Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-29)
av Anne Lise Ellingsæter og Eirin Pedersen
SammendragEngelsk sammendrag

Fruktbarhetens fundament i den norske velferdsstaten

Anne Lise Ellingsæter & Eirin Pedersen

Relativt høye norske fødselstall forklares gjerne med en familiepolitikk som legger til rette for å kombinere jobb og barn. Men direkte statistiske sammenhenger mellom familiepolitikk og fruktbarhetsatferd kan være vanskelig å påvise. Denne studien, basert på unge voksnes egne vurderinger, trenger dypere inn i sammenhengen mellom politikk og atferd: Hvilke økonomiske betingelser må være til stede for at de skal velge å få barn? Inngår familiepolitiske ordninger i disse overveielsene, og i så fall, hvilken betydning tillegges de? Er vurderingene forskjellige for kvinner og menn, og etter klasse? Datamaterialet består av delvis strukturerte intervjuer i 2010 med 90 kvinner og menn innen arbeiderklasse- og øvre middelklasseyrker. Noen hadde allerede fått barn, andre ikke. Å få barn fremstår som lite økonomisk risikofylt blant disse informantene. Familiepolitiske ordninger trekkes i liten grad inn i informantenes konkrete planer og valg om å få barn. Men at familiepolitikken har vesentlig betydning bekreftes indirekte: ordningene tas for gitt. På tvers av klasseskiller utgjør velferdsstatsordningene et sentralt fundament for organisering av foreldreskap. Toforsørgermodellen danner det økonomiske fundamentet for økonomisk trygghet i foreldreskapet, og modellen er bygd rundt de familiepolitiske ordningene.

Nøkkelord: familiepolitikk, fertilitet, kjønn, klasse, Norge

THE FOUNDATION OF FERTILITY IN THE NORWEGIAN WELFARE STATE

Relatively high fertility rates in Norway are often explained through comprehensive family policies. Causal relationships between policies and fertility rates are complex and difficult to identify statistically. The present study therefore aims at a more profound understanding of this relationship by asking young adults under what economic conditions they would consider entering parenthood, and whether family policy arrangements were of any significance in this decision. Whether their reasoning differs along gender and class lines is examined in particular. The data material comprises of 90 semi-structured interviews carried out in 2010 of women and men in working-class and upper middle-class occupations. Entering parenthood for these informants is associated with a fairly high degree of perceived economic security. Family policy arrangements have little concrete tangible influence on the planning and choice about having children. Still, the significance of family policy arrangements transpires indirectly: family policy is simply taken for granted. Across gender and class lines, a dual-earner model is the basic economic structure of parenthood. It is the foundation of economic security of parenthood and is organised around existing family policy arrangements.

Vitenskapelig publikasjon
(side 31-62)
av Unn Conradi Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

Offerposisjonens paradoks

Offentlig debatt om surrogati

Unn Conradi Andersen

Den norske mediedebatten om surrogati tiltok i 2010 da en alenemor ble sittende fast i India med sine tvillingbarn. I artikkelen analyseres den norske mediedebatten om surrogati fra 2010–2012 ut fra et diskursteoretisk perspektiv. Det legges til grunn at aktører som benytter seg av surrogati, bryter med rådende normer for hvordan et barn skal bli til. De må slik forstås som motoffentlige posisjoner. Hovedfokuset for artikkelen er hvilke talehandlinger de ulike motoffentlige aktørene trekker på for å få aksept og tilgang til rettigheter. Statens biopolitikk både begrenser og muliggjør disse talehandlingene. Det er gjort lite forskning på surrogati i Norge, og denne artikkelen forsøker å sette den norske debatten inn i en større internasjonal forskningssammenheng ved også å fokusere på de indiske og amerikanske surrogatmødrene. I denne analysen synliggjøres at de norske aktørene både tilpasser seg og reforhandler dominerende diskurser knyttet til foreldreskap og familie. Analysen konkluderer med et annet paradoksalt funn: Mens relativt ressurssterke norske aktørene plasserer seg selv i en offerposisjon, unngår indiske og amerikanske surrogatmødrene helt å trekke på offerrollen. På denne måten synes en over-/underordnet-tematikk snudd på hodet i forhold til et nord/sør-perspektiv og i et klasseperspektiv.

Nøkkelord: surrogati, biopolitikk, motoffentlighet, talehandling

THE VICTIM PARADOX. PUBLIC DEBATE ON SURROGACY

The media debate on surrogacy intensified in 2010, when a single mother became stranded in India with her baby twins. This article examines the Norwegian media debate on surrogacy (2010-2012) from a discourse theoretical angle. A starting point is that individuals who have used surrogacy violate some of the norms attached to how a child should be conceived – norms that should be understood as counter-public positions in the media. The main focus of the article is the types of speech act these counter-public positions draw upon to gain acceptance and rights, i.e. speech acts enabled and restricted by the biopolitics of the Norwegian state. Since little research is done on surrogacy in Norway, this article aims to place the Norwegian debate in a broader international context, with a focus on Indian and American surrogate mothers. The analysis concludes that Norwegians in the debate concurrently normalize and negotiate dominant discourses regarding parenting, family and kinship. A paradox attached to the media debate is revealed: while Norwegians place themselves in victim positions towards the state to gain rights, Indian and American surrogate mothers never draw on this victim discourse. Hence the roles of dominant versus dominated within the North–South divide, or from a socio-economic perspective, are reversed.

Vitenskapelig publikasjon
(side 63-91)
av Olav Elgvin og Kristian Rose Tronstad
SammendragEngelsk sammendrag

Nytt land, ny religiøsitet?

Religiøsitet og sekularisering blant ikke-vestlige -innvandrere i Norge

Olav Elgvin & Kristian Rose Tronstad

Denne studien undersøker religiøsitet hos ikke-vestlige innvandrere i Norge. Blir de mer eller mindre religiøse med økende botid? Hvilke faktorer henger sammen med høyere og lavere religiøsitet? Vi undersøker dette ved å bruke Levekårsundersøkelsen for innvandrere, en nasjonalt representativ undersøkelse som ble foretatt på innvandrernes eget morsmål, og vi bruker et mål på subjektiv religiøsitet. Vårt hovedfunn er at nivået på religiøsitet ikke endrer seg noe særlig over tid. Innvandrere med relativt sekulær bakgrunn fortsetter å være sekulære, mens innvandrere med relativt religiøs bakgrunn fortsetter å være religiøse. Barn av innvandrere opprettholder noenlunde det samme nivået på religiøsiteten som foreldregenerasjonen. Utdanning, alder og kjønn påvirker også religiøsiteten, men betydningen av disse faktorene er liten i forhold til betydningen av opprinnelseslandet. Vi diskuterer disse funnene i lys av flere teorier. Vi hevder at funnene gir en viss støtte til teorien om segmentert assimilering, og diskuterer hvorvidt funnene kan forenes med Inglehart og Norris sin teori om at religiøsitet springer ut av eksistensiell usikkerhet.

Nøkkelord: innvandring, religiøsitet, sekularisering, integrering, segmentert assimilering, eksistensiell trygghet

NEW COUNTRY, NEW RELIGIOSITY? RELIGIOSITY AND SECULARIZATION AMONG NON-WESTERN IMMIGRANTS IN NORWAY

This study examines religiosity among non-Western immigrants in Norway and whether they become more religious or less religious the longer they remain in the country? What factors are associated with high and low levels of religiosity? We assess this using the Living Conditions Survey among Immigrants – a nationally representative survey conducted in the immigrant’s native language – and we utilize a measure of subjective religiosity. Our main finding is that levels of religiosity do not change much with duration of residence. Immigrants from relatively secular backgrounds remain secular, while others from relatively religious backgrounds remain religious. Children of immigrants maintain much the same religious level as that of their parents’ generation. Education, age and sex also affect levels of religiosity, but their importance is minor compared to the effect of country of origin.

We discuss these findings in light of a variety of theories – claiming that they lend some support to the theory of segmented assimilation – and also whether they can be reconciled with Inglehart and Norris’s theory of religiosity as an outcome of existential insecurity.

Forskningskommentar
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon