Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Fruktbarhetens fundament i den norske velferdsstaten



a.l.ellingsater@sosgeo.uio.no

ELLINGSÆTER, ANNE LISE. Dr.philos. i sosiologi, Universitetet i Oslo 1995. Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, siden 2005.



eirin.pedersen@sosgeo.uio.no

PEDERSEN, EIRIN. Master i sosiologi, Universitetet i Oslo 2008. Doktorgradsstipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, siden 2009.

SammendragEngelsk sammendrag

Fruktbarhetens fundament i den norske velferdsstaten

Anne Lise Ellingsæter & Eirin Pedersen

Relativt høye norske fødselstall forklares gjerne med en familiepolitikk som legger til rette for å kombinere jobb og barn. Men direkte statistiske sammenhenger mellom familiepolitikk og fruktbarhetsatferd kan være vanskelig å påvise. Denne studien, basert på unge voksnes egne vurderinger, trenger dypere inn i sammenhengen mellom politikk og atferd: Hvilke økonomiske betingelser må være til stede for at de skal velge å få barn? Inngår familiepolitiske ordninger i disse overveielsene, og i så fall, hvilken betydning tillegges de? Er vurderingene forskjellige for kvinner og menn, og etter klasse? Datamaterialet består av delvis strukturerte intervjuer i 2010 med 90 kvinner og menn innen arbeiderklasse- og øvre middelklasseyrker. Noen hadde allerede fått barn, andre ikke. Å få barn fremstår som lite økonomisk risikofylt blant disse informantene. Familiepolitiske ordninger trekkes i liten grad inn i informantenes konkrete planer og valg om å få barn. Men at familiepolitikken har vesentlig betydning bekreftes indirekte: ordningene tas for gitt. På tvers av klasseskiller utgjør velferdsstatsordningene et sentralt fundament for organisering av foreldreskap. Toforsørgermodellen danner det økonomiske fundamentet for økonomisk trygghet i foreldreskapet, og modellen er bygd rundt de familiepolitiske ordningene.

Nøkkelord: familiepolitikk, fertilitet, kjønn, klasse, Norge

THE FOUNDATION OF FERTILITY IN THE NORWEGIAN WELFARE STATE

Relatively high fertility rates in Norway are often explained through comprehensive family policies. Causal relationships between policies and fertility rates are complex and difficult to identify statistically. The present study therefore aims at a more profound understanding of this relationship by asking young adults under what economic conditions they would consider entering parenthood, and whether family policy arrangements were of any significance in this decision. Whether their reasoning differs along gender and class lines is examined in particular. The data material comprises of 90 semi-structured interviews carried out in 2010 of women and men in working-class and upper middle-class occupations. Entering parenthood for these informants is associated with a fairly high degree of perceived economic security. Family policy arrangements have little concrete tangible influence on the planning and choice about having children. Still, the significance of family policy arrangements transpires indirectly: family policy is simply taken for granted. Across gender and class lines, a dual-earner model is the basic economic structure of parenthood. It is the foundation of economic security of parenthood and is organised around existing family policy arrangements.

Keywords: family policy, fertility, gender, social class, Norway
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon