Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Offerposisjonens paradoks – Offentlig debatt om surrogati

u.c.andersen@stk.uio.no

ANDERSEN, UNN CONRADI. Cand.polit. i sosiologi, Universitetet i Oslo 2007. Stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo, siden 2009.

  • Side: 31-62
  • Publisert på Idunn: 2013-02-22
  • Publisert: 2013-02-22

Offerposisjonens paradoks

Offentlig debatt om surrogati

Unn Conradi Andersen

Den norske mediedebatten om surrogati tiltok i 2010 da en alenemor ble sittende fast i India med sine tvillingbarn. I artikkelen analyseres den norske mediedebatten om surrogati fra 2010–2012 ut fra et diskursteoretisk perspektiv. Det legges til grunn at aktører som benytter seg av surrogati, bryter med rådende normer for hvordan et barn skal bli til. De må slik forstås som motoffentlige posisjoner. Hovedfokuset for artikkelen er hvilke talehandlinger de ulike motoffentlige aktørene trekker på for å få aksept og tilgang til rettigheter. Statens biopolitikk både begrenser og muliggjør disse talehandlingene. Det er gjort lite forskning på surrogati i Norge, og denne artikkelen forsøker å sette den norske debatten inn i en større internasjonal forskningssammenheng ved også å fokusere på de indiske og amerikanske surrogatmødrene. I denne analysen synliggjøres at de norske aktørene både tilpasser seg og reforhandler dominerende diskurser knyttet til foreldreskap og familie. Analysen konkluderer med et annet paradoksalt funn: Mens relativt ressurssterke norske aktørene plasserer seg selv i en offerposisjon, unngår indiske og amerikanske surrogatmødrene helt å trekke på offerrollen. På denne måten synes en over-/underordnet-tematikk snudd på hodet i forhold til et nord/sør-perspektiv og i et klasseperspektiv.

Nøkkelord: surrogati, biopolitikk, motoffentlighet, talehandling

THE VICTIM PARADOX. PUBLIC DEBATE ON SURROGACY

The media debate on surrogacy intensified in 2010, when a single mother became stranded in India with her baby twins. This article examines the Norwegian media debate on surrogacy (2010-2012) from a discourse theoretical angle. A starting point is that individuals who have used surrogacy violate some of the norms attached to how a child should be conceived – norms that should be understood as counter-public positions in the media. The main focus of the article is the types of speech act these counter-public positions draw upon to gain acceptance and rights, i.e. speech acts enabled and restricted by the biopolitics of the Norwegian state. Since little research is done on surrogacy in Norway, this article aims to place the Norwegian debate in a broader international context, with a focus on Indian and American surrogate mothers. The analysis concludes that Norwegians in the debate concurrently normalize and negotiate dominant discourses regarding parenting, family and kinship. A paradox attached to the media debate is revealed: while Norwegians place themselves in victim positions towards the state to gain rights, Indian and American surrogate mothers never draw on this victim discourse. Hence the roles of dominant versus dominated within the North–South divide, or from a socio-economic perspective, are reversed.

Keywords: surrogacy, biopolitics, counter-publics, speech act
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon