Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Kvinneunderskudd blant færøyske politikere – sett i lys av Norris’ traktmodell for rekruttering av politiske representanter

Beinta@himolde.no

JÁKUPSSTOVU, BEINTA Í. Dr.polit., Universitetet i Bergen 2003. Ansatt ved Høgskolen i Molde siden 1987, som førsteamanuensis fra 2003.

  • Side: 312-337
  • Publisert på Idunn: 2013-09-09
  • Publisert: 2013-09-09

KVINNEUNDERSKUDD BLANT FÆRØYSKE POLITIKERE

– sett i lys av Norris’ traktmodell for rekruttering av politiske representanter.

Beinta í Jákupsstovu

Færøyene skiller seg ut blant andre nordiske land med få folkevalgte kvinner. Siktemålet med denne artikkelen er å finne noen forklaringer på dette. Utgangspunkt tas i Pippa Norris’ traktmodell for rekruttering av politiske representanter. Først analyseres den politiske kulturen, nærmere bestemt samfunnets holdninger til kvinners politiske deltaking. Tradisjonell forståelse av at den politiske arenaen tilhører menn, har blitt utfordret både av færøyske feminister og internasjonale institusjoner, og kjønnsbalansen er blitt noe bedre. Deretter fokuseres på lagtingsvalgordningen som bidrar til å aktivere ulike skillelinjer. Partilojalitet konkurrerer med ønsker om distrikts- og kvinnerepresentasjon. Partienes rolle er begrenset til å velge listekandidater. Velgerne står fritt i å prioritere mellom kandidatene. Partiene uttrykker ønsker om økt kvinnerepresentasjon, men innsatsen for å få flere kvinner valgt er moderat. I valgkampen ønsker man å unngå intern splid, som en prioritering mellom egne listekandidater kunne ført til. En endring i 2008 fra syv til ett valgdistrikt har ført til skjerpet kamp om distriktsrepresentasjon i Lagtinget, og da kan ønsker om økt kvinnerepresentasjon måtte vike. Avslutningsvis drøftes en variabel som ikke er inkludert i Norris’ modell, nemlig parlamentets størrelse. Terskelen for representasjon av underrepresenterte grupper kan være ekstra høg når parlamentet er fåtallig.

Nøkkelord: færøysk politikk, kvinnerepresentasjon, valgordning, personstemmegivning, parlamentets størrelse

Lacking gender balance in Faroese politics – in light of Norris's funnel model of candidate selection

With respect to gender balance, Faroese politics differ from the politics of the other Nordic countries. This article discusses the lack of women in Faroese politics from the perspective of Pippa Norris’s Funnel model of the candidate selection process. The traditional Faroese view of politics as a male arena is changing as a result of internal pressure from feminists and of external pressure from international institutions. The electoral system, which is creating competition along several cleavages, does not rank the nominated candidates and therefore limits the power of political parties to a decision only on who is to run for their party. Efforts of party leaders wanting to achieve a higher female representation on ballot lists are modest, reflecting fierce competition for the few parliamentary seats. A change from seven to one constituency since 2008 has contributed to a reinforced center-periphery cleavage, and strategic voting for local representation may conflict with considerations of gender balance in parliament (Løgting). Finally, the article discusses dimensions not included in Norris’s model, notably that female participation may face an obstacle due to the smallness of the parliament.

Keywords: Faroese politics, gender representation, electoral system, parliament size
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon