Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 282-310)
av Lars Risan
SammendragEngelsk sammendrag

«UNIVERSELL UTFORMING» OG HISTORIEN SOM FORSVANT

Lars Risan

Denne artikkelen er en begrepshistorisk studie av «universell utforming». Den viser hvordan begrepets direkte forløpere ble utviklet av noen av de sosiotekniske arkitektene som Rune Slagstad har karakterisert som «arbeiderpartistatens ingeniørarkitekter» (Slagstad 1998). Artikkelen viser også hvordan begrepet «universell utforming» rundt 2000-tallet utformes gjennom en bestemt historisering, hvor det knyttes til en utvikling i USA heller enn til en norsk kontekst. Dette skjer i en samtid hvor de som skapte begrepets forløpere diskrediteres som teknokratiske, antidemokratiske positivister. Artikkelen viser derved hvordan begrepet oppstår innenfor en politisert vitenskapsfilosofisk kontekst, hvor realisme og positivisme er suspekt, i bred politisk forstand, mens sosialkonstruktivisme framheves som politisk og moralsk godt. Forfatteren argumenterer for at denne dikotomien har formet den allmenne forståelsen av «universell utforming» på måter som både er empirisk og normativt tvilsom, og viser hvordan en ny forståelse av begrepets forhistorie også gir oss et nytt blikk på deler av norsk etterkrigshistorie.

Nøkkelord: universell utforming, norsk bolighistorie, Norges Byggforskningsinstitutt, Carsten Boysen, positivismekritikk

«Universal design» and history forgotten

Through a historical study of the term «universal design» the article shows how the immediate precursors of this concept were developed by some of the socio-technical architects that Rune Slagstad has characterized as «the technocratic engineers of the Labour State». The article also shows how «universal design» around the 2000s is created in a specific way to historicize the concept, where it is linked to developments in the United States rather than in Norway. This occurs at a time when the Norwegian creators of the precursors of the concept are discredited as technocratic, anti-democratic positivists. The paper therefore shows how the notion of «universal design» is created within a politicized philosophical context, where realism and positivism are seen as suspect – in a broad political sense – while social constructivism is seen as politically and morally good. The author argues that this dichotomy has shaped the general understanding of «universal design» in ways that are both empirically and normatively questionable, and shows how a new understanding of the term's history provides a new perspective on aspects of Norwegian post-war history.

Vitenskapelig publikasjon
(side 312-337)
av Beinta Í Jákupsstovu
SammendragEngelsk sammendrag

KVINNEUNDERSKUDD BLANT FÆRØYSKE POLITIKERE

– sett i lys av Norris’ traktmodell for rekruttering av politiske representanter.

Beinta í Jákupsstovu

Færøyene skiller seg ut blant andre nordiske land med få folkevalgte kvinner. Siktemålet med denne artikkelen er å finne noen forklaringer på dette. Utgangspunkt tas i Pippa Norris’ traktmodell for rekruttering av politiske representanter. Først analyseres den politiske kulturen, nærmere bestemt samfunnets holdninger til kvinners politiske deltaking. Tradisjonell forståelse av at den politiske arenaen tilhører menn, har blitt utfordret både av færøyske feminister og internasjonale institusjoner, og kjønnsbalansen er blitt noe bedre. Deretter fokuseres på lagtingsvalgordningen som bidrar til å aktivere ulike skillelinjer. Partilojalitet konkurrerer med ønsker om distrikts- og kvinnerepresentasjon. Partienes rolle er begrenset til å velge listekandidater. Velgerne står fritt i å prioritere mellom kandidatene. Partiene uttrykker ønsker om økt kvinnerepresentasjon, men innsatsen for å få flere kvinner valgt er moderat. I valgkampen ønsker man å unngå intern splid, som en prioritering mellom egne listekandidater kunne ført til. En endring i 2008 fra syv til ett valgdistrikt har ført til skjerpet kamp om distriktsrepresentasjon i Lagtinget, og da kan ønsker om økt kvinnerepresentasjon måtte vike. Avslutningsvis drøftes en variabel som ikke er inkludert i Norris’ modell, nemlig parlamentets størrelse. Terskelen for representasjon av underrepresenterte grupper kan være ekstra høg når parlamentet er fåtallig.

Nøkkelord: færøysk politikk, kvinnerepresentasjon, valgordning, personstemmegivning, parlamentets størrelse

Lacking gender balance in Faroese politics – in light of Norris's funnel model of candidate selection

With respect to gender balance, Faroese politics differ from the politics of the other Nordic countries. This article discusses the lack of women in Faroese politics from the perspective of Pippa Norris’s Funnel model of the candidate selection process. The traditional Faroese view of politics as a male arena is changing as a result of internal pressure from feminists and of external pressure from international institutions. The electoral system, which is creating competition along several cleavages, does not rank the nominated candidates and therefore limits the power of political parties to a decision only on who is to run for their party. Efforts of party leaders wanting to achieve a higher female representation on ballot lists are modest, reflecting fierce competition for the few parliamentary seats. A change from seven to one constituency since 2008 has contributed to a reinforced center-periphery cleavage, and strategic voting for local representation may conflict with considerations of gender balance in parliament (Løgting). Finally, the article discusses dimensions not included in Norris’s model, notably that female participation may face an obstacle due to the smallness of the parliament.

Symposium: Kausalitet
(side 339-340)
av Axel West Pedersen og Kari Steen-Johnsen
Vitenskapelig publikasjon
(side 341-354)
av Per Arne Tufte
Vitenskapelig publikasjon
(side 355-370)
av Tor Egil Førland
Vitenskapelig publikasjon
(side 371-387)
av Henning Finseraas og Andreas Kotsadam
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon