is four modes of governance: hierarchical, market-based, profession-based and networks. New mechanisms for market-based governance and for professional networks are identified; a hierarchical mode of governance still stands strong, but now in combination with mandated networks, by which we mean networks across organizations and professions that have been established as a result of state initiatives.

Forskningskommentar
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon