Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Nytt land, ny religiøsitet? – Religiøsitet og sekularisering blant ikke-vestlige innvandrere i Norge

kristian.tronstad@nibr.no

TRONSTAD, KRISTIAN ROSE. Cand.polit., Universitetet i Oslo 2000. Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) siden 2012.

olav.elgvin@fafo.no

ELGVIN, OLAV. M.a. i filosofi, Lunds Universitet 2005; m.phil. i statsvitenskap, Universitetet i Oslo 2001. Forsker ved Fafo siden 2011.

Nytt land, ny religiøsitet?

Religiøsitet og sekularisering blant ikke-vestlige -innvandrere i Norge

Olav Elgvin & Kristian Rose Tronstad

Denne studien undersøker religiøsitet hos ikke-vestlige innvandrere i Norge. Blir de mer eller mindre religiøse med økende botid? Hvilke faktorer henger sammen med høyere og lavere religiøsitet? Vi undersøker dette ved å bruke Levekårsundersøkelsen for innvandrere, en nasjonalt representativ undersøkelse som ble foretatt på innvandrernes eget morsmål, og vi bruker et mål på subjektiv religiøsitet. Vårt hovedfunn er at nivået på religiøsitet ikke endrer seg noe særlig over tid. Innvandrere med relativt sekulær bakgrunn fortsetter å være sekulære, mens innvandrere med relativt religiøs bakgrunn fortsetter å være religiøse. Barn av innvandrere opprettholder noenlunde det samme nivået på religiøsiteten som foreldregenerasjonen. Utdanning, alder og kjønn påvirker også religiøsiteten, men betydningen av disse faktorene er liten i forhold til betydningen av opprinnelseslandet. Vi diskuterer disse funnene i lys av flere teorier. Vi hevder at funnene gir en viss støtte til teorien om segmentert assimilering, og diskuterer hvorvidt funnene kan forenes med Inglehart og Norris sin teori om at religiøsitet springer ut av eksistensiell usikkerhet.

Nøkkelord: innvandring, religiøsitet, sekularisering, integrering, segmentert assimilering, eksistensiell trygghet

NEW COUNTRY, NEW RELIGIOSITY? RELIGIOSITY AND SECULARIZATION AMONG NON-WESTERN IMMIGRANTS IN NORWAY

This study examines religiosity among non-Western immigrants in Norway and whether they become more religious or less religious the longer they remain in the country? What factors are associated with high and low levels of religiosity? We assess this using the Living Conditions Survey among Immigrants – a nationally representative survey conducted in the immigrant’s native language – and we utilize a measure of subjective religiosity. Our main finding is that levels of religiosity do not change much with duration of residence. Immigrants from relatively secular backgrounds remain secular, while others from relatively religious backgrounds remain religious. Children of immigrants maintain much the same religious level as that of their parents’ generation. Education, age and sex also affect levels of religiosity, but their importance is minor compared to the effect of country of origin.

We discuss these findings in light of a variety of theories – claiming that they lend some support to the theory of segmented assimilation – and also whether they can be reconciled with Inglehart and Norris’s theory of religiosity as an outcome of existential insecurity.

Keywords: immigration, religiosity, secularization, existential security, integration, segmented assimilation
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon