Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 124-150)
av Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø
SammendragEngelsk sammendrag

Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø

I denne artikkelen studerer vi utbredelsen av klimaskepsis i den norske befolkningen og undersøker hvilke faktorer som best kan forklare denne skepsisen. Vi finner at fornektelse av klimaendringene er lite utbredt, men at en betydelig andel av de spurte uttrykker skepsis når det gjelder klimaendringenes betydning og alvorlighetsgrad. For å undersøke hva som kan forklare denne klimaskepsisen tok vi utgangspunkt i tre dominerende forklaringer, nemlig mangel på kunnskap og informasjon, forskjeller i verdi- og verdenssyn og forskjeller i praksis. For å svare på spørsmålet benytter vi meningsmålingsdata som ble samlet inn av TNS Gallup på oppdrag fra SIFO i november 2011. Vi finner at kunnskapsnivå, verdenssyn og miljøvennlig praksis alle er statistisk signifikante variabler i analysen, men at respondentenes verdenssyn synes å forklare mest. Respondenter som preges av individualistiske verdier og som stemte på Fremskrittspartiet ved valget i 2009, er signifikant mer klimaskeptiske enn andre respondenter. Vi konkluderer med at eksisterende verdier og politisk ideologi har stor betydning for nordmenns holdninger til klimaendringer, og at dette må reflekteres i kommunikasjonen av klimaendringer til befolkningen.

Nøkkelord: klimaskepsis, klimafornektelse, klimaendringer, holdninger

NORWEGIAN SCEPTICISM AND UNCERTAINTY ABOUT CLIMATE CHANGE

This study presents a detailed investigation of the prevalence of climate scepticism among the Norwegian public, and of what factors best explain it. We find that denial of climate change is not widespread in Norway, but that scepticism about its impact and seriousness are fairly common. Investigation of the explanatory factors is based on three dominant explanations of climate change, namely lack of knowledge and information, differences in values and world views and differences in practice. By utilizing public opinion data collected by TNS Gallup on behalf of SIFO in November 2011, we find that the variables for knowledge level, world-views and environmentally friendly practice are all statistically significant in the analysis, but that the respondents’ world-views are the strongest predictors of climate scepticism. Respondents with individualistic values and who voted for the Progress Party in the parliamentary election in 2009 are significantly more sceptical than others. We conclude that existing values and political ideology are important determinants of public attitudes towards climate change, and that this needs to be reflected in climate change communication.

Vitenskapelig publikasjon
(side 154-185)
av Anne Krogstad
SammendragEngelsk sammendrag

Profilbilder på Facebook

Anne Krogstad

Tema for artikkelen er bruk av Facebook i norsk politisk kommunikasjon, nærmere bestemt profilbilders visuelle retorikk og respons. Hvordan kan bilder på Internett, lansert i et rom utenfor det vi gjerne regner som den virkelige verden, anvendes av politikere på måter som gjør at folk likevel ser politikerne som tilstedeværende, nære og levende? Teoretisk utgangspunkt er fotografiers særegne kvaliteter når det gjelder å skape umiddelbarhet, nærhet og realisme. Først drøftes statsminister Jens Stoltenbergs retoriske bruk av profilbilder i lys av det som i artikkelen er kalt «avatarpolitikk». Dette er syntetisert politikk i visuell, personifisert form. Deretter analyseres 780 kommentarer til Stoltenbergs profilbilder kvantitativt og kvalitativt. I hvilket omfang, med hvilke kjønnsfordeling, hvordan og med hvilken grad av tilslutning blir Stoltenbergs tre hovedprofilbilder kommentert? Avatarpolitikken bygger ned skillet mellom politiske ledere og folk. Fremfor å presse bestemte budskap inn i mottakerne, lager man en uformell politisk plattform rundt profilbilder, et lavterskelmøtested, der man henter ut respons fra kommentatorer ved å legge seg tett opptil en spill-liknende deltakelse mange av dem allerede er fortrolige med. Det mannlig dominerte kommentarfellesskapet, som preges av oppslutning og entusiasme, er riktignok skjørt og ustabilt, og det er til tider preget av usakligheter og vås. Men i politisk sammenheng er det ikke trivielt.

Nøkkelord: avatarpolitikk, Facebook, Jens Stoltenberg, profilbilder, visuell retorikk

AVATAR POLITICS AND VISUAL RHETORIC. PROFILE PICTURES AT FACEBOOK

The aim of this article is to examine political leaders’ use of visual images in new social media – more specifically, the rhetorical work politicians’ profile pictures on Facebook perform. And how are these visual performances and projected qualities of political leaders commented upon? First, three profile pictures of Jens Stoltenberg, the Prime Minister of Norway, are analysed in light of what the author has coined «avatar politics». This is synthesized politics in visualized form enabled by the special ways photographs create immediacy, proximity and realism. Second, 780 comments on Stoltenberg’s profile pictures are analysed quantitatively and qualitatively. To what extent, with what gender distribution, how and with what degree of positive/negative evaluation are his main profile pictures commented upon? Avatar politics demolish boundaries between political leaders and the people. Rather than forcing specific messages into them, politicians create an informal political platform encouraging commentaries of all sorts. The commentary community, which is male dominated and marked by a large degree of enthusiasm, is admittedly fragile and unstable in its gravitation toward humour jokes, sarcasm or plain nonsense. However, as politics this is far from trivial.

Vitenskapelig publikasjon
(side 188-214)
av Idunn Seland
SammendragEngelsk sammendrag

Norsk skolepolitikk for en flerreligiøs og flerspråklig elevmasse etter 1970

Idunn Seland

Hvilke særlige tiltak har blitt satt i verk for å integrere en flerspråklig og flerreligiøs elevmasse i den norske grunnskolen? Artikkelen tar for seg utviklingen av religionsopplæringen, språkundervisningen og privatskolelovgivningen gjennom fire tiår, og undersøker hvordan tiltakene er begrunnet. Artikkelen beskriver den norske skolen i et overordnet «politics of integration»-perspektiv, forsterket av redistributive løsninger i undervisningen og kontrastert av et prinsipp for anerkjennelse av kulturelt likeverd. Analysen viser at det eksisterte en viss grad av kulturell valgfrihet for innvandrede minoriteter i den norske skolen frem til 1990-tallet, men at slik valgfrihet siden har blitt strammet inn. Minoriteter har hele tiden stått fritt til å dyrke kulturelle, religiøse og språklige særtrekk utenfor skolen.

Nøkkelord: skole, integrasjon, minoriteter, religion, morsmål

COMMUNITY FOR EQUALITY. EDUCATION POLICIES FOR A MULTILINGUAL AND MULTIRELIGIOUS POPULATION IN NORWAY SINCE 1970

What strategies have been pursued to integrate a multilingual, multireligious student population in Norwegian primary schools? This article covers religious education, mother tongue training and legislation on private schools over the past four decades. Arguments for treating students as individuals rather than members of an ethnic, religious or lingual minority group are the focus of the analysis. The Norwegian primary school system is described from a perspective formed on «politics of integration», furthered by solutions for redistribution of resources and contrasted by arguments for multicultural recognition. The analysis demonstrates that minority groups were allowed a certain freedom of choice in Norwegian school legislation until the mid-1990s. After this point, chances of opting out of state-run education have been few.

Symposium
(side 215-216)
av Johannes Bergh
Vitenskapelig publikasjon
(side 217-231)
av Anders Todal Jenssen og Kaja Hovde Bye
Vitenskapelig publikasjon
(side 233-244)
av Jan Oskar Engene
Vitenskapelig publikasjon
(side 245-259)
av Dag Wollebæk, Bernard Enjolras og Guro Ødegård
Bokanmeldelser
(side 261-264)
av Sverre Vigeland Lerum
(side 264-267)
av Kjetil G. Lundberg
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon