Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Naturelskere og naturbrukere

thomas.hansen@nova.no

HANSEN, THOMAS. Ph.d., Universitetet i Oslo 2010. Ansatt ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) siden 2003, som forsker fra 2010.

siri.nass@nova.no

NÆSS, SIRI. Lic.philos., Universitetet i Oslo 1967. Forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) siden 1969.

  • Side: 406-427
  • Publisert på Idunn: 2012-11-18
  • Publisert: 2012-11-18

NATURELSKERE OG NATURBRUKERE

Artikkelen handler om betydningen av natur som gledeskilde for mennesker. Hva betyr naturkjærlighet for menneskers livskvalitet? Har de som setter pris på natur, høyere livskvalitet enn de som ikke setter pris på natur? Har de som går turer eller deltar i andre friluftsaktiviteter, høyere livskvalitet enn de som ikke deltar i slike aktiviteter? Vi analyserer tverrsnittsdata fra over 10 000 personer i alderen 18–79 år som deltok i NorLAG/LOGG-undersøkelsen i 2007/2008, og NorLAG-paneldata fra om lag 2400 personer i alderen 40–79 år som ble intervjuet to ganger over en femårsperiode. Respondentene svarte på spørsmål om hvilke forhold i livet deres som er svært viktige, hva de ville savne hvis de må flytte fra stedet de bor og om de går turer/trener utendørs. I tverrsnittsanalyser finner vi at de som svarer at natur og friluftsliv er svært viktig for dem, de som svarer at de vil savne naturen om de må flytte og de som ofte deltar i friluftsaktiviteter, oftere er tilfreds med livet, og har hatt flere positive og færre negative følelser i løpet av de siste to ukene enn de som gir andre svar. Funnene bekreftes av panelanalyser som viser at økt tilknytning til natur har en svak, men signifikant sammenheng med en økning i tilfredshet og positive opplevelser, og reduksjon i negative opplevelser.

Nøkkelord: livskvalitet,naturkjærlighet,bruk av natur

NATURE LOVERS AND NATURE USERS

This article addresses attachment to nature as a source of happiness. Do people who appreciate nature have a better quality of life than others? Do people who take part in outdoor recreational activity have a better quality of life than others? We use representative cross-sectional data from more than 10,000 Norwegians aged 18-79 who took part in the NorLAG/LOGG survey in 2007/2008, and NorLAG panel data from 2,400 individuals aged 40-79 who were interviewed twice over five years. Respondents were asked about aspects of life that were important to them, what they would miss if they had to move to another place, and about outdoor training and recreational activities. The analyses show that people reporting they appreciate and regularly go out into nature are more often satisfied with their lives and have more positive than negative feelings in the past two weeks compared to other respondents. These findings are corroborated by within-person analyses showing that a change toward more appreciation of and use of nature has some significant, but small, beneficial effects on changes in quality of life.

Keywords: quality of life, appreciation of nature, outdoor recreation

 

Temaet for denne artikkelen er kjærlighet til natur. Vi tar utgangspunkt i et sitat fra Dag O. Hessen:

Naturkjærlighet gir en type opplevelse, innlevelse og følelse av velvære som bare kan sammenlignes med den kjærlighet et godt parforhold – eller våre barn – kan by på.

(Hessen 2008:259)

Vi vil se nærmere på den hypotesen Hessen fremsetter, nemlig at det er en sammenheng mellom naturkjærlighet og livskvalitet. Er mennesker som er glad i naturen, lykkeligere enn mennesker som ikke er glad i naturen? I så fall, hvordan kan vi forklare det? Og spiller det noen rolle hvilke følelser vi har for naturen? Er det viktig å forske på menneskers forhold til natur?

Naturen har i et historisk og evolusjonært perspektiv alltid vært sentral for mennesket. Mennesket har evolvert i symbiose med naturen og til stor del vært avhengig av og levd i ett med naturen. Menneskets oppfatning av natur og dens betydning har imidlertid vært motsetningsfull. Sjong (1990:24) skriver at «natur har verdi og tiltrekningskraft på mennesker», men samtidig et «skremmende potensiale». Mennesker har vekselvis tilbedt, fryktet og elsket naturen (Dahle 2010). Og det har ikke vært noen knapphet på natur, snarere tvert om. Vern av natur er imidlertid av nyere dato. Naturvern, det å redusere misbruk, overforbruk og tap av natur, er kommet på den politiske dagsordenen og blitt en målsetting som de fleste aksepterer. Tre av fem nordmenn mener det er viktig å ta vare på naturen og miljøet (ESS 2007). Det er i dag en betydelig bevegelse som agiterer for naturvern, både i skrift, tale og handling, i politisk arbeid, i interesseorganisasjoner og aksjonsgrupper.

Vi har i faglitteratur sett «rasjonelle» argumenter for vern av natur, argumenter som viser til klimaendringer og økonomiske konsekvenser av disse. Også, men mindre høyrøstet, kanskje, har man vist til verdien av naturopplevelser for menneskers velvære. I denne sammenhengen har man snakket om følelser, bl.a. Hessen (2008:11), som i sin nevnte bok skriver: «Som naturviter, forsker og rasjonalist er det et spesielt privilegium å kunne argumentere for følelser som et legitimt, men sterkt underkjent argument for natur.»

Det mangler altså ikke på erklæringer om at natur er godt for oss. Oppfatningen er også nedfelt i offentlige dokumenter: «Naturen … gir oss livsglede» (Miljøverndepartementet 2000–2001: 2) og: «For svært mange menneske er friluftsliv ei viktig kjelde til livskvalitet» (ibid.: 4). Det foreligger imidlertid lite forskning på temaet. Som Hessen (2008) sier, har filosofer, forfattere og kunstnere i århundrer hevdet at naturomgivelser er godt for kropp og sinn, men svært lite er vitenskapelig basert. Det som er blitt belyst, er gevinster av friluftsliv og annen naturkontakt for helse, trivsel og reduksjon av stress. Men vi har ikke funnet studier som belyser sammenheng mellom kjærlighet til natur og livskvalitet. Vår artikkel tar sikte på å rette opp denne mangelen, – den vil analysere og presentere data som belyser temaet.

Er det riktig at naturkjærlighet gir en følelse av velvære? Eller er det en myte at natur gjør oss glade? Og er det eventuelt våre følelser for natur, eller er det fysisk kontakt med natur, eller aktivitet i natur, som gjør oss glade? Det at vi blir glad av å være ute i naturen, er ikke det samme som at vi blir glad av å elske naturen. Målet med denne artikkelen er å bidra til å avklare om disse antakelsene er holdbare.

Begrepsavklaringer

Vi skal her presisere og operasjonalisere begrepene «natur», «kjærlighet» og «velvære». Hvordan bruker vi disse ordene?

Vi anvender en definisjon av «natur» som gitt av Tellnes (2003:65) i hans bok om samspillet mellom natur, kultur og helse: «Natur er i sin videste forstand en del av virkeligheten som i liten grad er bearbeidet av mennesket, men hovedsakelig er blitt til ved geologisk og organisk utvikling.» Andre vil innvende at alt er natur, også mennesket er del av naturen: «I utgangspunktet er alt natur» (Hessen 2008:19). Men det er ikke det folk flest tenker på når de uttaler seg om natur, for eksempel når de svarer på spørsmål om sitt forhold til natur. Vi tror de fleste bruker ordet slik Tellnes bruker det, altså i en litt løs og vid betydning. De har mer eller mindre «urørt natur» i tankene, noe som mennesker i liten grad har bearbeidet, for eksempel trær og fjell, ikke hus og gater. Ordene «mer eller mindre» er her på sin plass, det dreier seg om gradsforskjeller. For eksempel vil skog som drives, oppfattes som natur av de fleste, selv om den er dyrket. Det avgjørende kriterium er da «relasjonen til det opplevende menneske» (Arne Næss, sitert av Sjong 1990:25), eller den subjektive opplevelsen av natur (Laumann 2004).

Ordet «kjærlighet» brukes også i flere betydninger, avhengig av kontekst, og det mest hensiktsmessige for oss er å definere det i tilknytning til natur. Hva mener vi med «kjærlighet til natur»? Det gir mening å si «jeg er glad i naturen» eller «naturen er min venn». Hvis vi er glad i naturen, setter vi pris på naturen. Vi vil søke til den, vi blir glad når vi er nær den, føler omsorg for den og vil ofre noe for å verne den mot skader og ødeleggelser. Kanskje innebærer det også at vi vil den vel, ikke bare for det den kan gi oss, men også for dens egen skyld (Faarlund 1987; Haukeland 2008; Råd for økofilosofi 2010).

Og til sist trenger vi en definisjon av «velvære». Dette er et ord som brukes i svært mange betydninger, noen svært omfattende. Vi har snevret det inn til noe som handler om menneskers opplevelser. I sitatet innledningsvis skriver Hessen om at «naturkjærlighet gir en [...] følelse av velvære». Det fremgår at Hessen bruker ordet «velvære» om en subjektiv opplevelse. Definisjonen kommer nær den definisjonen av «livskvalitet» som har dominert i norsk samfunnsforskning de siste tiårene (Hansen 2010; Mastekaasa, Moum, Næss & Sørensen 1988). Vi bruker en definisjon gitt av Næss, Moum & Eriksen (2011:18): «Livskvalitet er enkeltindividers bevisst positive og negative, kognitive og følelsesmessige opplevelser.»

I forskning om livskvalitet brukes en rekke termer som dekkes av definisjonen ovenfor. Det kan være positive følelser som glede, lykke, begeistring, og det kan være negative følelser som nedstemthet, sinne, stress. Videre kan det være kognitive tilstander som livstilfredshet, og tilfredshet med forskjellige livsområder, som inntekt, helse og parforhold. Man har funnet korrelasjoner mellom positive og negative følelser og kognitive tilstander, men korrelasjonene er ikke høyere enn at det er fruktbart å skille mellom begrepene.

Teorier om naturkjærlighet

Det finnes teori om naturkjærlighet og om hvordan eller hvorfor den er oppstått. La oss se på begrepet «biofili». Hessen (2008:147), med henvisning til begrepets opphavsmann, biologen Edward O. Wilson, omtaler «biofili» som «en grunnleggende emosjonell tilknytning, hos mennesker, til alt levende» og som «et naturgitt behov for naturkontakt». Biofilia-hypotesen sier at vi har et biologisk behov for natur, utviklet i våre løpeturer på savannene, eller klatreturer i fjellene, eller svømmeturer i sjøene, på samme måte som vi har et behov for kontakt med andre mennesker, og at vi lider når behovet ikke tilfredsstilles (Kellert 1993). Hessen (2008:148) omtaler biofili som et potensial som kan dyrkes frem under kulturell påvirkning, ikke som en determinerende egenskap i genetisk forstand. Men han sier også: «At biofili, dyptfølt tilhørighet til naturen, eller hva vi måtte ønske å kalle det, er et høyst reelt fenomen, er imidlertid hinsides tvil. Vi har alle grader av biofili.»

Dersom vi har utviklet oss for å trives i naturlige omgivelser og med en dyp forbindelse med naturen, kan vi forvente at det å ha tilknytning til naturen innvirker gunstig på mental helse og livskvalitet. Dersom vi har utviklet en preferanse for natur, kan natur stimulere til positive sanseinntrykk, som igjen kan inspirere til positiv tenkning. Spirituelle effekter kan også fremheves: refleksjon, kontemplasjon, inderlighet, utvikling av følelser av helhet og tilhørighet.

Naturtilhørighet og det å leve i tråd med vår evolusjonære arv kan tenkes å ikke bare styrke de positive sidene ved velværet, men også bidra til å redusere psykisk ubehag og uhelse. Gjennom vår forhistorie har opphold i og samarbeid med natur økt våre overlevelsesmuligheter, og dette har redusert negative følelser som angst og stress. Det følger at det å aktivt bruke naturen og det å føle seg knyttet til naturen kan virke restituerende og beskytte mot eller bedre mestringen av psykisk stress i hverdagen.

Biofilia-hypotesen kan være vanskelig å teste empirisk, dvs. den delen som angår opphavet til vår tilknytning til naturen. Det som kan testes derimot, er om de nålevende mennesker som er glad i naturen, har høyere livskvalitet enn de som ikke er glad i naturen og om de som er mye aktive i naturen, har høyere livskvalitet enn de som er mindre aktive i naturen.

Tidligere forskning

Vi har søkt etter relevant empiri om sammenhengen mellom naturkjærlighet, naturbruk og livskvalitet. Vi har ikke funnet forskning som belyser om de som er glad i naturen, har høyere livskvalitet enn de som ikke er glad i naturen. Våre analyser av sammenhengen mellom naturkjærlighet og livskvalitet synes å være et første forsøk på empirisk belysning av dette fenomenet. Vi finner imidlertid flere undersøkelser som belyser og støtter antakelsen om at kontakt med natur har gevinster for helse og trivsel. Vi skal gi en kort omtale av noen slike studier.

Relevant forskning viser at personer som er aktive i friluftsliv, har bedre helse og livskvalitet enn personer som ikke er aktive (Miljødepartementet 2009; Folkehelseinstituttet 2009:6). I Folkehelseinstituttets rapport fra 2009 heter det at friluftsliv kan ha positiv virkning i forhold til livskvalitet og helse og at friluftsliv også bidrar til reduksjon av angst og depresjoner. Rapporten er imidlertid forsiktig med å trekke konklusjoner. «Om det er friluftsliv som gir god helse, eller om god helse fører til at man driver friluftsliv, er det derimot vanskelig å si noe sikkert om» (s. 6). Det understrekes at en sjelden kan snakke om et direkte årsaks- og virkningsforhold. Sammenhengen med helse kan forklares med at kontakt med natur både forutsetter og medfører at man bruker kroppen og får frisk luft.

Internasjonal forskning viser i en rekke studier gunstige sammenhenger mellom selvrapportert helse og trivsel og det å ha utsikt til, eller bli vist bilder av, natur. Slike undersøkelser har vært foretatt bl.a. i fengsler, der noen av de innsatte har hatt utsikt til dyrket mark, andre til luftegården (Moore 1981); i sykehus, der noen pasienter har hatt utsikt til murvegger, andre til trær (Ulrich 1986, 1993); på arbeidsplasser, der man har hatt forskjellige typer bilder på veggene (Kweon, Ulrich & Walker 2008) eller i sammenligninger av personer med eller uten utsikt til natur, enten på arbeidsplasser (Morris 2003) eller i et vanlig boligområde (Diener, Lucas, Schimmack & Helliwell 2009). Ulrich (1979) presenterte lysbilder av naturlandskap og bylandskap for en gruppe studenter som nettopp hadde avsluttet eksamen, og fant at de som så bilder av naturlandskap, rapporterte mest positive og minst negative følelser.

Slike effekter av «fjernkontakt» med natur (utsikt, bilder) er også blitt funnet for fysiologiske målinger av helse og velvære. Ulrich (1981) foretok flere eksperimenter der han også brukte fysiologiske mål. Det samme gjorde Hartig, Evans & Jammer (2003) og van den Berg, Hartig & Staats (2007), og konkluderte med at forsøkspersoner som hadde vært utsatt for en stressende påkjenning, opplevde at stressreduksjonen var raskere og mer fullstendig når forsøkspersonene senere ble vist lysbilder av naturlandskap enn når de ble vist bilder av bylandskap. Laumann (2004) ga studenter mentalt krevende tester og målte blodtrykk og EEG før og etter turer i naturlandskap og i bygater. Reduksjonen i stressrelaterte fysiologiske mål var størst for de som hadde gått turer i naturlandskap.

Relasjoner mellom helse og det å bo i «grønne» områder ble funnet i en nederlandsk undersøkelse av vel 10 000 personer (de Vries, Verheij & Groenewegen 2003). Nærhet til grøntareal var relatert til selv-rapportert subjektiv helse og svar på et standardisert instrument (GHQ) for måling av psykosomatiske plager. Man har også sammenlignet landskapstyper i 171 land i data fra World Values Survey (Vemuri & Costanza 2006). Hvert lands «naturkapital» i form av landskapstyper ble beregnet, og man fant signifikante korrelasjoner mellom et lands naturkapital og befolkningens selvrapporterte livstilfredshet, også etter kontroll for inntekt og utdanning.

Videre har man funnet at eldre mennesker (alder 65+) som har lett tilgang til natur (benker å sitte på, lette stier ut i grøntområder), rapporterer høyere livstilfredshet enn andre, også etter kontroll for funksjonsevne (Sugiyama & Thompson 2006). I en norsk kvalitativ undersøkelse av beboere på sykehjem (Helvik 2009) uttalte mange at naturopplevelser hadde stor betydning for deres livskvalitet («Naturen var for dem en lykkepille»). Andre har studert virkningen av å ha potteplanter i huset. En kritisk gjennomgang av et stort antall undersøkelser som viser betydningen av å ha planter innendørs, gir klare funn når det gjelder smertelindring og tilfriskning etter sykdom, men ingen klare funn når det gjelder tilfredshet og andre mål på subjektivt velvære (Grinde 2009).

Det meste av forskningen som det er referert til ovenfor, er foretatt i andre land. Men vi har også norske data som indirekte kan belyse problemstillingene som er tatt opp her. Vi kan spørre: Hvor velger nordmenn å bo? Og hvor er man mest lykkelig?

Vi vet at stadig flere nordmenn flytter fra spredtbygde til tettbygde områder av landet. I sine studier omkring urban-rural migrasjon, identifiserer Berg og Lysgård (2004) to dominerende sett bilder av bygda og byen. På bygda er det pent og grønt, men kjedelig. I byen er det spenning og mangfold, men farlig. Berg og Lysgård skriver ikke noe om hvilke preferanser nordmenn har. Men i en undersøkelse fra Norsk Monitor (Hellevik 2008) spørres et tilfeldig utvalg nordmenn om hvor de ønsker å bo, og da svarer bare 15 % at de helst vil bo «spredtbygd», til tross for at 38 % hadde vokst opp der. På den annen side, bare 7 % velger «storby, sentralt». Mest populært er «storby, utkant/forstad til storby» (29 %), «småby» (25 %) og «tettsted (24 %).

Monitor-undersøkelsen spør også respondentene om de er lykkelige, men finner ingen forskjell i lykke-svar etter bosted. Det å være plaget av ensomhet synes å være like utbredt i byer som på landsbygda (Normann 2009). Studier av det foreliggende datamaterialet viser ingen forskjeller i depresjon eller positive følelser etter urbaniseringsgrad (Slagsvold, Claussen & Hansen 2006). Heller ikke en levekårsundersøkelse fra Folkehelseinstituttet viser signifikante forskjeller mellom personer som bor på landsbygda, i småby eller i storby mht. psykisk helse og tilfredshet (Clench-Aas, Rognerud & Dalgard 2009).

Oppsummert viser tidligere forskning at naturopplevelser, samt å ha utsikt til natur eller kontakt med natur, har gunstige sammenhenger med psykisk stress, mental helse og livskvalitet. Da studiene bruker tverrsnittsdata, er årsaksretningen vanskelig å avgjøre. Vi har ikke funnet studier som belyser betydningen for livskvalitet av kjærlighet til natur.

Hypoteser

Vi har presisert Hessens utsagn om naturkjærlighet som en følelse av velvære og vil omformulere den slik:

Hypotese 1: Naturkjærlighet har betydning for menneskers livskvalitet. De som er glad i naturen, har høyere livskvalitet enn de som ikke er glad i naturen.

Det er nærliggende å spørre om det faktisk dreier seg om naturkjærlighet, eller om det er kontakt med naturen, eller aktivitet i naturen, som er avgjørende. De som er glad i naturen, vil bruke den mer enn det andre gjør. Og de som er mye ute i naturen og som deltar i friluftsliv, er eller vil bli friskere enn de som ikke er det. De får frisk luft og er fysisk aktive. Vi har derfor formulert en

Hypotese 2: Aktivitet i naturen har betydning for menneskers livskvalitet. De som er mye aktive i naturen, har høyere livskvalitet enn de som er lite aktive.

Materiale og metode

Analysene bygger på data fra to relaterte landsrepresentative norske undersøkelser: undersøkelsen om Livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) og studien av Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) (Brunborg, Slagsvold & Lappegård 2009). Begge undersøkelser ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) som en kombinasjon av telefonintervju og postalt spørreskjema.

NorLAG er en panelstudie som så langt har hatt to runder med datainnsamling. NorLAG1 ble gjennomført i 2002/2003 og hadde et nettoutvalg på 5589 personer i alderen 40–79 år, som ble intervjuet på telefon (svarprosent 67,4). Av disse returnerte 4169 personer det postbaserte spørreskjemaet (svarprosent 74,6, som gir en samlet svarprosent på 50,3). NorLAG2 ble gjennomført i 2007/2008 som del av studien om Livsløp, aldring og generasjon (LOGG). I alt deltok 3794 personer i begge rundene av NorLAG (for mer informasjon om NorLAG, se http://norlag.nova.no/).

LOGG ble gjennomført i 2007/2008, og utvalget besto av NorLAG1-utvalget samt et større tilleggsutvalg i alderen 18–79 år. I alt ble 15 140 personer intervjuet på telefon (svarprosent 59,6), og av disse besvarte 10 956 personer det postale skjemaet (svarprosent 72,4, hvilket gir en samlet svarprosent på 43,2). Fordi utvalget over 80 år er svært begrenset (194 personer; alle fra NorLAG1) og svarprosenten for denne aldersgruppen svært lav (29 %), har vi valgt å utelate de over 80 år i våre analyser. Analyser av NorLAG panel vil altså bestå av personer i alderen 40 til 79, mens vi i analyser av LOGG vil analysere personer i alderen 18 til 79.

Målvariabler

NorLAG/LOGG har en rekke mål på livskvalitet. Vi fokuserer på tre mål som er veletablerte og mye anvendt i den internasjonale forskningen på livskvalitet og subjektivt velvære. Tilfredshet måles ved Satisfaction With Life Scale (Pavot, Diener, Colvin & Sandvik 1991), en skala bestående av fem spørsmål (for eksempel: «Jeg er tilfreds med livet mitt»), med svaralternativer som går fra 1 (svært uenig) til 5 (svært enig). Positiv affekt og Negativ affekt er målt ved Positive and Negative Affect Schedule (PANAS) (Watson, Clark & Tellegen 1988), som spør i hvilken grad (fra 1 «overhodet ikke» til 5 «hele tiden») man har hatt seks ulike positive følelser (oppglødd, begeistret, årvåken, inspirert, målbevisst, interessert) og negative følelser (bekymret, oppskaket, skremt, irritert, nervøs, redd) de siste to ukene. Vi bruker gjennomsnittsskåren for disse livskvalitetsmålene (variasjonsbredde 1–5).

Forklaringsvariabler

Vi analyserer sammenhenger mellom våre livskvalitetsvariabler og tre forklaringsvariabler. De to første er indikatorer på kjærlighet til natur, mens den siste er indikator på bruk av natur.

Det første spørsmålet er: «Hvor viktig vil du si at følgende forhold er i livet ditt nå for tiden?». Deretter følger en liste med 16 livsområder: Venner, Familie, Natur og friluftsliv osv. Svarmulighetene er: «Svært viktig», «Ganske viktig», «Litt viktig» og «Ikke viktig». De som svarer at natur og friluftsliv er «Svært viktig», sammenlignes med de som ikke gir dette svaret. Variabelen blir kalt «Natur viktig».

Før vi går videre, kan det være interessant å merke seg at natur synes å ha en sentral posisjon i manges liv. At Natur og friluftsliv er svært viktig, oppgis av 29 %. Riktignok er det mange flere som svarer svært viktig om Helse eller Familie, 80 % og 75 %. Men sammenligner vi med enkelte andre sentrale livsområder, finner vi at en stor andel av respondentene rangerer Natur og friluftsliv ganske høyt. Færre svarer Ditt seksualliv (23 %), Tro og religion (10 %) eller Kunst og kultur (7 %). Det synes altså som natur og friluftsliv er sentralt i mange nordmenns liv, men ikke så sentralt som helse og familie.

Det andre spørsmålet som belyser respondentens forhold til natur, er: «Ville du savne følgende om du måtte flytte fra stedet der du bor?». Deretter følger en liste med i alt fem spørsmål om ulike forhold man kan savne: Naturen på stedet, Bygninger/bebyggelse, Boligen din, Familie og slekt og Venner eller naboer. Svarmulighetene er «Ja, svært mye», «Ja, ganske mye», «Ja, litt» og «Nei». Vi fokuserer på savn av Naturen. De som vil savne naturen svært mye hvis de må flytte, sammenlignes med de som ikke svarer det. Variabelen blir kalt «Savne natur». I utvalget 18–79 år er det flere som ville savne naturen og boligen (begge 41 %) svært mye, enn bebyggelse (16 %), familie (35 %) og venner/naboer (28 %).

En svakhet ved spørsmålet om savn av natur er at det trolig ikke egner seg som mål på naturtilknytning blant mange av de som bor i urbane strøk. Vi testet derfor i tilleggsanalyser om resultatene ble annerledes dersom vi kun benyttet den delen av utvalget som ikke bor i urbane strøk, dvs. personer som bor i kommuner med under 30 000 innbyggere (55 % av utvalget). Resultatene ble imidlertid de samme, og vi har derfor valgt å benytte hele utvalget i disse analysene.

Det tredje spørsmålet vi analyserer, er et spørsmål om aktivitet i natur: «Omtrent hvor ofte gjør du følgende?». Deretter følger en liste med i alt 24 aktiviteter: Turer/trening utendørs (til fots/på sykkel/ski eller lignende), Trening innendørs (treningsstudio, aerobic, gymnastikk eller lignende), Lager middag, Gjør innkjøp osv. Det er seks svaralternativer som går fra «Daglig» til «Aldri». Vi sammenligner de som svarer «Daglig» eller «Hver uke» med de som gir et annet svar på spørsmålet om turer/trening utendørs. Variabelen blir kalt «Utendørs aktivitet». Det er omtrent dobbelt så mange som går tur/trener utendørs (68 %) som trener innendørs (33 %) minst ukentlig.

Operasjonaliseringen av naturkjærlighet er problematisk. Da naturkjærlighet, så langt vi har kunnet bringe på det rene, ikke har vært empirisk belyst, har vi ingen modeller å støtte oss til. Spørsmålene om naturtilknytning i NorLAG/LOGG burde vært supplert med flere, slik at vi hadde fått et mer solid mål. Imidlertid gir NorLAG/LOGG et så stort og vidtfavnende materiale, samt muligheter for panelanalyser, at vi mener de få spørsmål som ble stilt, forsvarer et første forsøk på empirisk belysning av et psykologisk, filosofisk og samfunnspolitisk interessant tema.

Statistisk analyse og kontrollvariabler

Vi studerer sammenhenger mellom de tre forklaringsvariablene og de tre målvariablene ved hjelp av hierarkisk multippel lineær regresjonsanalyse. Denne metoden viser hvordan sammenhengene endres når nye (sett av) kontrollvariabler legges til i modellen. Slik ser man hvilke kontrollvariable som påvirker sammenhenger mellom naturvariablene og livskvalitet.

Analysene kjøres først med tverrsnittsdata og så med paneldata. I tverrsnittsanalyser kjøres regresjoner av livskvalitetsvariabler på de tre forklaringsvariablene først uten justeringer, og dernest justert for demografiske bakgrunnsvariabler (kjønn, alder, utdanning, inntekt og partner). Disse variablene er hentet fra register. Utdanning er målt i fem kategorier som går fra «grunnskole» til «universitet/høyskole i minst 5 år». Inntekt er samlet personlig inntekt før skatt. Deretter kontrollerer vi for helse, som er selvrapportert: «Vil du si at din helse nå stort sett er … Utmerket, Meget god, God, Nokså god eller Dårlig?».

I analysene av «Natur viktig» og «Savne natur» justerer vi i neste omgang også for «Utendørs aktivitet», for å belyse om naturkjærlighet har en selvstendig effekt på livskvalitet ut over bruk av naturen. I analysene av «Utendørs aktivitet» justerer vi for «Trener innendørs», for å skille betydningen av aktivitet i naturen fra annen fysisk aktivitet.

Til slutt ønsker vi å justere for personers svarstil. Alle naturspørsmålene er hentet fra lister med mange likeartede spørsmål, og vi antar at personer kan ha ulik tilbøyelighet til å benytte ekstreme svarkategorier i slike spørsmål, f.eks. ha en tendens til å svare at mange forhold er svært viktig, ikke bare Natur og friluftsliv. Vi ønsker å kontrollere for denne tilbøyeligheten, som også kan være knyttet til våre livskvalitetsvariabler. I analyser av «Natur viktig» kontrollerer vi for en svarstilvariabel vi kaller «Svært», som måler hyppighet av svaret «Svært viktig» på de andre spørsmålene i listen om viktigheten av ulike livsområder. Tilsvarende vil vi i analyser av «Savne natur» justere for en svarstilvariabel vi kaller «Savne mye», dvs. tendensen til å gi svaret «Ja, svært mye» på de andre fire spørsmålene om hva de ville savne hvis de må flytte. I analyser av «Utendørs aktivitet» kontrollerer vi for «Aktiv», dvs. antall aktiviteter (utenom utendørs/innendørs trening; i alt 22) man gjør ukentlig eller oftere.

I panelanalysene foretar vi regresjonsanalyser av endring i livskvalitet på endring i naturtilknytning. Med paneldata menes data for samme personer observert minst to ganger. Fordelen med paneldata er at det er lettere å undersøke om årsaksretningen stemmer i forhold til de kausale hypotesene (Skog 2004). Vi benytter en endringsskåre modell («change score model»), som krever at alle avhengige og uavhengige variabler er uttrykt som endringsskårer (Allison 1990; Johnson 2005). Modellen tillater derfor ikke å justere for egenskaper som enten er stabile (kjønn, personlighet og utdanning) eller endrer seg likt for alle (alder) mellom de to datainnsamlingene. Modellen kontrollerer automatisk for alle stabile observerte og uobserverte egenskaper ved respondentene (fixed effects), som kjønn, utdanning (stabilt fordi utvalget er over 40 år) og personlighet (ibid.). Endringsanalysene kontrollerer ikke for uobserverte faktorer som endres over tid, og løser heller ikke problemet med omvendt kausalitet. Sammenlignet med tverrsnittsanalysene kommer panelanalysene likevel et steg nærmere å kunne besvare spørsmål om kausalitet, fordi man kontrollerer for påvirkning (seleksjon) av stabile egenskaper for sannsynligheten både for kontakt med naturen og for å ha høy/lav livskvalitet.

Vi utfører regresjoner av endring i livskvalitet (skåre i 2007/2008 minus skåre i 2002/2003) på tilsvarende endring for de samme forklaringsvariablene og kontrollvariablene (unntatt kjønn, alder og utdanning) som i tverrsnittsanalysene.

Til slutt ønsker vi å studere heterogenitet i sammenhengene, dvs. om (endring i) naturtilknytning er viktigere for (endring i) livskvalitet i bestemte grupper. I begge sett av analyser testes derfor interaksjonsledd mellom alle forklaringsvariabler og kjønn, alder, utdanning, inntekt, partner og helse. Alle analyser er utført i SPSS versjon 19.

Våre analyser er basert på et stort utvalg, men det er også et stort frafall, og det er vanskelig å vurdere hvilken betydning dette har for generaliserbarheten av våre funn. Vi vet at frafallet er størst blant menn under 40 år og kvinner over 70 år, samt blant personer med lav utdanning (Bjørshol, Høstmark & Lagerstrøm 2010). Det selektive frafallet kan ha særlig betydning for beregning av andeler som verdsetter og bruker naturen, men får trolig mindre betydning for analyser av sammenhenger mellom variabler. Det knytter seg også usikkerhet til operasjonalisering av forklaringsvariablene. Særlig gjelder dette spørsmålene om viktigheten og savnet av natur, som vi betrakter som indikatorer på naturtilknytning og naturkjærlighet. Senere forskning vil kunne utprøve andre, mer omfattende mål på naturkjærlighet.

Resultater

Tabell 1 presenterer resultater fra tverrsnittsanalyser av effekten av de tre forklaringsvariablene på de tre livskvalitetsvariablene.

TABELL 1. Multippel regresjonsanalyse av livskvalitetsvariabler på om man synes natur og friluftsliv er viktig, om man vil savne natur hvis man må flytte og om man trener utendørs. Tverrsnittsdata fra LOGG

 

Tilfredshet

Positive følelser

Negative følelser

 

b (B)

Sig

b (B)

Sig

b (B)

Sig

Natur viktig, ujustert

0,13 (.09)

.000

0,15 (.11)

.000

-0,12 (-.08)

.000

Justert demografiske variablera

0,13 (.09)

.000

0,18 (.12)

.000

-0,08 (-.06)

.000

+ Helse

0,09 (.06)

.000

0,17 (.11)

.000

-0,06 (-.04)

.000

+ Utendørs aktivitet

0,08 (.05)

.000

0,16 (.10)

.000

-0,05 (-.04)

.000

+ Svært

0,02 (.02)

i.s.

0,07 (.05)

.000

-0,05 (-.04)

.000

 

 

 

 

 

 

 

Savne natur, ujustert

0,16 (.12)

.000

0,09 (.06)

.000

-0,06 (-.04)

.000

Justert demografiske variablera

0,17 (.12)

.000

0,13 (.09)

.000

-0,03 (-.02)

.029

+ Helse

0,13 (.10)

.000

0,13 (.09)

.000

-0,02 (-.02)

i.s.

+ Utendørs aktivitet

0,13 (.09)

.000

0,12 (.08)

.000

-0,02 (-.01)

i.s.

+ Savne mye

0,04 (.04)

.009

0,06 (.05)

.000

-0,01 (-.00)

i.s.

 

 

 

 

 

 

 

Utendørs aktivitet, ujustert

0,13 (.09)

.000

0,14 (.09)

.000

-0,08 (-.06)

.000

Justert demografiske variablera

0,12 (.08)

.000

0,12 (.08)

.000

-0,07 (-.06)

.000

+ Helse

0,07 (.05)

.000

0,09 (.06)

.000

-0,05 (-.04)

.003

+ Trener innendørs

0,06 (.05)

.000

0,08 (.05)

.000

-0,04 (-.04)

.004

+ Aktiv

0,02 (.01)

i.s.

0,01 (.01)

i.s.

-0,03 (-.02)

.040

Nb

10,169

 

10,129

 

10,121

 

b = ustandardiserte, (B) = standardiserte koeffisienter. i.s. = ikke signifikant (p³ .05). a Kjønn, alder, utdanning, inntekt og partner. b Lavest N er rapportert. N varierer svært lite mellom de tre analysene.

Vi ser av tabell 1 at det å synes natur og friluftsliv er svært viktig, er assosiert med 0,12–0,15 høyere livskvalitet, målt ved tilfredshet, positiv affekt og negativ affekt (alle går fra 1–5). Vi ser også at disse sammenhengene blir noe svekket når vi justerer for demografiske variabler og helse. Mer interessant er det at sammenhengene fortsatt er klart signifikante når vi justerer for Utendørs aktivitet. Effekten av «Natur viktig» reduseres imidlertid helt (tilfredshet) eller noe (positive følelser) når vi også kontrollerer for svarstil, dvs. bruk av svarkategorien «Svært viktig» i listen med spørsmål om viktigheten av ulike livsområder.

Videre viser tabell 1 at det å savne naturen hvis tvunget til å flytte, har omtrent samme sammenheng med tilfredshet og positive følelser som det å synes naturen er svært viktig. De som vil savne naturen svært mye hvis de må flytte, er mer tilfreds og har flere positive opplevelser enn de som gir andre svar, også etter justering for kontrollvariablene. Sammenhengene er fortsatt signifikante etter kontroll for utendørs aktivitet. Dette betyr at det ikke er (bare) det å delta i utendørs aktivitet som forklarer at personer som setter pris på natur er mer tilfreds og har flere positive opplevelser enn andre. Det er også en korrelasjon mellom det å savne natur og redusert negativ affekt, men denne forsvinner når vi kontrollerer for helse og utendørs aktivitet. Videre ser vi at svarstil også her fanger opp en god del av effekten på livskvalitetsvariablene.

Til slutt ser vi at det å bruke naturen hyppig er relatert til høyere livskvalitet, også etter kontroll for bakgrunnsvariabler og innendørs trening. Det å trene utendørs minst ukentlig er relatert til høyere tilfredshet og flere positive og færre negative følelser. Vi ser imidlertid at når vi justerer for om man er mye aktiv også på andre områder, så forsvinner (tilfredshet) eller reduseres (positive og negative følelser) effektene av utendørs trening.

I tilleggsanalyser (ikke vist) undersøkte vi om sammenhengene mellom naturvariablene og livskvalitetsmålene varierer med sosiodemografisk bakgrunn (kjønn, alder, utdanning, inntekt og partner) og helsestatus. Vi fant imidlertid ingen signifikante slike samspillseffekter. Det vil si at de resultatene vi har funnet, gjelder i samme grad for menn som for kvinner, for lavutdannede som for høyutdannede osv.

Hvor stor betydning har egentlig naturvariablene på livskvalitet? Er effektene av en slik størrelse at de har praktisk betydning (i tillegg til statistisk signifikans)? En måte å belyse effektstørrelse på, er å studere forklart varians, samt å sammenligne effekten av naturvariablene med effekten av andre, kjente forklaringsvariable for livskvalitet. Generelt forklarer naturvariablene nokså lite av variasjonen i livskvalitetsvariablene, rundt 1 %. Dette er imidlertid ikke mindre enn hva ulike demografiske bakgrunnsvariabler forklarer. I de tilfellene hvor naturvariablene har en signifikant sammenheng med livskvalitet, forklarer naturvariablene mer av variasjonen i livskvalitet enn hver av faktorene kjønn, alder og utdanning, men klart mindre enn partner eller helse. Dette mønsteret varierer noe med hvilken avhengig variabel vi ser på. «Natur viktig», for eksempel, forklarer kun om lag en femtedel så mye av variasjonen i tilfredshet som partner og helse hver for seg, men denne naturvariabelen har omtrent samme forklaringskraft som partner og helse på positive følelser (ikke vist).

Vi vil nå se på resultater fra panelanalysene. Tabell 2 viser resultater fra regresjonsanalyser av innen-person endring i livskvalitet på endring i verdsetting og bruk av naturen. Den viser endring over en femårsperiode for personer som deltok i begge rundene av datainnsamling i NorLAG.

TABELL 2. Multippel regresjonsanalyse av innen-person endring i livskvalitet på endring i om man synes natur og friluftsliv er viktig, om man vil savne natur hvis man må flytte og om man trener utendørs. NorLAG paneldata

 

Tilfredshet

Positive følelser

Negative følelser

 

B

Sig

B

Sig

B

Sig

Natur viktig, ujustert

0,03 (.03)

.029

0,10 (.09)

.000

-0,05 (-.05)

.019

Justert partner, inntekt, helse

0,03 (.03)

.045

0,10 (.09)

.000

-0,05 (-.04)

.027

+ Utendørs aktivitet

0,02 (.03)

i.s.

0,09 (.08)

.000

-0,05 (-.04)

.043

+ Svært

0,02 (.02)

i.s.

0,09 (.08)

.000

-0,04 (-.03)

i.s.

 

 

 

 

 

 

 

Savne natur, ujustert

0,05 (.05)

.038

0,04 (.03)

.031

0,03 (.02)

i.s.

Justert partner, inntekt, helse

0,04 (.05)

.037

0,04 (.03)

.041

0,02 (.02)

i.s.

+ Utendørs aktivitet

0,04 (.05)

.037

0,02 (.01)

i.s.

0,02 (.02)

i.s.

+ Savne mye

0,04 (.05)

.035

0,02 (.01)

i.s.

0,02 (.02)

i.s.

 

 

 

 

 

 

 

Utendørs aktivitet, ujustert

0,01 (.00)

i.s.

0,02 (.01)

i.s.

-0,06 (-.06)

.000

Justert partner, inntekt, helse

0,00 (.00)

i.s.

0,03 (.01)

i.s.

-0,05 (-.05)

.000

+ Trener innendørs

0,00 (.00)

i.s.

0,02 (.01)

i.s.

-0,05 (-.05)

.000

+ Aktiv

0,00 (.00)

i.s.

0,02 (.01)

i.s.

-0,05 (-.05)

.000

Na

2 370

2 370

2 369

b = ustandardiserte, (B) = standardiserte koeffisienter. i.s. = ikke signifikant (p³ .05). a Lavest N er rapportert. N varierer svært lite mellom de tre analysene.

Vi ser av tabell 2 at noen av sammenhengene i tabell 1 blir bekreftet i den longitudinelle analysen. En endring i retning av å svare at naturen er mer viktig enn før, er relatert til en økning i positive følelser. Relasjonen består etter kontroll for endring i utendørs aktivitet og svarstil. Det samme gjelder den svake sammenhengen mellom negative følelser og utendørs aktivitet. Som vi så i tabell 1, er det usikkert om negative følelser påvirkes av naturkjærlighet. Men påvirkning av utendørs aktivitet på negative følelser er mer konsistent. Tilfredshet er bare svakt relatert til forklaringsvariablene. Den longitudinelle analysen viser en svak økning i tilfredshet hos personer som i større grad enn tidligere vil savne natur hvis tvunget til å flytte, men ellers ingen relasjon til de andre forklaringsvariablene.

For å analysere betydningen av helse og demografiske kjennetegn, bl.a. klassetilhørighet, for disse sammenhengene, foretok vi analyser av interaksjoner mellom disse faktorene og endring i forklaringsvariablene (ikke presentert). Analysene viser ingen signifikante interaksjoner, med unntak av at sammenhengen mellom endring i naturbruk og endring i tilfredshet er sterkere for personer med høy utdanning (p = .040). Personer med høy utdanning viser en svak tendens til økt (redusert) tilfredshet hvis de har begynt å bruke naturen mer (mindre), mens en slik sammenheng ikke gjelder for personer med lav utdanning. Vi finner ingen interaksjon med inntekt. Utdanning, og ikke inntekt, er altså den klassevariabelen som har relevans for betydningen av friluftsliv.

La oss oppsummere resultatene. Innledningsvis fremsatte vi to hypoteser, om at kjærlighet til natur og bruk av natur er assosiert med livskvalitet. Resultatene gir en svak støtte til disse hypotesene. Noen av analysene viser ingen sammenheng, andre en svak sammenheng i forventet retning, og ingen av analysene viste en sammenheng i motsatt retning – dvs. at økt naturkjærlighet eller naturbruk er relatert til redusert livskvalitet. Analysene gir ikke svar på årsaksretning, men det er sannsynlig at årsakssammenhengen går begge veier. Trolig er det både slik at naturkjærlighet og naturbruk kan styrke det psykiske velværet, og at psykisk velvære øker sannsynligheten for at en bruker og verdsetter naturen.

Oppsummering og diskusjon

I denne artikkelen ser vi på sammenhengen mellom naturtilknytning og livskvalitet. Livskvalitet er her definert som subjektivt velvære, og målt ved tilfredshet med livet, positive følelser og negative følelser. Naturtilknytning er målt ved tre spørsmål, to spørsmål som belyser kjærlighet til natur (verdsetting av natur og savn av natur hvis man må flytte) og ett spørsmål om bruk av natur. Er det slik at aktiv bruk av naturen er relatert til økt livskvalitet? Gjør opphold i natur oss gladere og mindre bekymret? Er det riktig at kjærlighet til natur gir oss høyere livskvalitet? Gjør det oss mer fornøyd med livet, og gir det oss flere positive og færre negative opplevelser? Vi er også opptatt av om naturkjærlighet har en selvstendig sammenheng med velvære, uavhengig av om man er mye ute i naturen eller ikke. For å belyse disse problemstillingene har vi brukt nyere norske tverrsnitts- og paneldata fra NorLAG/LOGG-undersøkelsene.

La oss først se på resultatene fra tverrsnittsanalysene. Her benyttes data fra omlag 10 000 personer som ble intervjuet i 2007–2008. Analysene viser, for alle tre forklaringsvariablene, en sammenheng med livskvalitet. De som sier at natur og friluftsliv er svært viktig for dem, de som vil savne naturen på stedet de bor hvis de må flytte, og de som deltar mye i utendørs aktivitet, er mer fornøyd med livet, har hatt flere positive opplevelser (de er mer oppglødd, inspirert, interessert) og har hatt færre negative opplevelser (de har vært mindre bekymret, nervøs, redd) de siste to ukene, enn de som ikke gir disse svarene.

Korrelasjonene mellom det å verdsette og savne natur og livskvalitetsvariablene er svake, det store utvalget tatt i betraktning, men alle er signifikante, selv om de blir noe svekket etter kontroll for vanlige bakgrunnsvariabler og utendørs aktivitet. Naturkjærlighet synes altså å ha en selvstendig sammenheng med livskvalitet, som ikke bare skyldes helsebringende effekter av utendørs aktivitet. Derimot har det stor betydning om vi også justerer for svarstil. Når vi justerer for tendens til å verdsette og savne mange livsområder (ikke bare natur), reduseres betydningen av naturkjærlighet for livskvalitet. Videre finner vi at å bruke naturen aktivt, ved å delta i mye utendørs aktivitet, også er relatert til mer tilfredshet og flere positive og færre negative opplevelser. Sammenhengene reduseres når vi justerer for helse, og særlig når vi justerer for hyppig aktivitet også på andre områder. At aktive naturbrukere gjennomsnittlig er noe lykkeligere enn andre, kan dels handle om helsebringende deltakelse i friluftsliv, men også om at naturbrukere ofte er engasjert på mange områder (de er generelt aktive mennesker).

Sammenhengene mellom naturvariablene og livskvalitetsmålene er stabile på tvers av kjønn, alder, utdanning, inntekt og samlivsstatus. Kort oppsummert vil vi si at de som gir uttrykk for kjærlighet til natur og som ofte er ute i naturen, har noe høyere livskvalitet enn andre. Men hvilken vei påvirkningen går, gir denne analysen ikke svar på.

Vi kommer nærmere et slikt svar når vi ser på resultater fra panelanalysene. Disse omfatter svar fra vel 2400 respondenter som ble intervjuet både i 2002/2003 og 2007/2008. Panelanalysene kontrollerer for stabile trekk ved personer, som svarstil og personlighet, og dermed for mulige seleksjonsmekanismer (for eksempel om mer optimistiske og utadvendte personer har større sannsynlighet enn andre både for å bruke naturen og for å ha høy livskvalitet).

Endringsanalysene bekrefter noen av funnene fra tverrsnittsanalysene, men sammenhengene er betydelig svakere. Vi finner sammenhenger i forventet retning, ved at de som er blitt mer glad i naturen over en femårsperiode, også er blitt mer fornøyd med livet og/eller har fått flere positive og færre negative opplevelser. Men endringene er små, og ikke alle er statistisk signifikante. Vi merker oss spesielt at vi finner signifikante sammenhenger mellom økt verdsetting av natur og økning i positive følelser (økning i engasjement, begeistring, se definisjon under Materiale og metode). En økt tilbøyelighet til å ville savne natur hvis en må flytte, er svakt signifikant relatert til økt tilfredshet, også etter kontroll. Når det gjelder økt bruk av natur, har dette en signifikant sammenheng kun med reduksjon i negative følelser, og sammenhengen er meget svak. Påvirkningen av utendørs aktivitet på negative følelser er konsistent i tverrsnitts- og panelanalysene. Dette kan handle om at slik aktivitet har gunstige helseeffekter, som igjen reduserer emosjonelt ubehag (stress, bekymring). Dette er i tråd med hva tidligere forskning har vist.

Igjen finner vi at sammenhengene er stabile på tvers av grupper. Vi finner bare en signifikant interaksjon, som viser en særlig positiv sammenheng mellom økt bruk av natur og økt tilfredshet for de med høy utdanning. Vi finner ingen interaksjon mellom inntekt og økt bruk av natur. Dette styrker den konklusjon at utdanning, og ikke inntekt, er den klassevariabelen som har betydning i denne sammenhengen. Men vi må regne med at det er mange andre variasjoner mellom mennesker som vi ikke har informasjon om eller ikke har testet for, som kan ha betydning både for naturkjærlighet og friluftsliv og for livskvalitet. Naturen kan være en gledeskilde for noen, men ikke for andre, på samme måten som musikk og andre estetiske opplevelser er en gledeskilde for noen og ikke for andre.

Hvorfor er naturen en gledeskilde for noen nordmenn? Og hvorfor bare for noen? Biofiliahypotesen, som vi omtalte i innledningen, sier at vi har et biologisk behov for natur på samme måte som vi har et behov for kontakt med andre mennesker, og at vi lider når behovet ikke tilfredsstilles. Det er mulig at dette behovet opp gjennom vår arts utvikling, eller under kulturell påvirkning, er blitt svekket, – for noen, men ikke for alle. Andre behov vil også gjøre seg gjeldende, kanskje særlig behovet for nær kontakt med andre mennesker. Når tilfredsstillelsen av de forskjellige behov kommer i konflikt med hverandre, kan noen behov få overtaket og fortrenge de andre. En annen mulig grunn til at emosjonell tilknytning til naturen synes å ha en gunstig innvirkning på humør, stress og bekymring, kan være at tilknytningen bidrar til å tilfredsstille andre psykologiske behov, som behovet for ro, restitusjon, kontemplasjon, tilhørighet, trygghet, stimulering og mening. For noen kan naturen være en viktig kilde til å dekke slike behov, for andre tilfredsstilles de like gjerne gjennom andre aktiviteter eller engasjement.

Vi finner både i tverrsnitts- og panelanalysene at sammenhengene vi studerer blir svekket når vi kontrollerer for (endring i) svarstil, dvs. å svare at mange livsområder er «svært viktige» (ikke bare natur og friluftsliv), at en vil savne mange ulike sider ved stedet der en bor hvis en må flytte (ikke bare naturen), eller at en ofte er aktiv på flere områder (ikke bare i naturen). Dette kan forstås slik at tendensen til å bruke ekstreme svarkategorier representerer en målefeil, og at det ikke ligger en reell verdsetting av eller kjærlighet til natur og friluftsliv bak svaret. En alternativ tolkning er at denne tendensen representerer et personlighetstrekk, en tendens til å engasjere seg i mange forhold, at det er mye som har verdi i personens liv. Resultatene kan forstås slik at vi har funnet en av årsakene til at noen personer både er mer fornøyd/oftere glad og setter større pris på natur enn andre. At personlighetstrekk forsterker sammenhenger mellom naturtilknytning og livskvalitet, antydes også ved at panelanalysene finner svakere sammenhenger enn tverrsnittsanalysene. Panelanalysene kontrollerer for, eller tar bort effekten av, at visse personlighetstrekk gjør det mer sannsynlig både at folk verdsetter og bruker naturen og har høy livskvalitet.

Vårt funn om svak sammenheng mellom utendørs aktivitet og livskvalitet (sammenheng bare med redusert negativ affekt) er interessant, i lys av friluftslivsforskning i regi av Miljødepartementet og Folkehelsa. Det kan se ut til at friluftsliv reduserer stress og bekymring, men ikke øker tilfredshet eller glede og begeistring. Det er påfallende hvor svake disse sammenhengene synes å være. Det er et tydelig behov for mer forskning på temaet. Spesielt kan det være interessant å utforske forskjeller i relasjoner knyttet til forskjeller mellom de tre målvariablene vi har brukt. Hvorfor er naturkjærlighet sterkere relatert til positive følelser (bl.a. begeistring) enn til tilfredshet med livet? Hvorfor er naturbruk (utendørs aktivitet) knyttet til reduksjon i negative følelser, men ikke til positive følelser og tilfredshet?

Som nevnt er våre analyser basert på et stort utvalg, men det er stort frafall, som trolig er selektivt, og det er vanskelig å vurdere hvilken betydning dette har for generaliserbarheten av våre funn. Det er også usikkerhet knyttet til våre mål på naturkjærlighet, om de er tilstrekkelig valide til å gi holdbare konklusjoner. Disse svakhetene og usikkerhetene ved studien betyr at våre konklusjoner blir tentative og bør studeres videre fra andre innfallsvinkler. Vi trenger forskning der mer omfattende mål på naturkjærlighet blir utprøvd.

Vi åpnet med Hessens spørsmål: «Natur – Hva skal vi med den?». Vi har forsøkt å bidra med et svar basert på opplysninger fra 10 000 nordmenn i alderen 18–79 år. Vi har svart at for noen nordmenn er naturen en gledeskilde. Kort sagt fant vi i våre data en svak sammenheng mellom det å sette pris på og å oppholde seg i naturen på den ene siden og høy livskvalitet på den andre siden.

Om artikkelen

Takk til Jon Haakon Hustad og Tordis Korvald for verdifull hjelp med litteratursøk og til Ivar Lima og Morten Blekesaune (alle NOVA) for nyttige kommentarer underveis i arbeidet!

Litteratur

Allison, P. D. (1990). Change scores as dependent variables in regression analysis. Sociological Methodology, 20, 93–114.

Berg, N. G. & Lysgård, H. K. (2004). Ruralitet og urbanitet – bygd og by. I N. G. Berg, B. Dahle, H. K. Lysgård & A. Løfgren (red.), Mennesker, steder og regionale endringer. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Bjørshol, E., Høstmark, M. & Lagerstrøm, B. O. (2010). Livsløp, generasjon og kjønn. LOGG 2007 Dokumentasjonsrapport. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Brunborg, H., Slagsvold, B. & Lappegård, T. (2009). LOGG 2007 – en stor undersøkelse om livsløp, generasjon og kjønn. Samfunnsspeilet, 1, 2–8.

Clench-Aas, J., Rognerud, M. & Dalgard, O. S. (2009). Levekårsundersøkelsen 2005. Psykisk helse i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet, rapport 6.

Dahle, G. (2010). Hei, fjell!. I Råd for økofilosofi, Arven og gleden – et festskrift til naturen. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

de Vries, S., Verheij, R. A., Groenewegen, P. P. et al. (2003). Natural environments – healthy environments? Environment and Planning, 4, 1717–1731.

Diener, E., Lucas, R. E., Schimmack, U. & Helliwell, J. F. (2009). Well-Being for Public Policy. Oxford: Oxford University Press.

ESS (2007). Data fra European Social Survey 2007. Lastet ned fra Europeansocialsurvey.org.

Folkehelseinstituttet (2009). Friluftsliv og naturkontakt. Oslo: Rapport C.2.

Faarlund, N. (1987). La naturen leve. I T. Ydegaard (red.), Om å gripe fjellet – og bli grepet av fjellet. Nordisk Forum for Vejledning i Natur- og Friluftsliv.

Grinde, B. (2009). Biophilia: Does visual contact with nature impact on health and well-being? International Journal of Environmental Research and Public Health, 6, 2332–2343.

Hansen, T. (2010). Subjective well-being in the second half of life: The influence of family and household resources. Dissertation. Oslo: University of Oslo, Faculty of Medicine.

Hartig, T., Evans, G. W. & Jammer, L. D. (2003). Tracking restoration in natural and urban field settings. Journal of Environmental Psychology, 23, 109–123.

Haukeland, P. I. (2008). Dyp glede. Oslo: Flux forlag.

Hellevik, O. (2008). Jakten på den norske lykken. Oslo: Universitetsforlaget.

Helvik, A.-S. (2009, 25. september). Intervju. Hamar Arbeiderblad.

Hessen, D. O. (2008). Natur – Hva skal vi med den?. Oslo: Gyldendal.

Johnson, D. (2005). Two-wave panel analysis: Comparing statistical methods for studying the effects of transitions. Journal of Marriage and the Family, 67(4), 1061–1075.

Kellert, S. R. (1993). The biological basis for human values of nature. I S. R. Kellert & E. O. Wilson (red.), The Biophilia Hypothesis. Washington: Island Press.

Kweon, B.-S., Ulrich, R. S., Walker, V. D. et al. (2008). Anger and stress: The role of landscape posters in an office setting. Environment and Behavior, 40, 355–381.

Laumann, K. (2004). Restorative and Stress-Reducing Effects of Natural Environments. Doktoravhandling. Bergen: Psykologisk institutt, UiB.

Mastekaasa, A. (1994). Familie og ekteskap som beskyttelse. Durkheims teorier i lys av senere forskning. Tidsskrift for samfunnsforskning, 35, 30–49.

Mastekaasa, A., Moum, T., Næss, S. og Sørensen, T. (1988). Livskvalitetsforskning. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, Rapport 88/6.

Miljøverndepartementet (2000–2001). Friluftsliv – Ein veg til høgare livskvalitet. Oslo: St.meld. nr. 39.

Miljøverndepartementet (2009). Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse. Oslo: Nordisk Ministerråd.

Moore, E. O. (1981). A prison environment’s effect on health care service demands. Journal of Environmental Systems, 1, 17–34.

Morris, N. (2003). Health, Well-Being and Open Space. Literature Review. Edinburgh: Edinburgh College of Art.

Normann, T. M. (2009). Mest familie- og nabokontakt på bygda. Samfunnsspeilet, 5–6, 114–123.

Næss, S., Moum, T. & Eriksen, J. (2011). Livskvalitet – Forskning om det gode liv. Oslo: Fagbokforlaget.

Pavot, W., Diener, E., Colvin, C. R. & Sandvik, E. (1991). Further validation of the Satisfaction With Life Scale: Evidence for the cross-method convergence of well-being. Journal of Personality Assessment, 57, 149–161.

Radloff, L. S. (1977). The CES-D scale: A self-report depression scale for research in the general population. Applied Psychological Measurements, 1, 385–401.

Råd for økofilosofi (2010). Arven og gleden – et festskrift til naturen. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Sjong, M.-L. (1990). Friluftsliv i behandlingen av belastede grupper. Komiteen for miljøvern. Universitetet i Trondheim.

Skog, O. J. (2004). Å forklare sosiale fenomener. En regresjonsbasert tilnærming. Revidert og utvidet utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Slagsvold, B., Claussen, S. E. & Hansen, T. (2006). Mental helse, livskvalitet og lokalmiljø-kontekstuell variasjon. I B. Slagsvold & S. O. Daatland (red.), Eldre år, lokale variasjoner. Oslo: NOVA-rapport 15/06.

Sugiyama, T. & Thompson, C. W. (2006). Environmental support for outdoor activities and older people’s quality of life. Journal of Housing for the Elderly, 19(3), 167–185.

Tellnes, G. (2003). Samspillet Natur–Kultur–Helse. NaKuHel-konseptet i teori og praksis. Oslo: Unipub.

Ulrich, R. S. (1979). Visual Landscapes and Psychological Well-Being. Landscape Research, 4(1), 17–23.

Ulrich, R. S. (1981). Natural versus Urban Scenes: Some Psychophysiological Effects. Environment and Behavior, 13, 523–556.

Ulrich, R. S. (1986). Human responses to vegetations and landscapes. Landscape and Urban Planning, 13, 29–44.

Ulrich, R. S. (1993). Biophilia, Biophobia and Natural landscapes. I S. R. Kellert & E. O. Wilson (red.), The Biophilia Hypotheses. Washington: Island Press.

van den Berg, A., Hartig, T. & Staats, H. (2007). Preference for nature in urbanized societies: Stress, restoration and pursuit of sustainability. Journal of Social Issues, 63(1), 79–96.

Vemuri, A. W. & Costanza, R. (2006). The role of human, social, built, and natural capital in explaining life satisfaction at the country level: Toward a national well-being index (NWI). Sociological Economics, 58, 119–133.

Watson, D., Clark, L. A. & Tellegen, A. (1988). Development and validation of brief measures of positive and negative affect: The PANAS Scales. Journal of Personality and Social Psychology, 54, 1063–1070.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon