Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Demokrati som policy – Kommunale tiltak for økt politisk deltakelse



jacob.aars@uni.no

AARS, JACOB. Dr.polit. i administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen 1998. Forsker ved Uni Rokkansenteret (tidligere SEFOS) siden 1992.

  • Side: 386-405
  • Publisert på Idunn: 2012-11-18

DEMOKRATI SOM POLICY – Kommunale tiltak for økt politisk deltakelse

Utgangspunktet for denne artikkelen har vært fremveksten av et nytt offentlig policyområde: Demokratipolitikk. Hovedspørsmålet dreier seg om lokale myndigheters tiltak for å styrke deltakelse i kommunene: Hvilke forhold kan bidra til å forklare variasjoner i kommunenes reforminnsats innenfor demokratiområdet? Det formuleres tre hypoteser: Én antakelse er at demokratiarbeidet i kommunene er motivert ut fra deltakelsessituasjonen i kommunen, det vil si at politikken er behovsgenerert. En annen antakelse er at kommuner med et sterkt ressursgrunnlag vil gjennomføre flest tiltak. Demokratipolitikken er med andre ord generert ut fra ressurser. En tredje antakelse er at noen kommuner generelt er mer aktive enn andre når det gjelder å gjennomføre organisasjonsendringer, tiltak eller prosjekter. Dette dreier seg om endringsdisposisjon. Verken deltakelsen ved siste lokalvalg eller deltakelsesutviklingen over tid hadde noen effekt på kommunenes demokratiinnsats. Behovshypotesen blir derfor avvist. Ressurshypotesen får en viss støtte ettersom de større kommunene er mer aktive enn de små. Men det er den generelle endringsdisposisjonen hos kommunene som i størst grad forklarer innsatsen på demokratifeltet: Kommuner som i stor grad har gjennomført målstyring, markedstilpasning og er endringsvillige, er samtidig mer tilbøyelige til å gjennomføre tiltak for demokratisk fornyelse.

Nøkkelord: lokaldemokrati, offentlig demokratipolitikk, kommunal reformaktivitet

DEMOCRACY AS POLICY: LOKAL GOVERNMENT INITIATIVES FOR ENHANCING POLITICAL PARTICIPATION

This article focuses on democratic renewal as a new policy field for local government. The main research question concerns local authority initiatives for enhancing public participation locally: What factors explain the variation in local authority reform within the field of democracy? Three hypotheses are formulated: It is assumed that the scope of reform is determined, first, by needs, second, by resources and, third, by reform disposition. Neither turnout levels at the most recent elections nor local trends in turnout had any effect on the scope of democratic renewal. The needs hypothesis is therefore rejected. The resource hypothesis receives some support since larger municipalities tend to be more active than smaller ones. However, general reform disposition clearly exhibits the strongest effect. Hence, local authorities that are active public management modernisers (by implementing management by objectives, marketisation, and general administrative reorganisation) are those more likely to apply measures that enhance participation.

Keywords: local democracy, democratic renewal, local reform activity
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon